La llengüeta blanca, gobi cristal·lí, jonquillo, xanguet[4] o cabotí[5] (Crystallogobius linearis) és una espècie de peix de la família dels gòbids i de l'ordre dels perciformes.[6] El nom del seu gènere fa referència a la seva transparència.
La fresa té lloc quan arriben a l'any d'edat i els ous, en forma de pera,[9] són protegits pel mascle.[10]
S'alimenta de zooplàncton.[11]
És depredat per Trisopterus minutus[12] i Chelidonichthys gurnardus.[13]
Viu a zones de clima temperat (70°N - 35°N, 11°W - 25°E ) entre 1 - 400 m de fondària i sobre fons fangosos i/o sorrencs.[14][8]
Viu al Mediterrani occidental, a l'Atlàntic nord-occidental (des de Lofotens, Noruega, fins a Gibraltar) i a l'illa de Madeira.[15][5]
Té una longevitat d'1 any.[16]
La llengüeta blanca, gobi cristal·lí, jonquillo, xanguet o cabotí (Crystallogobius linearis) és una espècie de peix de la família dels gòbids i de l'ordre dels perciformes. El nom del seu gènere fa referència a la seva transparència.
Pysgodyn sy'n byw yn y môr ac sy'n perthyn i deulu'r Gobiidae ydy'r gobi gwydraidd sy'n enw gwrywaidd; lluosog: gobïod gwydraidd (Lladin: Crystallogobius linearis; Saesneg: Crystal goby).
Mae ei diriogaeth yn cynnwys Ewrop, y Môr Canoldir a Chefnfor yr Iwerydd ac mae i'w ganfod ym Môr y Gogledd ac arfordir Cymru.
Ar restr yr Undeb Rhyngwladol dros Gadwraeth Natur (UICN), caiff y rhywogaeth hon ei rhoi yn y dosbarth 'Heb ei gwerthuso' o ran niferoedd, bygythiad a chadwraeth gan nad oes data digonol.[1]
Pysgodyn sy'n byw yn y môr ac sy'n perthyn i deulu'r Gobiidae ydy'r gobi gwydraidd sy'n enw gwrywaidd; lluosog: gobïod gwydraidd (Lladin: Crystallogobius linearis; Saesneg: Crystal goby).
Mae ei diriogaeth yn cynnwys Ewrop, y Môr Canoldir a Chefnfor yr Iwerydd ac mae i'w ganfod ym Môr y Gogledd ac arfordir Cymru.
Ar restr yr Undeb Rhyngwladol dros Gadwraeth Natur (UICN), caiff y rhywogaeth hon ei rhoi yn y dosbarth 'Heb ei gwerthuso' o ran niferoedd, bygythiad a chadwraeth gan nad oes data digonol.
Crystallogobius linearis, the crystal goby, is a species of goby native to the Atlantic coasts of Europe and the Mediterranean Sea where it can be found at depths of from 1 to 400 metres (3.3 to 1,312.3 ft). Males of this species grow to a length of 4.7 centimetres (1.9 in) SL while females only reach 3.9 centimetres (1.5 in) SL. This species is the only known member of its genus.[2] The name Crystallogobius comes from the Latin words cristallum, meaning "crystal", and gobius, meaning gudgeon.[3]
Crystal gobies can be found in the Northeastern Atlantic Ocean off the coast of Europe from Norway down to Spain, and even off the mainland on Madeira, Portugal. Additionally, they can be found throughout the Mediterranean off the coast of Europe from Spain to Turkey.[1] They live on the coast and just offshore in water no deeper than 400 meters.[4]
The Crystal goby gets its name from the glassy, see-through appearance of its body. It was first described by Düben and Koren in 1846. Crystal goby males' first dorsal fins are reduced and they exhibit large caniform teeth. On the other hand, females do not have dorsal fins. Neither males nor females have scales.[4] Crystal gobies have swimbladders and their alimentary canals are rather short and straight.[4] There is sexual dimorphism in this species due to males growing up to 4.7 cm (1.9 in) and females growing up to 3.9 cm (1.5 in).[5] They only live about 1 year as they die after breeding.[4] Additionally, they have 2-3 dorsal spines, 18-20 dorsal soft rays, 1 anal spine, and 20-21 anal soft rays.[6]
There is not much data suggesting that this species is fished very much, which most likely has to do with its relatively small size compared to other fished species. However, there is data that shows they were fished in the Ligurian Sea by artisanal fishers using beach-seines from Camogli and Sestri Levante in Italy. Additionally, there is evidence of Crystal gobies being sold in Barcelona, Spain.[1] Although they are caught and sold, they seem to be by-catch and therefore not targeted by the fishing industry.[4]
Crystal gobies are an "annual" species which means that they die after reproducing. The eggs are demersal and can be found in the tubes of polychaetes and serpulids. It has been suggested that spawning occurs between May and September, with the Northeastern Atlantic Crystal gobies spawning before the Mediterranean ones. Crystal gobies are unique because the females can be sexually mature at only 4 months, which is relatively fast for gobies. They are able to reproduce at small body sizes with some larval anatomical features still present. The fact that this species reproduces so young and with some larval features may explain their anatomy.[4]
Crystallogobius linearis, the crystal goby, is a species of goby native to the Atlantic coasts of Europe and the Mediterranean Sea where it can be found at depths of from 1 to 400 metres (3.3 to 1,312.3 ft). Males of this species grow to a length of 4.7 centimetres (1.9 in) SL while females only reach 3.9 centimetres (1.5 in) SL. This species is the only known member of its genus. The name Crystallogobius comes from the Latin words cristallum, meaning "crystal", and gobius, meaning gudgeon.
Crystallogobius linearis es una especie de peces de la familia de los Gobiidae en el orden de los Perciformes.
Los machos pueden llegar alcanzar los 4,7 cm de longitud total y las hembras 3,9.[1]
Se alimenta de zooplancton.
Es depredado por Trisopterus minutus . y Chelidonichthys gurnardus
Vive en zonas de clima templado (70 ° N - 35 ° N, 11 ° W - 25 ° E) entre 100-400 m de profundidad y sobre fondo barroosos y / o arenosos.
Vive en el Mediterráneo occidental, en el Atlántico noroccidental (desde Lofotens, Noruega, hasta Gibraltar) y la isla de Madeira.
Crystallogobius linearis es una especie de peces de la familia de los Gobiidae en el orden de los Perciformes.
Crystallogobius linearis Crystallogobius generoko animalia da. Arrainen barruko Actinopterygii klasean sailkatzen da, Gobiidae familian.
Espezie hau Egeo itsasoan aurki daiteke.
Crystallogobius linearis Crystallogobius generoko animalia da. Arrainen barruko Actinopterygii klasean sailkatzen da, Gobiidae familian.
Glavoč kristalni (lat. Crystallogobius linearis) riba je iz porodice glavoča (lat. gobiidae). Kod nas se još naziva i mliječić. To je vrlo mala riba, koja naraste najviše do 6 cm [1] (po drugim izvorima najveća veličina je 4,7 cm), a najočitija mu je osobina da je potpuno proziran, tako da sliči na mliječ ružični (lat. Aphia minuta). Živi na većim dubinama, do 400 m, iznad pješčanog ili muljevitog dna, hrani se zooplanktonom. Životni vijek mu je 1 godina, a pred kraj života se spuštaju na dno i mrijeste. Nakon mriještenja ugibaju.
Kristalni glavoč živi u Atlantiku od Norveške do Gibraltara, kao i oko otoka Madeira, te u Mediteranu [2].
Glavoč kristalni (lat. Crystallogobius linearis) riba je iz porodice glavoča (lat. gobiidae). Kod nas se još naziva i mliječić. To je vrlo mala riba, koja naraste najviše do 6 cm (po drugim izvorima najveća veličina je 4,7 cm), a najočitija mu je osobina da je potpuno proziran, tako da sliči na mliječ ružični (lat. Aphia minuta). Živi na većim dubinama, do 400 m, iznad pješčanog ili muljevitog dna, hrani se zooplanktonom. Životni vijek mu je 1 godina, a pred kraj života se spuštaju na dno i mrijeste. Nakon mriještenja ugibaju.
Il ghiozzo cristallino o ghiozzetto cristallino (Crystallogobius linearis) è un pesce di mare appartenente alla famiglia Gobiidae.
È presente nel mar Mediterraneo e sulle coste atlantiche europee a nord fino alla Norvegia.
È una specie strettamente pelagica e vive in acque aperte lontano dalle coste e dal fondale a cui si avvicina solo per la riproduzione. Si può ritrovare fino a 400 m di profondità.
Appare diverso dai gobidi più tipici, infatti è completamente trasparente ed appiattito lateralmente con la seconda pinna dorsale molto lunga. Il dimorfismo sessuale è spiccatissimo: il maschio ha bocca più grande ed armata di denti caniniformi, ha pinne ventrali e prima pinna dorsale piccole ma visibili, la femmina invece è totalmente priva di denti e di pinne pelviche e di prima pinna dorsale. È difficile da distinguere dal rossetto.
Il colore può essere rosato ma più di frequente è totalmente trasparente.
Non supera i 5 cm.
Si nutre soprattutto di piccoli crostacei planctonici.
Avviene in estate, quando i riproduttori hanno 1 anno, su fondi fangosi con conchiglie, le uova sono deposte in tubi di anellidi sedentari e vengono sorvegliate dal maschio. Dopo la schiusa i genitori muoiono
Si ritrova nella minutaglia delle reti a strascico e talvolta viene venduto assieme al rossetto.
Il ghiozzo cristallino o ghiozzetto cristallino (Crystallogobius linearis) è un pesce di mare appartenente alla famiglia Gobiidae.
Crystallogobius linearis is een straalvinnige vis uit de familie van grondels (Gobiidae) en behoort derhalve tot de orde van baarsachtigen (Perciformes). De vis kan een lengte bereiken van 4 cm. De hoogst geregistreerde leeftijd is 1 jaar.
Crystallogobius linearis is een zoutwatervis. De vis prefereert een gematigd klimaat en leeft hoofdzakelijk in de Atlantische Oceaan. Bovendien komt Crystallogobius linearis voor in de Middellandse Zee. De diepteverspreiding is 1 tot 400 m onder het wateroppervlak.
Crystallogobius linearis is voor de visserij van geen belang. In de hengelsport wordt er weinig op de vis gejaagd.
Crystallogobius linearis is een straalvinnige vis uit de familie van grondels (Gobiidae) en behoort derhalve tot de orde van baarsachtigen (Perciformes). De vis kan een lengte bereiken van 4 cm. De hoogst geregistreerde leeftijd is 1 jaar.
Krystallkutling (Crystallogobius linearis) er ein art i kutlingfamilien som vert 4–5 centimeter lang. Han er gjennomsynlege utanom augo og nokre mørke prikkar. Hannane har to store hoggtenner i underkjeven. Krystallkutlingen lever i pelagiske stimar og et plankton. Hannane vaktar egga som vert lagde i tomme røyr etter mangebørstemakk.
Krystallkutling finst frå Middelhavet til Lofoten.
Krystallkutling (Crystallogobius linearis) er ein art i kutlingfamilien som vert 4–5 centimeter lang. Han er gjennomsynlege utanom augo og nokre mørke prikkar. Hannane har to store hoggtenner i underkjeven. Krystallkutlingen lever i pelagiske stimar og et plankton. Hannane vaktar egga som vert lagde i tomme røyr etter mangebørstemakk.
Krystallkutling finst frå Middelhavet til Lofoten.
Krystallkutling (Crystallogobius linearis) er en fiskeart i gruppen kutlinger. Det er den eneste helt gjennomsiktige fisken, bortsett fra øynene, i Nord-Europa.
Krystallkutling er utbredt i nordøstlige deler av Atlanterhavet. Fra Gibraltar og nordover til Lofoten i Norge. Finnes både på vest- og øst-siden av De britiske øyer, i Irskesjøen, rundt Færøyene og hele Nordsjøen, Skagerrak og Kattegat. I det vestlige og nordøstlige Middelhavet.
Krystallkutlingen er helt gjennomsiktig utenom øynene og noen få prikker på underkjeven og ved finnene. Første ryggfinne har to piggstråler, mens andre ryggfinne har en piggstråle og 18-20 bløtstråler. Gattfinnen har en piggstråle og 20-21 bløtstråler. Hunnfisken mangler bukfinner og den første ryggfinnen er mye mindre enn hos hannfisken. Krystallkutlingen er tydelig underbitt og hannen får to store «hoggtenner» i underkjeven i gytetiden. Hannfisken blir omtrent 5 cm, mens hunnfisken blir 4 cm.
Krystallkutlingen lever i vannmassene et stykke fra land. Typisk finner man den mellom 20 og 80 m, men kan finnes fra fjæra og helt ned til 400 m.
Krystallkutlingen lever pelagisk i stimer. Hannfisken lever som bunnfisk i gytetiden. Føden består av dyreplankton. Gytingen foregår om sommeren og hunnen legger opptil 3000 egg i tomme børstemarkrør. Hannen passer på eggene til de klekkes. Hunnen dør etter gyting, mens hannen dør etter klekking, omtrent 1 år gammel.
Det foregår ikke noe fiske etter arten og den har ingen økonomisk betydning.
Krystallkutling (Crystallogobius linearis) er en fiskeart i gruppen kutlinger. Det er den eneste helt gjennomsiktige fisken, bortsett fra øynene, i Nord-Europa.
Babka kryształowa[2] (Crystallogobius linearis) – gatunek ryby z rodziny babkowatych (Gobiidae).
Atlantyk od Lofotów po Gibraltar i Maderę oraz Morze Śródziemne.
Występuje w wodach przybrzeżnych, na głębokości 1–400 m, nad dnem pokrytym muszlami, piaszczystym lub mulistym.
Samce osiągają 4,7, samice zaś 3,9 cm długości. 30 (29–31) kręgów. Otwory nosowe w postaci krótkiej rurki. W płetwach grzbietowych 2–3 twarde i 18–20 miękkich promieni, w płetwie odbytowej 1 twardy i 20–21 miękkich promieni.
Wyraźny dymorfizm płciowy, samce mają rzucające się w oczy kły z przodu pyska, dobrze wykształconą przyssawkę, oraz jedynie dwa promienie w pierwszej płetwie grzbietowej, u samic przyssawka zredukowana bądź nieobecna zaś pierwsza płetwa grzbietowa nieobecna lub szczątkowa.
Żywi się zooplanktonem.
Trze się po roku życia od V do IX, po czym tarlaki giną. Ikra (gruszkowatego kształtu o wymiarach 1,2–1,5 X 0,4–0,5 mm) jest składana do pustych rurek rurkoczułkowców i jest strzeżona przez samca.
Crystallogobius linearis. (ang.) w: Froese, R. & D. Pauly. FishBase. World Wide Web electronic publication. www.fishbase.org [dostęp 19 czerwca 2010]
Babka kryształowa (Crystallogobius linearis) – gatunek ryby z rodziny babkowatych (Gobiidae).
Crystallogobius linearis é uma espécie de peixe pertencente à família Gobiidae.
A autoridade científica da espécie é Düben, tendo sido descrita no ano de 1845.
Encontra-se presente em Portugal, onde é uma espécie nativa.
Trata-se de uma espécie marinha. Atinge os 4,69 cm de comprimento padrão nos indivíduos do sexo masculino, 3,9 cm de comprimento padrão nos indivíduos do sexo feminino.
Crystallogobius linearis é uma espécie de peixe pertencente à família Gobiidae.
A autoridade científica da espécie é Düben, tendo sido descrita no ano de 1845.
Glasbulten (Crystallogobius linearis) är en fisk i familjen smörbultar. Den kallas också glasstubb[1].
Fisken har en ofärgad, genomskinlig kropp. Hanen har två ryggfenor, varav den främsta är hög och kort, med endast två taggstrålar. Motsvarande fena saknas hos honan och är ersatt av två små knoppar. Den bakre ryggfenan är lägre, längre och försedd med mjukstrålar hos båda könen. De båda bukfenorna är sammanvuxna och bildar en sugskiva hos hanen; honan saknar bukfenor. Hanen har huggtänder, som blir kraftigare under leken. Glasbulten blir upp till 5 cm lång för hanen, 4 centimeter för honan.[2] [1]
Medelhavet och östra Atlanten från södra Biscayabukten norrut till norra Norge. Finns runt Brittiska öarna, går in i Skagerack, Kattegatt och Öresund.[1] [3]
Glasbulten är en havslevande fisk som lever i stim på upp till 400 meters djup. Födan utgörs av zooplankton. Den är pelagisk men håller sig ganska nära bottnen. Livslängd drygt 1 år.
Glasbulten leker under vår till sommar på sandbotten. Honan lägger upp till 3000 ägg i ett tomt borstmaskrör. Efteråt vaktar hanen äggen, som kläcks efter 1 till 2 veckor. Honan dör direkt efter leken, hanen när äggen är kläckta.[3]
Glasbulten (Crystallogobius linearis) är en fisk i familjen smörbultar. Den kallas också glasstubb.