Flodhestar er partåa hovdyr som lever store delar av livet i vatn og sumpområde. Det finst to nolevande artar, flodhest (Hippopotamus amphibius) og dvergflodhest (Choeropsis liberiensis), fordelt på kvar si slekt. Ein kjenner også til fleire utdøydde artar. Flodhestar fanst tidlegare over store delar av Afrika, Asia og Europa, men i dag lever ville flodhestar berre i Afrika sør for Sahara.
Flodhestar er kraftige, tjukkhuda og nesten hårlause dyr som lever i elver, sjøar og sumper. Dei er kjenneteikna av korte bein, store hovud og veldige kjevar. Dei er planteetarar, men store flodhestar kan vera svært aggressive og kan drepa menneske.
Medan flodhest har fått namn etter hestar minner dei fysisk meir om grisar. Blant andre pattedyr er dei likevel nærast i slekt med kvalar.
Systematikken og taksonomien under for utdøydde og nolevande artar følgjer hovudsakleg Boisserie (2005).
Flodhestar er partåa hovdyr som lever store delar av livet i vatn og sumpområde. Det finst to nolevande artar, flodhest (Hippopotamus amphibius) og dvergflodhest (Choeropsis liberiensis), fordelt på kvar si slekt. Ein kjenner også til fleire utdøydde artar. Flodhestar fanst tidlegare over store delar av Afrika, Asia og Europa, men i dag lever ville flodhestar berre i Afrika sør for Sahara.
Flodhester er partåede hovdyr som har to slekter og to arter, vanlig flodhest (Hippopotamus amphibius) og dvergflodhest (Choeropsis liberiensis). Flere utdødde arter er også kjent, som Hippopotamus madagascariensis.
Flodhesten er et kjempemessig, tykkhudet og nesten ubehåret dyr som holder til i floder, sjøer og sumper. Styrken i den store flodhestens kjever og tenner er så stor at den kan bite gjennom en krokodilles panser. Den er kjent for sine korte ben, sine veldige kjever og sitt store hode, som sies å veie opp i mot et tonn. Dvergflodhesten er et nokså lite dyr med noe lengre ben. Den store flodhesten er et flokkdyr, mens den lille flodhesten er mer enslig.
Til tross for flodhestens korte lemmer og enorme størrelse, er den hurtig. Det har blitt antydet at toppfarten er omkring 48 km/t, men det har ikke blitt dokumentert. R. T. Bakker hevdet i 1975 at toppfarten er 25 km/t,[1] men han kunne ikke gi noen referanser og oppførte derfor kilden som «ukjent».
Flodhester er fryktinngytende dyr som fra tid til annen angriper og dreper mennesker, anslagsvis omkring 200–300 årlig. Faktisk er det bare tiger (600–800), løve (300–500), leopard (cirka 400) og elefant (200–500) som overgår flodhesten blant pattedyrene i antallet menneskedrap per år.[2] De er kjent for å holde seg i vann det meste av dagen mens de om natten går opp på land og beiter. I dyrehager blir de i stor grad matet med frukt.
Hippopotamidae
.jpg){kind=small}
Denne zoologirelaterte artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den. Flodhester er partåede hovdyr som har to slekter og to arter, vanlig flodhest (Hippopotamus amphibius) og dvergflodhest (Choeropsis liberiensis). Flere utdødde arter er også kjent, som Hippopotamus madagascariensis.
Flodhesten er et kjempemessig, tykkhudet og nesten ubehåret dyr som holder til i floder, sjøer og sumper. Styrken i den store flodhestens kjever og tenner er så stor at den kan bite gjennom en krokodilles panser. Den er kjent for sine korte ben, sine veldige kjever og sitt store hode, som sies å veie opp i mot et tonn. Dvergflodhesten er et nokså lite dyr med noe lengre ben. Den store flodhesten er et flokkdyr, mens den lille flodhesten er mer enslig.
Til tross for flodhestens korte lemmer og enorme størrelse, er den hurtig. Det har blitt antydet at toppfarten er omkring 48 km/t, men det har ikke blitt dokumentert. R. T. Bakker hevdet i 1975 at toppfarten er 25 km/t, men han kunne ikke gi noen referanser og oppførte derfor kilden som «ukjent».
Flodhester er fryktinngytende dyr som fra tid til annen angriper og dreper mennesker, anslagsvis omkring 200–300 årlig. Faktisk er det bare tiger (600–800), løve (300–500), leopard (cirka 400) og elefant (200–500) som overgår flodhesten blant pattedyrene i antallet menneskedrap per år. De er kjent for å holde seg i vann det meste av dagen mens de om natten går opp på land og beiter. I dyrehager blir de i stor grad matet med frukt.
