Røde skogsmaur (Formica rufa) er en gruppe maur i slekten skogmaur (Formica). De finnes helst nær eller i barskog og bygger de velkjente maurtuene av barnåler.
Røde skogsmaur finnes nær sagt over hele kloden, vanligvis i barskog.
Røde skogsmaur er rødlig brune med mørkere brunsvart farge, mellom 4 og 11 mm lang. De utgjør en liten gruppe svært like arter som er vanskelig å skille fra hverandre.
Røde skogsmaur er vanlig i skogtrakter, helst i barskog, hvor de lever eusosialt i store samfunn i maurtuer som de bygger av strå, små pinner og ikke minst barnåler. Maurtuene kan bli store med hundretusenvis av individer. Kolonien kan ha drabanttuer, det vil si at det kan være et samfunn med flere større og mindre tuer, med maurstier imellom. Slike kolonier kan bestå av over én million individer. Vanligvis går det flere stier ut fra hver tue. Stiene kan strekke seg opptil hundre meter fra tuen, vanligvis ender de hos en bladluskoloni, eksempelvis i et tre. Bladlusene utsondrer en væske (honningdugg) fra en kjertel på ryggen, denne blir spist av maurene som samtidig beskytter bladlusene mot predatorer (rovdyr). Larvene i maurtuen lever av insekter og andre mindre dyr.
Maur danner samfunn med arbeidere (sterile hunner), hanner og dronninger (fertile hunner). Hver tue kan ha flere dronninger. I mai og juni skjer svermingen, vingede hanner og hunner (dronninger) svermer ut og parrer seg i luften. De befruktede dronningene vil danne nye samfunn.
Overvintringen skjer dypt ned i tuen, som kan gå et par meter dypt. Tidlig om våren kommer maurene opp på tuen, om det er kaldt er de passive, men straks solen varmer opp maurene blir de aktive.
Røde skogsmaur (Formica rufa) er en gruppe maur i slekten skogmaur (Formica). De finnes helst nær eller i barskog og bygger de velkjente maurtuene av barnåler.
