Sembrafuru (Pinus cembra) er eit rettstamma eviggrønt nåletre av furufamilien. Treet har lange nåler som sit i buntar på fem. Treet er naturleg utbreidd i to område; i dei sveitsiske Alpane og Karpatane (var. helvetiva) og i Aust-Russland og Sibir (var. sibirica). Denne sistnemnde er av somme botanikarar rekna som ein eigen art, Pinus sibirica. Båe variasjonar er planta og forvilla mange stader i Noreg.
Sembrafurua har stor, eggforma eller søyleforma krone. Ho framstår som eit fyldig og vakkert tre, og er mykje bruka som park- og hagetre.
Nålene er 7-9 cm lange, mjuke og glinsande mørkgrøna med fine kvite striper på undersida.
Unge konglar er mørkt purpurfarga, mogne konglar er raudbrune, butt eggforma og om lag 8 cm lange. Frøa sit i konglane til konglane har ramla ned frå treet. Frøa er store, nesten som små hasselnøtter. Sembrafuru kan bli mellom 500 og 1000 år gamal.[treng kjelde]
I Sibir vert sembrafurua opptil 40 m høg; i Alpane knapt halvparten.
Sembrafurua er hardfør, ho kan vakse heilt inn mot isbrear. Ho set moderate krav til jordbotnen. Ho veks gjerne på leirhaldig jord, men kan òg vakse på myr. Småtre toler noko skygge, medan fullvaksne tre treng fullt lys.
Hjortevilt beitar gjerne på baret og barken av unge tre. Fuglar og gnagarar et gjerne dei næringsrike frøa. Fuglar kan spreie ta med seg konglar og slik hjelpe til med å spreie frøa.
Veden er mjuk, men varig. I Sveits vert han helst bruka til innvendig panel og møblar.
Sembrafururfrø er næringsrike, og under pomorhandelen vart cembrafrø hausta i Sibir selde under namnet russenøtter. Frøa vert også brukte til å smaksetta brennevin (snaps).
Baret vert bruka som pyntegrønt. Treet vert planta som parktre. I Noreg er det berre forsøksvis planta som skogbrukstre.
Wikimedia Commons har multimedia som gjeld: Sembrafuru Sembrafuru (Pinus cembra) er eit rettstamma eviggrønt nåletre av furufamilien. Treet har lange nåler som sit i buntar på fem. Treet er naturleg utbreidd i to område; i dei sveitsiske Alpane og Karpatane (var. helvetiva) og i Aust-Russland og Sibir (var. sibirica). Denne sistnemnde er av somme botanikarar rekna som ein eigen art, Pinus sibirica. Båe variasjonar er planta og forvilla mange stader i Noreg.
Sembrafuru (Pinus cembra) er en furuart. Den tilhører underslekten Strobus, som hovedsakelig er utbredt i Nord-Amerika.
Arten vokser i Karpatene og i Alpene. I Norge trives sembrafuru i lavlandet nord til Troms. Den er plantet og sprer seg lite.
Arten blir inntil 35 meter høy og vokser typisk på 1.200-2.300 meters høyde, opp til tregrensen. Stammen kan nå en diameter på opptil 1,5 meter.
Bladene (nålene) sitter i grupper på fem per stilk, og er inntil 5-9 cm lange. De opptil 8 cm lange konglene har frø som spres med vanlig nøttekråke. Trevirket er robust mot soppangrep.
Arten tåler inntil −50 °C, og er en populær hage- og parkart i Alpene. Den har kongler og kvae som kan brukes som tilsetning ved produksjon av brennevin (snaps).
Sibirfuru (Pinus sibirica) er tidligere blitt oppfattet som en underart av sembrafuru og finnes forvillet i Norge. Den sprer seg med sibirnøttekråken.[1]
Denne botanikkrelaterte artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den. Sembrafuru (Pinus cembra) er en furuart. Den tilhører underslekten Strobus, som hovedsakelig er utbredt i Nord-Amerika.
Arten vokser i Karpatene og i Alpene. I Norge trives sembrafuru i lavlandet nord til Troms. Den er plantet og sprer seg lite.
Arten blir inntil 35 meter høy og vokser typisk på 1.200-2.300 meters høyde, opp til tregrensen. Stammen kan nå en diameter på opptil 1,5 meter.
Bladene (nålene) sitter i grupper på fem per stilk, og er inntil 5-9 cm lange. De opptil 8 cm lange konglene har frø som spres med vanlig nøttekråke. Trevirket er robust mot soppangrep.
Arten tåler inntil −50 °C, og er en populær hage- og parkart i Alpene. Den har kongler og kvae som kan brukes som tilsetning ved produksjon av brennevin (snaps).
Sibirfuru (Pinus sibirica) er tidligere blitt oppfattet som en underart av sembrafuru og finnes forvillet i Norge. Den sprer seg med sibirnøttekråken.
