Gwyfyn sy'n perthyn i urdd y Lepidoptera yw rhwyll y crawcwellt, sy'n enw benywaidd; yr enw lluosog ydy rhwyllau'r crawcwellt; yr enw Saesneg yw Hedge Rustic, a'r enw gwyddonol yw Tholera cespitis.[1][2] Mae i'w ganfod yn Ewrop hyd at Siberia.
34–40 mm ydy lled adenydd agored yr oedolyn ac fe'i gwelir yn hedfan rhwng Gorffennaf a Medi, mewn un genhedlaeth yn unig.
Prif fwyd y siani flewog ydy gweiriau amrywiol gan gynnwys mathau o: Nodus stricta, Calamagrostis purpurea, Festuca a Deschampsia. Mae'r siani flewog i'w gweld rhwng Mawrth a Gorffennaf. Mae'n gaeafgysgu ar ffurf ŵy.
Gellir dosbarthu'r pryfaid (neu'r Insecta) sy'n perthyn i'r Urdd a elwir yn Lepidoptera yn ddwy ran: y gloynnod byw a'r gwyfynod. Mae'r dosbarthiad hwn yn cynnyws mwy na 180,000 o rywogaethau mewn tua 128 o deuluoedd.
Wedi deor o'i ŵy mae'r rhwyll y crawcwellt yn lindysyn sy'n bwyta llawer o ddail, ac wedyn mae'n troi i fod yn chwiler. Daw allan o'r chwiler ar ôl rhai wythnosau. Mae pedwar cyfnod yng nghylchred bywyd glöynnod byw a gwyfynod: ŵy, lindysyn, chwiler ac oedolyn.
Gwyfyn sy'n perthyn i urdd y Lepidoptera yw rhwyll y crawcwellt, sy'n enw benywaidd; yr enw lluosog ydy rhwyllau'r crawcwellt; yr enw Saesneg yw Hedge Rustic, a'r enw gwyddonol yw Tholera cespitis. Mae i'w ganfod yn Ewrop hyd at Siberia.
34–40 mm ydy lled adenydd agored yr oedolyn ac fe'i gwelir yn hedfan rhwng Gorffennaf a Medi, mewn un genhedlaeth yn unig.
Prif fwyd y siani flewog ydy gweiriau amrywiol gan gynnwys mathau o: Nodus stricta, Calamagrostis purpurea, Festuca a Deschampsia. Mae'r siani flewog i'w gweld rhwng Mawrth a Gorffennaf. Mae'n gaeafgysgu ar ffurf ŵy.
Die Dunkelbraune Lolcheule (Tholera cespitis), zuweilen auch als Bergraseneule bezeichnet, ist ein Schmetterling (Nachtfalter) aus der Familie der Eulenfalter (Noctuidae).
Die Flügelspannweite der Falter beträgt 32 bis 40 Millimeter.[1] Die Grundfarbe der Vorderflügeloberseite ist schwarzbraun bis rötlich braungrau. Ring- und Nierenmakel sind dünn gelblich umrandet. An der Innenseite der weißgelben Wellenlinie befinden sich dunkle Pfeilflecke. Die Hinterflügeloberseite ist bei den Männchen seidig weiß, bei den Weibchen hellgrau. Die Fühler der Männchen sind beidseitig schwach gekämmt, diejenigen der Weibchen sehr kurz bewimpert.
Das Ei hat eine kugelige Form. Es ist an der Basis stark abgeflacht und über die gesamte Oberfläche kräftig gerippt. Frisch abgelegte Eier haben eine gelbliche Farbe, die sich vor dem Schlüpfen der Raupen in rötlich blaugrau wandelt.
Jüngere Raupen sind zunächst meist grünlich gefärbt und ändern ihre Farbe mit zunehmender Entwicklung in glänzend bräunliche Tönungen. Rücken- und Nebenrückenlinien sind ockerfarben.
Die schlanke Puppe ist rotbraun gefärbt. Am Kremaster befinden sich zwei Spitzen.
Die Art ist in Europa bis nach Sibirien und dem Altai weit verbreitet und kommt auch in der Türkei und China vor. In Anatolien und dem Elburs-Gebirge ist sie durch die Unterart Tholera cespitis armena Hacker vertreten.[1] In den Alpen steigt sie bis in Höhen von 1600 Metern.[2] Hauptlebensraum sind grasige Hänge, Heiden, Gärten, Hochmoore sowie Wiesen- und Weideland.
Die nachtaktiven Falter fliegen in einer Generation hauptsächlich im August und September. Sie besuchen gerne künstliche Lichtquellen, gelegentlich auch Köder.[3] Die Raupen leben ab September. Sie ernähren sich bevorzugt von den Wurzeln verschiedener Grasarten, beispielsweise von Lolch- (Lolium), Zwenken- (Brachypodium), Schmielen- (Deschampsia) oder Weizenarten (Triticum). Sie überwintern und verpuppen sich im Juli des folgenden Jahres.
In Deutschland, Österreich und der Schweiz kommt die Dunkelbraune Lolcheule zwar nicht häufig vor, ist jedoch nicht gefährdet.
Die Dunkelbraune Lolcheule (Tholera cespitis), zuweilen auch als Bergraseneule bezeichnet, ist ein Schmetterling (Nachtfalter) aus der Familie der Eulenfalter (Noctuidae).
Tholera cespitis, the hedge rustic, is a moth of the family Noctuidae. The species was first described by Michael Denis and Ignaz Schiffermüller in 1775. It is found through the Palearctic from Europe to the Altai Mountains of Siberia.
The wingspan is 34–40 mm. The forewings are dark earth brown; lines indistinct; inner and outer black with paler edges; submarginal pale, with black wedge-shaped spots before it; claviform stigma obscure, black-edged; orbicular roundish, brown with pale ring; reniform large with paler outline, especially externally; hindwing whitish, the veins dark; termen diffusely brownish; in male white, with termen narrowly grey; — ab. ferruginea Hofm. (Carinthia and the Tyrol) is much paler with a reddish-yellow tint.[1]
There is one generation per year with adults on wing from the end of July to September.
Larva shining dark brown; thoracic and anal plates black; head brown; dorsal and subdorsal lines narrow, pale yellow; lateral stripe broader; spiracles black. The larvae feed on various grasses, including Nardus stricta, Calamagrostis purpurea, Festuca and Deschampsia species.[2] Larvae can be found from March to July. The species overwinters as an egg.
Tholera cespitis, the hedge rustic, is a moth of the family Noctuidae. The species was first described by Michael Denis and Ignaz Schiffermüller in 1775. It is found through the Palearctic from Europe to the Altai Mountains of Siberia.
De donkere grasuil (Tholera cespitis) is een nachtvlinder uit de familie van de uilen, de Noctuidae.
De voorvleugellengte bedraagt tussen de 15 en 19 millimeter. De grondkleur van de voorvleugels is zwartbruin. De tekening bestaat uit enkele donkere en gele dwarslijnen en een gele omranding van de ringvlek en niervlek. Het mannetje heeft een wittige achtervleugel, het vrouwtje een grijze.
De donkere grasuil gebruikt grassen als waardplanten. De rups is te vinden van maart tot juli. De soort overwintert als ei. De vlinder kent één generatie die vliegt van eind juli tot en met september.
De soort komt verspreid van Europa tot Siberië voor. De donkere grasuil is in Nederland en België een niet zo algemene soort.
De donkere grasuil (Tholera cespitis) is een nachtvlinder uit de familie van de uilen, de Noctuidae.
Gulringet åkerfly (Tholera cespitis) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er utbredt på Sørlandet og det sørlige Østlandet i Norge.
Et middelsstort (vingespenn 32 – 40 mm), mørkt farget nattfly. Den kjennes lett på de mørke vingene med markerte nyre- og ringmerker. Forvingen er svartbrun med gulkantede nyre – og ringmerker. Mellomlinjene, som avgrenser vingens midtfelt, er brune og svarte og hakkete, vanskelige å se på grunn av vingens mørke farge. Langs ytterkanten går det en brungul siksak-bølgelinje. Bakvingen er hvit med to oppstykkede, brune tverrbånd.
Gulringet åkerfly er knyttet til grasmarker, men ikke spesielt til dyrket mark, så det norske navnet er litt misvisende. Larvene lever på ulike gras, blant andre finnskjegg (Nardus stricta) og bunke-arter (Deschampsia spp.). De voksne sommerfuglene flyr i august – september.
Den er utbredt i Europa. I Norge er den bare funnet på Sørlandet og det sørligste Østlandet.
Gulringet åkerfly (Tholera cespitis) er en sommerfugl som tilhører familien nattfly (Noctuidae). Den er utbredt på Sørlandet og det sørlige Østlandet i Norge.
Tholera cespitis é uma espécie de insetos lepidópteros, mais especificamente de traças, pertencente à família Noctuidae.[1]
A autoridade científica da espécie é Denis & Schiffermüller, tendo sido descrita no ano de 1775.
Trata-se de uma espécie presente no território português.
Tholera cespitis é uma espécie de insetos lepidópteros, mais especificamente de traças, pertencente à família Noctuidae.
A autoridade científica da espécie é Denis & Schiffermüller, tendo sido descrita no ano de 1775.
Trata-se de uma espécie presente no território português.
Tholera cespitis là một loài bướm đêm trong họ Noctuidae.[1][2]