Gjørs er ein stor ferskvassfisk i åborfamilien. Han er utbreidd i varmt ferskvatn og brakkvatn i Aust-Europa, Sverige og Finland. I Noreg førekjem arten i Austfold og sør i Akershus til Øyeren i Glomma.
Norsk raudliste reknar arten som sterkt truga på grunn av endringar i habitat. Han er følsom overfor forsuring.
Gjørs kan likna åbor, men er slankare og meir langstrakt med mindre kjeft. Fargen er grønaktig, med mørkare rygg og nesten sølvglinsande buk. I munnen har han eit stort tal på små, kvasse tenner.
Gjørs kan bli 130 cm lang med ei vekt på opp til 20 kg, men er vanlegvis mykje mindre. Dei eldste registrerte eksemplara har vore 16 år gamle.
Gjørs lever for det meste pelagisk, men jaktar òg langs botnen i område med lite vegetasjon. Yngelen et vasslopper, hoppekreps og fjørmyggpupper, medan den vaksne fisken stort sett berre et andre fisk. Undersøkingar viser at arten føretrekk ulike habitatar til ulike tider av året.
Gjørsen gyter ved 11 °C i stilleflytande elver med grusbotn. Etter at egga er befrukta, hender det foreldra vaktar dei. Yngelen klekkar etter om lag ei veke, og målar då om lag 6 mm. Dei lever pelagisk nær overflata den første tida.
Gjørs er ein stor ferskvassfisk i åborfamilien. Han er utbreidd i varmt ferskvatn og brakkvatn i Aust-Europa, Sverige og Finland. I Noreg førekjem arten i Austfold og sør i Akershus til Øyeren i Glomma.
Norsk raudliste reknar arten som sterkt truga på grunn av endringar i habitat. Han er følsom overfor forsuring.
