Tripterygiidae er en familie av piggfinnefisker.
De har langstrakt kropp og ofte et butt hode som sine slektninger tangkvabbene. Ryggfinnen er delt i tre adskilte deler. De to fremste delene har piggstråler og den bakerste minst sju bløtstråler. Bukfinnene sitter på strupen og har én piggstråle. Kroppen har skjell, men de kan kan mangle på hodet og i noen områder på kroppen. De fleste artene er kortere enn 6 cm, men noen kan bli 25 cm.
Tripterygiidae er bunnlevende i havet og er knyttet til steinbunn og korallrev. De fleste lever i fjæresonen, men noen arter er funnet ned til 550 m dyp. Familien er utbredt i alle tropiske og varmt tempererte hav. I europeiske farvann finnes fire arter i slekten Tripterygion, men ingen av dem er funnet i Norge. Lengst mot nord går Tripterygion delaisi, som er funnet i Sør-England. Tripterygion tripteronotum er vanlig i Middelhavet og Svartehavet.
Mange av artene er fargerike og holdes i saltvannsakvarium.
Tripterygiidae er en familie av piggfinnefisker.
De har langstrakt kropp og ofte et butt hode som sine slektninger tangkvabbene. Ryggfinnen er delt i tre adskilte deler. De to fremste delene har piggstråler og den bakerste minst sju bløtstråler. Bukfinnene sitter på strupen og har én piggstråle. Kroppen har skjell, men de kan kan mangle på hodet og i noen områder på kroppen. De fleste artene er kortere enn 6 cm, men noen kan bli 25 cm.
Tripterygiidae er bunnlevende i havet og er knyttet til steinbunn og korallrev. De fleste lever i fjæresonen, men noen arter er funnet ned til 550 m dyp. Familien er utbredt i alle tropiske og varmt tempererte hav. I europeiske farvann finnes fire arter i slekten Tripterygion, men ingen av dem er funnet i Norge. Lengst mot nord går Tripterygion delaisi, som er funnet i Sør-England. Tripterygion tripteronotum er vanlig i Middelhavet og Svartehavet.
Mange av artene er fargerike og holdes i saltvannsakvarium.
