Spettefuglar, Piciformes, er ein biologisk orden av små til mellomstore fuglar som hovudsakleg har leveområde i skog. Den mest kjente av desse er spettefamilien som inkluderer hakkespettar og nære slektningar. Piciformes inneheld nærare 360 artar i om lag 50 slekter i sju familiar, kor spettefamilien samlar over halvparten av artane.[1]
I hovudregelen er Piciformes insektetarar, med unnatak for skjeggfuglar og tukanar som et frukt for det meste, og voksetarar som er heilt unike blant fuglar fordi dei er i stand til å fordøye bivoks, sjølv om hovuddietten også hos voksetarar er insekt. Nesten alle Piciformes har papegøyeliknande zygotisk fot - to tær framover og to bakover, ei ordning som gjev openberre føremonar for fuglar som nyttar mykje tid på trestammar. Eit unnatak er nokre få artar av tretåa hakkespettar. Fuglane i Piciformes har ikkje dun nokon gong, berre ekte fjør. Dei varierer i storleik frå malaypikulett på 8 centimeter i lengd, og vekt på 7 gram, til gulnebbtukan på 61 cm og 500 gram. Alle hekkar i holrom og får ungar som er lite utvikla ved klekking.
Jakamarar og dovenfuglar er sett inn i sin eigen distinkte orden Galbuliformes,[1] men mange handsamar dei to familiane som ein underorden av Piciformes, og likestilla med underordenen Pica som samlar skjeggfuglar, tukanar, voksetarar og spettefamilien. Tidlegare var det dessutan semje om å handsame alle skjeggfuglar som ein familie.[2] Men dette viste seg å vere parafyletisk med omsyn til tukanane. Derfor har autoritetar i systematikk skilt ut dei asiatiske skjeggfuglane til ein ny familie Megalaimidae og dei afrikanske til Lybiidae.
Familiar av spettefuglar i rekkjefølgje etter Clementslista versjon 6.6 frå august 2011[1]
Spettefuglar, Piciformes, er ein biologisk orden av små til mellomstore fuglar som hovudsakleg har leveområde i skog. Den mest kjente av desse er spettefamilien som inkluderer hakkespettar og nære slektningar. Piciformes inneheld nærare 360 artar i om lag 50 slekter i sju familiar, kor spettefamilien samlar over halvparten av artane.
I hovudregelen er Piciformes insektetarar, med unnatak for skjeggfuglar og tukanar som et frukt for det meste, og voksetarar som er heilt unike blant fuglar fordi dei er i stand til å fordøye bivoks, sjølv om hovuddietten også hos voksetarar er insekt. Nesten alle Piciformes har papegøyeliknande zygotisk fot - to tær framover og to bakover, ei ordning som gjev openberre føremonar for fuglar som nyttar mykje tid på trestammar. Eit unnatak er nokre få artar av tretåa hakkespettar. Fuglane i Piciformes har ikkje dun nokon gong, berre ekte fjør. Dei varierer i storleik frå malaypikulett på 8 centimeter i lengd, og vekt på 7 gram, til gulnebbtukan på 61 cm og 500 gram. Alle hekkar i holrom og får ungar som er lite utvikla ved klekking.
Spettefugler (Piciformes) er en orden av primært trelevende fugler. Gruppa består av cirka 467–484 arter, fordelt i ni familier. Søstergruppen er råkefugler (Coraciformes). Årsaken til det usikre antallet skyldes spettefamilien (Picidae), der antallet arter og slektsforholdene dem imellom fortsatt ikke er godt nok avklart.
Spettefuglene er hovedsakelig insektetere, selv om vokseterne også kan utnytte bivoks og tukanene primært er frugivore. Nesten alle artene har korte ekstremiteter med føtter som har to tær (2. og 3. tå) som peker framover og to tær (1. og 4. tå) som peker bakover - såkalt zygodactyly, en evolusjonær adapsjon som har åpenbare fordeler når mesteparten av livet tilbringes i trærne. Zygodactyly gjør artene til ypperlige klatrere. Alle spettefuglene, men unntak for artene i jakamarfamilien, mangler dun i alle stadier av livet, også når de er nyklekte.
Spettefuglene varierer i størrelse, fra den vesle malaypikuletten (Sasia abnormis) som måler cirka 9 cm og veier omkring 7,2–12 g,[1] til tocotucanen (Ramphastos toco) som måler cirka 55–61 cm og veier omkring 500–860 g.[2]
Jakamarer og dovenfugler behandles ofte i den separate ordenen Galbuliformes, men dette savner allmenn aksept. DNA-analyser viser et de danner en egen evolusjonær utviklingslinje, men de fleste regner denne linjen som en delgruppe av spettefugler. De andre familiene danner en monofyletisk gruppe, men slektskapet mellom skjeggfugler og tukaner er ikke fullt klarlagt og det virker som om de afrikanske og asiatiske skjeggfuglene utgjør distinkte evolusjonær linjer. Det samme gjelder for tukanskjeggfuglene. Spettene og vokseterne er søsterfamilier, og de to familiene som er nærmest beslektet med hverandre.
Det hersker noe uenighet om inndelingen av enkelte familier i denne gruppen. Generelt følger inndelingen under HBW Alive og BirdLife International, i henhold til del Hoyo & Collar (2014),[3] men spettefamilien følger Taxonomy in Flux og er i henhold til Boyd (2017).[4] Dette siden Boyd har inkludert mer oppdatert forskning i sin oversikt. Det fører imidlertid til at antallet arter varierer noe i spettefamilien, som fortsatt må påregne nye endringer framover. Spettefamilien omhandler omkring halvpartene av artene og er den mest tallrike og komplekse familien blant spettefuglene. Boyd hevder den har færre arter, men flere slekter enn hva del Hoyo & Collar hevder.
Norske navn på gruppene følger Norsk navnekomité for fugl og er i henhold til Syvertsen et al. (2008).[5] Beskrivelser i parentes er ikke offisielle gruppenavn.
Spettefugler (Piciformes) er en orden av primært trelevende fugler. Gruppa består av cirka 467–484 arter, fordelt i ni familier. Søstergruppen er råkefugler (Coraciformes). Årsaken til det usikre antallet skyldes spettefamilien (Picidae), der antallet arter og slektsforholdene dem imellom fortsatt ikke er godt nok avklart.
