Umbralar (lat. Umbridae) durnabalığıkimilər dəstəsinə aid heyvan fəsiləsi.
Умбра сымалдуулар (лат. Umbridae) — өзөн суудагы майда балыктардын бир тукуму, буларга умбралар (лат. Umbra) уруусу жана кыйла түрү кирет: Америка умбрасы (U. limi), Европа умбрасы (U. krameri), кидик умбра (U. pigmaea) жана башкалар.
Умбра сымалдуулар (лат. Umbridae) — өзөн суудагы майда балыктардын бир тукуму, буларга умбралар (лат. Umbra) уруусу жана кыйла түрү кирет: Америка умбрасы (U. limi), Европа умбрасы (U. krameri), кидик умбра (U. pigmaea) жана башкалар.
Umbridae is a family of fish in the order Esociformes, which contains pike, pickerel, and mudminnows. The single living genus, Umbra, occupies weed-choked freshwater habitats in eastern North America and eastern Europe. While the family traditionally contained the genera Umbra, Novumbra, and Dallia, recent genetic and paleontological research have recovered this grouping as paraphyletic, with Novumbra and Dallia being moved to the family Esocidae.
Umbridae contains three extant species, all within the genus Umbra: Umbra pygmaea, Umbra limi, and Umbra krameri. U. pygmaea can be found across the eastern United States and southeastern Canada. U. limi ranges throughout the Great Lakes region and Mississippi River basin of North America. U. krameri can be found in the Danube and Dniester River basins of Europe.[1] Umbra spp. are most commonly found in the Atlantic coast regions of North America, along the marshy, low-oxygen areas of the Mississippi River, and in similar environments in Europe. All fossil specimens have been recovered from Europe, occupying similar niches to extant species.
Like all esociformes, the extant species of Umbridae are sight-based ambush predators, with umbrids occupying the niche of a bottom-feeding generalist. Diet changes based on seasonal availability, however primarily consists of invertebrates in all extant species. Detritus is also a major stomach content throughout the year as reported in U. pygmaea.[2] During winter months, U. limi has been observed hunting fish.[3] Cannibalism has been observed in at least U. pygmaea.[2]
Umbrids, like Dallia and Novumbra, have an extreme tolerance for hypoxic conditions. Umbra has been observed surviving under ice in particularly cold winters, and has the ability to survive desiccation by burrowing tail-first into mud in times of drought.[4] Umbra can breathe atmospheric air using a modified gas bladder to absorb oxygen.[5]
Umbrids have been present in Europe with fossils of the primitive genus Boltyshia dating back to the Paleocene. Following Boltyshia, fossils of Palaeoesox, another primitive genus, entered the known fossil record in the Middle Eocene. In contrast to Boltyshia, Palaeoesox had a much longer stratigraphical range, surviving until possibly the Late Miocene based on otoliths assigned to the genus, though at least the Middle Miocene based on the presence of body fossils. Palaeoesox overlaps its temporal range with Umbra; the two species coexisted within Europe for at least 10 million years, as fossils of the earliest members of the genus Umbra have been recovered during the latest Oligocene. A single species has been assigned to the genus Proumbra, which was recovered in fossil beds dating to the late Oligocene.[6]
Genetic work has reported that separation of the European and North American species in the genus Umbra occurred roughly at the end of the Late Cretaceous and earliest half of the Paleogene, at the date of 60.57 million years ago with the 95% highest probability density of 39.57-81.75. The cause of the split in the genus coincides with the separation of the European and North American continents.[7]
One of the basalmost genera, Palaeoesox, preserves depressible teeth similar to those of Esox. This trait may have been present in the last common ancestor of Esocidae before the umbrid/esocid split, and is lost today in Umbra, Dallia, and Novumbra.[8]
The following cladogram illustrates the relationship between umbrid genera.
Esociformes UmbridaeUmbridae is a family of fish in the order Esociformes, which contains pike, pickerel, and mudminnows. The single living genus, Umbra, occupies weed-choked freshwater habitats in eastern North America and eastern Europe. While the family traditionally contained the genera Umbra, Novumbra, and Dallia, recent genetic and paleontological research have recovered this grouping as paraphyletic, with Novumbra and Dallia being moved to the family Esocidae.
Los peces del fango son la familia Umbridae de peces de agua dulce, distribuidos por ríos del hemisferios norte, por encima de los 20º de latitud norte.[1] Su nombre procede del latín umbra, que significa sombra, debido al rápido movimiento de este pez pegado al fango del fondo del río, que asemeja una sombra.[2]
La aleta caudal es típicamente redondeada; la línea lateral es muy débil, en algunos casos ausente.[1] Alcanza 33 cm de longitud máxima en el género Dallia.[3]
Algunas especies son usadas en Acuariofilia.[1]
Existen en siete especies en esta familia, agrupadas en los siguientes tres géneros:[4]
Los peces del fango son la familia Umbridae de peces de agua dulce, distribuidos por ríos del hemisferios norte, por encima de los 20º de latitud norte. Su nombre procede del latín umbra, que significa sombra, debido al rápido movimiento de este pez pegado al fango del fondo del río, que asemeja una sombra.
La aleta caudal es típicamente redondeada; la línea lateral es muy débil, en algunos casos ausente. Alcanza 33 cm de longitud máxima en el género Dallia.
Algunas especies son usadas en Acuariofilia.
Umbridae arrain esoziformeen familia da.[1] Familiak 3 genero ditu eta Ipar Hemisferioko ur gezatan bizi dira.
Artikulu hau biologiari buruzko zirriborroa da. Wikipedia lagun dezakezu edukia osatuz. Umbridae arrain esoziformeen familia da. Familiak 3 genero ditu eta Ipar Hemisferioko ur gezatan bizi dira.
Koirakalat (Umbridae) on haukikaloihin kuuluva kalaheimo. Heimon lajit elävät Pohjois-Amerikan, Euroopan ja Aasian koillisosan sisävesissä.
Koirakaloihin kuuluu 3 sukua ja 5–7 lajia. Ne ovat pienehköjä, yleensä noin 10 senttmetrin pituisia kaloja. Suurin laji viuhkakala (Dallia pectoralis) voi kasvaa 33-senttiseksi. Koirakalojen ruumis on pitkulainen, ja pyöreähköt selkä- ja pyrstöevät sijaitsevat ruumiin takaosassa. Myös pyrstöevä on pyöreäkulmainen. Rintaevät voivat olla suurista ja viuhkamaiset tai pienet. Väriltään koirakalat ovat vihertäviä tai kellertävän ruskeita.[1][2][3][4][5]
Varhaisimmat koirakalojen heimon fossiilit on ajoitettu eoseeni- ja oligoseenikaudelle.
Koirakalalajien levinneisyys on hajanainen. Koirakala (Umbra krameri) elää Itä-Euroopassa Tonavan ja Dnestrin vesistöissä. Muita Umbra-suvun lajeja tavataan Yhdysvalloista ja Kanadasta. Dallia-suvun lajit elävät kylmissä vesissä Alaskassa ja Siperiassa. Fossiililöytöjen perusteella koirakalojen levinneisyys on ollut laajempi niin Pohjois-Amerikassa kuin Euroopassakin, mutta syitä lajien paikoittaiseen häviämiseen ei täysin tiedetä. Koirakalalajit elävät sameissa ja mutaisissa vesissä, joissa, puroissa ja soilla ja pystyvät selviytymään myös vähähappisissa olosuhteissa. Ne elävät lähellä pohjaa ja toisinaan myös kaivautuvat siihen. Heimon lajien ravintoa ovat vesihyönteiset.[2][3][4][5]
Koirakalat (Umbridae) on haukikaloihin kuuluva kalaheimo. Heimon lajit elävät Pohjois-Amerikan, Euroopan ja Aasian koillisosan sisävesissä.
Les Umbridae forment une famille de poissons à nageoires rayonnées, qui peuplent les environnements d'eau douce dans les régions tempérées de l'hémisphère nord. Ce sont généralement de petits poissons, avec les plus grandes espèces qui atteignent 33 centimètres de long, mais la plupart mesurant moins de la moitié.
Les Umbridae forment une famille de poissons à nageoires rayonnées, qui peuplent les environnements d'eau douce dans les régions tempérées de l'hémisphère nord. Ce sont généralement de petits poissons, avec les plus grandes espèces qui atteignent 33 centimètres de long, mais la plupart mesurant moins de la moitié.
La famiglia Umbridae comprende 7 specie di pesci d'acqua dolce, appartenenti all'ordine Esociformes.
Queste specie sono diffuse in acque dolci fredde prevalentemente in Nord America e in Siberia, una specie (Umbra krameri) si trova nel bacino idrografico del Danubio.
Gli Umbridi sono pesci dal corpo allungato, con testa grossa e prominente, pinna dorsale arretrata e in generale pinne robuste e arrotondate. La livrea è variabile secondo la specie, ma rimane sui toni bruni atti al mimetismo. Le dimensioni variano dagli 8 ai 33 cm di lunghezza massima, secondo la specie.
Il nome scientifico degli Umbridi deriva dal latino Umbra, ombra, dovuto alla velocità con cui questi pesci bruni si muovono tra le acque fluviali.
Alcune specie sono allevate in acquario d'acqua fredda.
La famiglia è divisa in 3 generi, per un totale di 7 specie ad oggi (2010) classificate.
La famiglia Umbridae comprende 7 specie di pesci d'acqua dolce, appartenenti all'ordine Esociformes.
Umbrinės (lot. Umbridae, angl. Mudminnows, vok. Hundsfische) – žuvų šeima. Dydis – iki 35 cm. Paplitusios šiaurės pusrutulio vandenyse.
Šeimoje yra 3 gentys, 7 rūšys.
Umbrinės (lot. Umbridae, angl. Mudminnows, vok. Hundsfische) – žuvų šeima. Dydis – iki 35 cm. Paplitusios šiaurės pusrutulio vandenyse.
Šeimoje yra 3 gentys, 7 rūšys.
Hondsvissen (Umbridae) vormen een kleine familie van vissen uit de orde van de Snoekachtigen (Esociformes).
De vissen zijn gedrongener dan de grotere vissen van de Snoekachtigen. De kop en romp zijn met grote ronde schubben bedekt. De vissen zijn 8 tot 33 centimeter lang. Vissen uit deze familie hebben een zwemblaas en kunnen ook atmosferische lucht ademen.
Ze voeden zich met kleine ongewervelden als insecten, kreeftachtigen en weekdieren.
Ze worden aangetroffen in Noord-Amerika in Alaska, de staat Washington en het gebied rond de Grote Meren. Ook in de Saint Lawrencerivier en de rivieren die van de Appalachen naar de Atlantische Oceaan stromen. De soort Umbra krameri wordt aangetroffen in Europa.
De vissen leggen hun eieren tussen waterplanten en wortels. Hondsvissen hebben een verschillend aantal chromosomen, 22 tot 78.
Fossiele resten van deze familie stammen uit het Eoceen in Europa en het Oligoceen in Noord-Amerika.
Volgens ITIS[1] en FishBase[2] bestaat de familie uit drie geslachten en 7 soorten:
Bronnen, noten en/of referentiesHondsvissen (Umbridae) vormen een kleine familie van vissen uit de orde van de Snoekachtigen (Esociformes).
Hundefisker (Umbridae) er en familie av ferskvannsfisker.
De minner om sine slektninger gjeddene, men snuten er avrundet og ikke spadeformet. Halefinnen er ikke kløftet, men avrundet, og har bare 20–30 stråler. Dallia blir opptil 33 cm, men de andre artene er mye mindre. Alle hundefisker lever i ferskvann med bløt bunn og mye vegetasjon.
Hundefiskene er disjunkt utbredt i den holarktiske regionen. Slekten Umbra har to arter i det østlige USA og én art i Europa. Novumbra hubbsi finnes bare i delstaten Washington i det vestlige USA. De tre artene i Dallia lever i Alaska, på øyene i Beringhavet og på den russiske Tsjuktsjerhalvøya.
Flere fossile arter er kjent, fra Europa Proumbra irthyshensis (oligocen) og Umbra perpusilla (miocen). I Oregon i USA har en funnet Novumbra oregonensis fra oligocen.
Hundefisker (Umbridae) er en familie av ferskvannsfisker.
De minner om sine slektninger gjeddene, men snuten er avrundet og ikke spadeformet. Halefinnen er ikke kløftet, men avrundet, og har bare 20–30 stråler. Dallia blir opptil 33 cm, men de andre artene er mye mindre. Alle hundefisker lever i ferskvann med bløt bunn og mye vegetasjon.
Hundefiskene er disjunkt utbredt i den holarktiske regionen. Slekten Umbra har to arter i det østlige USA og én art i Europa. Novumbra hubbsi finnes bare i delstaten Washington i det vestlige USA. De tre artene i Dallia lever i Alaska, på øyene i Beringhavet og på den russiske Tsjuktsjerhalvøya.
Flere fossile arter er kjent, fra Europa Proumbra irthyshensis (oligocen) og Umbra perpusilla (miocen). I Oregon i USA har en funnet Novumbra oregonensis fra oligocen.
Multimedia w Wikimedia Commons Muławkowate (Umbridae) – rodzina małych, słodkowodnych ryb szczupakokształtnych (Esociformes).
W wielu akwenach wody słodkiej na półkuli północnej – Ameryka Północna, Europa i Azja. W Polsce, jako gatunki obce, występują muławka bałkańska i muławka wschodnioamerykańska.
Ciało wydłużone, pysk krótki. Żuchwa łączy się z czaszką przed przednią krawędzią oka. Płetwa ogonowa zaokrąglona. W kościach brak komórek kostnych. Liczba promieni w płetwach piersiowych nie sięga 30.
Największe osobniki z rodzaju Dalia dorastają do ok. 30 cm długości. Liczba chromosomów różni się u poszczególnych gatunków i wynosi 22–78.
Rodzaje zaliczane do tej rodziny[2]:
Rodzajem typowym jest Umbra.
Muławkowate (Umbridae) – rodzina małych, słodkowodnych ryb szczupakokształtnych (Esociformes).
Umbridele (Umbridae) sunt o familie de pești mici de apă dulce din ordinul esociformelor, răspândiți în unele părți din emisfera nordică.
Sunt pești mici (7-33 cm), cu corpul alungit. Au o gura mică cu dinți slabi, limba este lipsită de dinți. Botul este scurt sau absent. Înotătoarele dorsală și anală deplasate înapoi în apropierea celei codale. Înotătoarea caudală rotunjită, cu 20-30 raze (8-19 ramificate). Înotătoarea ventrală situată sub sau puțin înaintea începutului înotătoarei dorsale. Linia laterală slab dezvoltă sau absentă. Canalul infraorbital cu trei sau mai puțini pori. 5–8 raze branhiostege. Oasele nazalele absente. Au 32–42 vertebre [1].
Fosilele includ Proumbra din oligocen, în vestul Siberiei, și Novumbra din oligocen, în Oregon.
Familia umbridelor cuprinde 3 genuri și 7 specii:
În apele României și Republicii Moldova trăiește un singur gen cu o singură specie - Țigănușul (Umbra krameri).
Umbridele (Umbridae) sunt o familie de pești mici de apă dulce din ordinul esociformelor, răspândiți în unele părți din emisfera nordică.
Sunt pești mici (7-33 cm), cu corpul alungit. Au o gura mică cu dinți slabi, limba este lipsită de dinți. Botul este scurt sau absent. Înotătoarele dorsală și anală deplasate înapoi în apropierea celei codale. Înotătoarea caudală rotunjită, cu 20-30 raze (8-19 ramificate). Înotătoarea ventrală situată sub sau puțin înaintea începutului înotătoarei dorsale. Linia laterală slab dezvoltă sau absentă. Canalul infraorbital cu trei sau mai puțini pori. 5–8 raze branhiostege. Oasele nazalele absente. Au 32–42 vertebre .
Fosilele includ Proumbra din oligocen, în vestul Siberiei, și Novumbra din oligocen, în Oregon.
Familia umbridelor cuprinde 3 genuri și 7 specii:
Dallia (3 specii) Dallia pectoralis în Alaska și nord-estul Siberiei Dallia admirabilis în nord-estul Siberiei Dallia delicatissima în nord-estul Siberiei Novumbra (o specie) Novumbra hubbsi în Peninsula Olimpic din vestul statului Washington Umbra (3 specii) Umbra limi în regiune centrală din estul Americii de Nord Umbra pygmaea în estul Statelor Unite Umbra krameri în sud-estul EuropeiÎn apele României și Republicii Moldova trăiește un singur gen cu o singură specie - Țigănușul (Umbra krameri).
Blatniakovité (lat. Umbridae) je čeľaď z radu šťukotvaré. Recentné rody tejto čeľade sa po slovensky volajú blatniak.
Sú to mäsožravce. Charakteristická je zadná pretiahnutá chrbtová plutva, zaguľatená chvostová plutva, brušné a ritné plutvy sú posunuté za polovicu tela dozadu, oči sú v pomere k hlave relatívne veľké. Ich pohlavie je ťažko rozoznateľné.
Vyskytujú sa v severnej Európe, Ázii a Amerike. Jediným európskym druhom je silno ohrozený blatniak tmavý (Umbra krameri).
Blatniakovité (lat. Umbridae) je čeľaď z radu šťukotvaré. Recentné rody tejto čeľade sa po slovensky volajú blatniak.
Hundfiskar (Umbridae) är ett familj av ordningen gäddartade fiskar som består av tre släkten med tillsammans sju[1] arter.
Fiskarnas kropp är täckt av stora runda fjäll. Stjärtspolen har en avrundad form. Dessa 8 till 33 centimeter långa fiskar livnär sig av mindre ryggradsdjur, insekter, kräftdjur och blötdjur.
De har ett glest utbredningsområde i Nordamerika som omfattar Alaska, delstaten Washington, regionen vid de Stora sjöarna och floder som flyttar från Appalacherna till Atlanten. Dessutom finns en art, Ungersk hundfisk (Umbra krameri), som förekommer i Europa. Den lever i Donaus flodområde från Wien till flodmynningen. Hundfiskarnas habitat är mindre floder med många vattenväxter. På grund av att deras gälar inte kan täcka djurens behov av syre andas de även med hjälp av simblåsan. Hundfiskar lägger rommen på vattenväxter eller rötter som sedan bevakas av hanen.
Fossila hundfiskar hittades från eocen i Europa och från oligocen i Nordamerika.
Wikimedia Commons har media som rör Hundfiskar.
Denna fiskrelaterade artikel saknar väsentlig information. Du kan hjälpa till genom att tillföra sådan.
Hundfiskar (Umbridae) är ett familj av ordningen gäddartade fiskar som består av tre släkten med tillsammans sju arter.
Umbridae là một họ cá vây tia nước ngọt ở miền ôn đới Bắc bán cầu. Đây là những loài cá nhỏ với loài lớn nhất đạt chiều dài 33 cm (13 in), và đa số chỉ dài bằng một nửa như thế.[1]
Chi Umbra gồm có ba loài: Umbra pygmaea, U. limi (Kirtland 1840[2][3]), và U. krameri. U. pygmaea có thể được tìm thấy dọc theo miền Đông Hoa Kỳ và Đông Nam Canada. U. limi phân bố khắp vùng Ngũ Đại Hồ và lưu vực sông Mississippi của Bắc Mỹ. U. krameri sinh sống ở lưu vực các sông Danube và Dniester.[4] Umbra spp. thường gặp nhất ở vùng duyên hải Đại Tây Dương của Bắc Mỹ dọc theo các khu vực nước nghèo ôxy của sông Mississippi, cũng như những nơi có môi.trường tương tự tại châu Âu. Chi Novumbra gồm loài N. hubbsi, hiện diện ở vùng bờ Tây Bắc Mỹ. Dallia pectoralis có mặt khắp Alaska và một vùng nhỏ ở đong bắc Siberia.
Bài viết Lớp Cá vây tia này vẫn còn sơ khai. Bạn có thể giúp Wikipedia bằng cách mở rộng nội dung để bài được hoàn chỉnh hơn. Umbridae là một họ cá vây tia nước ngọt ở miền ôn đới Bắc bán cầu. Đây là những loài cá nhỏ với loài lớn nhất đạt chiều dài 33 cm (13 in), và đa số chỉ dài bằng một nửa như thế.
Umbra Kramer[en] in Scopoli, 1777
Умбры, или евдошки[1] (лат. Umbra), — род пресноводных лучепёрых рыб из отряда щукообразных, единственный в семействе умбровых[1], или евдошковых[1] (Umbridae)[2].
Рыбы небольшого размера, максимальная длина тела 14—17 см. Рот маленький. На челюстях мелкие зубы. Спинной плавник с 13—17 мягкими лучами сдвинут к хвостовой части тела. Анальный плавник с 7—10 мягкими лучами расположен под задней частью спинного. Очень широкие грудные плавники с 11—16 мягкими лучами расположены сразу за жаберной крышкой. Хвостовой плавник закруглённый. В боковой линии 30—36 чешуй[2].
При движении вперед умбры попеременно двигают грудными и брюшными плавниками, подобно тому как действует ногами лошадь в галопе. Спинной плавник колышется волнообразно. Умбры придерживаются обычно участков с илистым дном, сильно заросших растительностью. Они копают ил хвостовым плавником и часто зарываются в него. Предполагалось, что они могут зимовать, закопавшись в ил, однако доказательств этому нет, и, напротив, американских евдошек ловили зимой, в активном состоянии, с остатками пищи в желудке.
Могут дышать атмосферным воздухом, используя для этого модифицированный плавательный пузырь.
В состав рода включают 3 вида:
Умбры, или евдошки (лат. Umbra), — род пресноводных лучепёрых рыб из отряда щукообразных, единственный в семействе умбровых, или евдошковых (Umbridae).
펄고기과(Umbridae)는 민물꼬치고기목에 속하는 조기어류 과의 하나이다.[1] 북반구 온대 지역의 민물 서식지에서 발견된다. 일반적으로 작은 물고기이며, 가장 큰 종이 33cm정도이며, 보통 이의 절반 정도 크기이다.[1]
펄고기속(Umbra)은 3종을 포함하고 있다. 동부펄고기(U. pygmaea)와 중앙펄고기(U. limi[2][3]) 그리고 유럽펄고기(U. krameri)이다. 동부펄고기는 미국 동부와 캐나다 동남부에서 발견된다. 중앙펄고기는 오대호 지역의 전역과 북아메리카의 미시시피 강 분지에 분포한다. 유럽펄고기는 유럽의 도나우 강과 드네스트르 강 분지에서 발견된다.[4]
펄고기과는 3개 속을 포함하고 있다.[1]
