noms dans le fil d’Ariane
Døgnfluger (Ephemeroptera) er ei gruppe primitive flygande insekt som finst over heile verda. Ein finn dei som regel i nærleiken av ferskvatn, sidan nymfestadiet deira er heilt vasslevande.
Namnet sitt har døgnflugene fått fordi dei har så kort levetid på land. Sjølv om dei vasslevande nymfene ofte kan leva i godt over eitt år, lever dei kjønnsmogne vaksne individa berre mellom nokre få timar og nokre få dagar, avhengig av art.
Det er registrert om lag 2100 artar døgnfluger i heile verda, 44 av desse finst i Noreg[1]
Døgnfluger er spinkle insekt som ein enklast kjenner att på dei tre (stundom to) lange haletrådene. Kroppslengda er frå 3 til 38 mm. Dei har oftast to par vengjer, kor det første alltid er lengst. Dei kan ikkje falda vengjene over kroppen, og heldt dei difor rett opp når dei sit og kviler.
Forbeina er særs forlenga hjå hannane, og vert nytta til å fanga hoa i flukt. Andre og tredje beinpar kan vera redusert; hjå hoer kan dette gjelda alle beina. Vaksne individ tek ikkje til seg føde, og gjer ikkje anna enn å formeira seg før dei døyr.
Nymfene er oftast sylinderforma eller avflata som ei tilpassing til straum. Dei har haletråder som dei vaksne, og ber i tillegg gjeller på bakkroppen. Desse syt for oksygentilgong til trakèsystemet.
Døgnflugenymfer er mellom dei viktigaste virvellause dyra i rennande vatn, og finst òg hyppig i strandsona i innsjøar. Utbreiinga deira er, iallefall i Noreg, stort sett fastsett ut frå abiotiske miljøtilhøve som temperatur, botnsubstrat, vasskvalitet og straum. Ein har gjennom fauna-undersøkingar av døgnfluger kome fram til at fleire av dei er gode indikatorartar, særleg for surt vatn.
Fem artar er oppført på Norsk Raudliste 2006.[2]
Døgnfluger (Ephemeroptera) er ei gruppe primitive flygande insekt som finst over heile verda. Ein finn dei som regel i nærleiken av ferskvatn, sidan nymfestadiet deira er heilt vasslevande.
Namnet sitt har døgnflugene fått fordi dei har så kort levetid på land. Sjølv om dei vasslevande nymfene ofte kan leva i godt over eitt år, lever dei kjønnsmogne vaksne individa berre mellom nokre få timar og nokre få dagar, avhengig av art.
Det er registrert om lag 2100 artar døgnfluger i heile verda, 44 av desse finst i Noreg
Døgnfluer (Ephemeroptera) er primitive insekter. Som navnet indikerer har døgnfluer et relativt kort liv som voksent insekt (imago). De fleste arter dør etter alt fra noen timer til noen dager. Døgnfluer kan ikke ta til seg føde eller fuktighet som voksne individer. De lever mesteparten av sitt liv i ferskvann som nymfer. Døgnfluer er trolig den dyregruppen som er mest imitert (forbilder) når en fiskeflue bindes.
Det finnes 3 100 ulike arter av døgnfluer. Av disse finnes 69 i Norden og 46 i Norge.
De eldste fossiler av døgnfluer er ca. 230–280 millioner år gamle.
Døgnfluer hører til blant de mest primitive av insektene. Blant annet har både nymfene og de voksne haletråder. Vingene kan heller ikke foldes sammen, men holdes rett ut fra kroppen.[2] Framvingene er vesentlig større enn bakvingene. Avhengig av art har de voksne individene en kroppslengde fra 3 til 35 millimeter. Voksne individ har to eller tre relativt lange haletråder (cerci).
Døgnfluer tilhører gruppen insekter med ufullstendig forvandling, som betyr at den ikke har et puppestadium mellom nymfestadiet og det siste voksne stadiet («Fluestadiet»). Døgnfluenes livssyklus er enestående i dyreriket på grunn et mellomstadie kalt subimago som ingen andre kjente insektgrupper gjennomgår.
Døgnfluer er generelt dårlige flygere. Enkelte ganger hender det at døgnfluer klekker omtrent samtidig og kan opptre i store svermer.
Døgnfluen tilbringer mesteparten av sitt liv i vannmassene som nymfe. Alle de norske artene døgnfluenymfer kan lett skilles fra andre lignende dyr i ferskvann, på de ytre gjellene og de tre lett synlige, mangeleddete haletrådene.
Nymfene har ytre trakégjeller (bladgjeller) på bakkroppen (abdomen). De forskjellige familiene (delgruppene) har noe ulik utforming på bladgjellene. De har to store fasettøyne og tre punktøyne. På brystet (thorax) ses tydelig ytre anlegg til vinger. Munndelene er velutviklet under nymfestadiene.
De aller fleste arter er herbivore og lever av fastsittende alger, planteplankton og annet organisk materiale i vannmassene. Noen arter er carnivore og lever av andre mindre dyr, slik som hos familien fliksidedøgnfluer (Siphlonuridae).
Utviklingen tar normalt fra ett til to år. Noen arter, blant annet vanlig smådøgnflue Baetis rhodani, kan ha to eller flere generasjoner i året, avhengig av temperaturen på vannet. Nymfene lever hele sitt liv i vann. De finnes til alle årstider både i stillestående og rennende vann. Siden nymfehuden ikke vokser, må den skiftes flere ganger før døgnfluenymfen er utvokst (imago). Noen arter har opptil 25 hudskift. Etter et hudskifte, der den gamle huden er «vrengt» av, er døgnfluen sårbar fordi den nye huden ikke er herdet. Veksten skjer ved at den nye bløte huden like etter et hudskifte utvides før den herder.
Mot slutten av det siste nymfestadiet søker døgnfluenymfen opp av vannet. Noen flyter på vannoverflaten, mens andre kryper opp på land. Etter at den har «klekket» blir den stående en stund, for å klargjøre seg til sin første flygetur. Den lar vingene utvide seg og tørke. Den er nå flygedyktig, men i subimagostadiet. Etter en stund letter den og flyr mot busker og trær langs bredden. Fluefiskere kaller dette subimagostadiet for dun (fra engelsk).
Subimagostadiet er et mellomstadie, dette er unikt hos døgnfluer. Stadiet er vanligvis ganske kort. Munndelene er redusert til omtrent ingenting, mens vingene nå er helt utviklet. Den er en fullt utviklet døgnflue, men fortsatt i den siste nymfehuden. Hos noen arter skjer det aller siste hudskiftet, enten under denne første flygeturen, eller rett etter at den har landet.
«Fluestadiet» er det helt utviklede, voksne, kjønnsmodne insektet. Fluefiskere kaller den for spinner (fra engelsk). Den har klarere farger, lengre haletråder og mer transparente vinger. Munndelene er bortimot helt redusert og døgnfluen kan ikke ta opp næring. Den tærer på det den har lagret opp under de siste nymfestadiene. Døgnflua flyr nå tilbake til vannet for å parre seg og legge egg. Hannen dør like etter parring. Hunnen legger egg ved å sitte på vannet og pumpe ut eggene, et eller flere steder. Deretter dør også hun.
De døde døgnfluene blir ofte liggende på vannet, med kroppen i en karakteristisk form der vingene er spredt ut til siden. Fluefiskere omtaler dette for et spinnerfall og den døde/døende døgnflua for spent spinner (engelsk, «oppbrukt» spinner).
Voksne insekter (imago) som flyr over vann og elver og er viktig føde for fisk. Særlig døgnfluer, brukes som imitasjon (forbilde) når fiskefluen (fiskekroken) under fluefiske bindes. Også andre insekter som flyr over ferskvann brukes som inspirasjon for fiskefluen, som vannymfer, steinfluer og mygg. Hvor god imitasjonen er har betydning for hvor god fiskelykken blir. Men riktig valgt flue på rett sted og til rett tid betyr nok aller mest.
Døgnfluenymfene er relativt følsomme for forurensning i vannet. De fleste artene trives best med en pH-verdi mellom 7 og 9. Spissgjelledøgnfluene (Leptophlebidae) er kjent som svært forsuringstolerante og kan overleve ned til pH 3,5. Følsomheten ovenfor forurensing i vassdrag gjør at de er nyttige som indikatorer.[3][4]
Nomenklaturen følger Puthz[5], unntatt for slekten Nixe som følger Flowers[6]. Grupperingen av familiene er ikke avklart i alle punkter, så endringer kan komme. Denne inndelingen følger Tree of Life (Ephemeroptera).[7]
I Norge finnes det 46 arter av døgnfluer.[1] I 1993 ble det i bladet InsektNytt, publisert en liste[8], med forslag til norske navn på døgnfluene. Norsk entomologisk forenings foreslåtte navn står først i listen, andre norske navn er skrevet inn bak. Det forvirrende med norske navn er at ulike bøker bruker ulike navn og navnene kan variere med dialektene. Derfor kan enkelte grupper eller arter ha flere norske navn, slik som gruppen Baetidae, som er heter både smådøgnfluer, strømdøgnfluer og bekkedøgnfluer.
Norsk entomologisk forening har utgitt flere Insekttabeller. Dette er små hefter der en kan bestemme insekter til artsnivå. Et av heftene tar for seg døgnfluenymfene.
Døgnfluer (Ephemeroptera) er primitive insekter. Som navnet indikerer har døgnfluer et relativt kort liv som voksent insekt (imago). De fleste arter dør etter alt fra noen timer til noen dager. Døgnfluer kan ikke ta til seg føde eller fuktighet som voksne individer. De lever mesteparten av sitt liv i ferskvann som nymfer. Døgnfluer er trolig den dyregruppen som er mest imitert (forbilder) når en fiskeflue bindes.
Det finnes 3 100 ulike arter av døgnfluer. Av disse finnes 69 i Norden og 46 i Norge.
De eldste fossiler av døgnfluer er ca. 230–280 millioner år gamle.
