Hoppekreps eller copepodar er ei gruppe små krepsdyr som finst i havet og i dei fleste ferskvassmiljø. Dei fleste artane er bentiske, men mange lever òg som plankton og utgjer ein vesentleg del av dyra i planktonet. Somme artar kan òg påtreffast i fuktige miljø på land eller som parasittar på fisk.
Ut frå biomasse og tal på individ kan hoppekreps seiast å vera den mest dominerande dyregruppa på jorda. Det er klassifisert omkring 14 000 artar til no, men det verkelege talet på artar er sannsynlegvis langt høgare.
Dei fleste hoppekreps er mellom 0,5 og 5 mm lange, men kan i kalde farvatn nå lengder på opptil ein cm. Parasittiske artar kan bli endå større: Lernaeocera branchialis, som lever i gjellene til torsk, kan bli heile 3 cm lang.
Som andre krepsdyr har copepodane eit pansra eksoskjelett, men sidan dei er så små er dette som oftast gjennomsiktig i likskap med resten av kroppen. Hoppekreps har tåreforma kropp med lange antenner på over 17 ledd, og mange artar er einaugde.
Ulike planktoniske hoppekreps-artar er særs viktige for så godt som alle marine økosystem som finst. Dei er særs dominerande som planktondyr, og er såleis viktig føde for små fisk, kval, sjøfugl, kril med meir. Dei er òg viktige organismar i karbonkrinsløpet; djuphavet får viktige karbontilskot frå søkkande hoppekrepsskal og -ekskrement.
Parasittiske artar hoppekreps er særs økonomisk skadeleg for fiskeri- og oppdrettsnæringa. M.a. høyrer den berykta lakselusa til gruppa.
Hoppekreps eller copepodar er ei gruppe små krepsdyr som finst i havet og i dei fleste ferskvassmiljø. Dei fleste artane er bentiske, men mange lever òg som plankton og utgjer ein vesentleg del av dyra i planktonet. Somme artar kan òg påtreffast i fuktige miljø på land eller som parasittar på fisk.
Ut frå biomasse og tal på individ kan hoppekreps seiast å vera den mest dominerande dyregruppa på jorda. Det er klassifisert omkring 14 000 artar til no, men det verkelege talet på artar er sannsynlegvis langt høgare.
Hoppekreps eller copepoder (Copepoda) er en klasse av små krepsdyr som lever i havet og i ferskvann. Hoppekrepsene danner en tallrik klasse av krepsdyr, med ca. 13 000 arter i ti ordener. En stor andel av dyreplanktonet i norske hav og andre havområder er hoppekreps; de er viktige beitedyr for fisk, hval og andre krepsdyr som krill. Ved siden av krill er hoppekrepsene den dyregruppa som har den største samla biomassen på jorda. Noen arter er parasitter, og fester seg til fisk, muslinger planter eller koraller. I nordlige farvann er artene av Calanus, spesielt raudåte, ishavsåte og feitåte, svært viktige for økosystemet i havet.[1] Disse kan bli inntil 10 mm lange, mens andre arter som regel bare er noen få millimeter store, som den 1 mm lange Tisbe furcata.[2] Hoppekrepsene er kjøttetere eller altetere som kan beite på planteplankton, mindre dyreplankton eller dødt organisk materiale alt etter mattilgangen.
Hoppekrepser oppstod i havet, men har kolonisert ferskvann ved minst 22 ulike tilfeller. De finnes i alle ferskvannshabitater fra store, gamle innsjøer til underjordiske vannstrømmer, fra dammer av smeltevann til varme kilder, og fra saltsjøer til phytotelma. Noen arter lever på land i myrer og sumper eller i strølaget i fuktige skoger. I ferskvann finnes det over 2800 arter, og artsrikdommen er størst i Palearktis, som har mer enn 1200 arter. Likevel er utbredelsen i saltvann langt større, med minst 11.000 arter.
Marinbiologer ved Gøteborgs Universitet talte på 1990-tallet totalt 1817 arter av hoppekreps i nordlige atlantiske farvann, det vil si på europeisk side av Atlanterhavet inkludert Middelhavet, Østersjøen og Barentshavet.[3] I Bajkalsjøen lever det over 120 arter, og Tanganyikasjøen har 69 arter.[4]
Fiskelus (Caligus curtus), skottelus (Caligus elongatus), lakselus (Lepeophtheirus salmonis) og skrubbelus (Lepeophtheirus perctralis) er eksempler på fiskeparasitter i nordlige farvann. Av andre arter i Norden kan nevnes brislinglus (Lernaeeniscus aprattae), skrubbe-knutecopepode (Acanthocondria cornuta), torske-gjelleorm (Lernaeocera branchialis), og torske-køllecopepode (Clavella adunca).[5]
Hoppekreps er særkjønna. Eggene bæres enten i en eller to eggposer under magen på hunnen, eller de gytes direkte i vannet. Eggene klekkes til naupliuslarver. Som andre krepsdyr vokser hoppekrepsene ved å skifte skall. Larvene utvikler seg gjennom seks stadier, nauplius I-VI. Etter naupliusstadium VI utvikler de seg videre til full voksen størrelse gjennom fem nye stadier. Voksen størrelse for de ulike artene ligger mellom 0,5 og 10 mm.
Lengden på utviklingsstadiene og generasjonslengden er ulik for ulike slekter og arter. For samme art kan generasjonslengden variere med vanntemperaturen; varmere vann gir raskere utvikling og kortere livslengde. Små former kan ha flere generasjoner i løpet av året, mens den vanligste arten i norske farvann, raudåte (Calanus finmarchicus), har én generasjon pr. år. Dens større slektning, Calanus hyperboreus, har en generasjonslengde på to-tre år i arktiske farvann.
Hoppekreps deles i ti ordener (se taksoboks). Av disse er calanoider, cyclopoider og harpacticoider de viktigste i norsk marin fauna. Taksonomien til Maximillopoda er komplisert og under har vært revisjon ettersom ny innsikt vinnes. Det er generelt omstridt å fin-inndele organismer taksonomisk. En vanlig oppdeling anerkjenner Maxllopoda som en av seks ulike klasser av krepsdyr, der forøvrig storkreps (Malacostraca) er den mest artsrike gruppen - etterfulgt av Maxillopoda. En moderne oppdatering av systematikken gis av Martin og Davis[6], som følgende oversikt følger ned til nivået orden, mens lavere nivåer i enkelte tilfeller følger Catalogue of Life: [7]
Hoppekreps eller copepoder (Copepoda) er en klasse av små krepsdyr som lever i havet og i ferskvann. Hoppekrepsene danner en tallrik klasse av krepsdyr, med ca. 13 000 arter i ti ordener. En stor andel av dyreplanktonet i norske hav og andre havområder er hoppekreps; de er viktige beitedyr for fisk, hval og andre krepsdyr som krill. Ved siden av krill er hoppekrepsene den dyregruppa som har den største samla biomassen på jorda. Noen arter er parasitter, og fester seg til fisk, muslinger planter eller koraller. I nordlige farvann er artene av Calanus, spesielt raudåte, ishavsåte og feitåte, svært viktige for økosystemet i havet. Disse kan bli inntil 10 mm lange, mens andre arter som regel bare er noen få millimeter store, som den 1 mm lange Tisbe furcata. Hoppekrepsene er kjøttetere eller altetere som kan beite på planteplankton, mindre dyreplankton eller dødt organisk materiale alt etter mattilgangen.
Hoppekrepser oppstod i havet, men har kolonisert ferskvann ved minst 22 ulike tilfeller. De finnes i alle ferskvannshabitater fra store, gamle innsjøer til underjordiske vannstrømmer, fra dammer av smeltevann til varme kilder, og fra saltsjøer til phytotelma. Noen arter lever på land i myrer og sumper eller i strølaget i fuktige skoger. I ferskvann finnes det over 2800 arter, og artsrikdommen er størst i Palearktis, som har mer enn 1200 arter. Likevel er utbredelsen i saltvann langt større, med minst 11.000 arter.
Marinbiologer ved Gøteborgs Universitet talte på 1990-tallet totalt 1817 arter av hoppekreps i nordlige atlantiske farvann, det vil si på europeisk side av Atlanterhavet inkludert Middelhavet, Østersjøen og Barentshavet. I Bajkalsjøen lever det over 120 arter, og Tanganyikasjøen har 69 arter.
Fiskelus (Caligus curtus), skottelus (Caligus elongatus), lakselus (Lepeophtheirus salmonis) og skrubbelus (Lepeophtheirus perctralis) er eksempler på fiskeparasitter i nordlige farvann. Av andre arter i Norden kan nevnes brislinglus (Lernaeeniscus aprattae), skrubbe-knutecopepode (Acanthocondria cornuta), torske-gjelleorm (Lernaeocera branchialis), og torske-køllecopepode (Clavella adunca).