Kjempehavabbor (Stereolepis gigas) er en fiskeart.
Den blir svært stor, 2,5 m lang og 255 kg tung, og den blir derfor kalt giant sea bass på engelsk. Den vokser sakte og blir svært gammel. Hunnene blir først kjønnsmodne når de er 23–27 kg og 7–8 år gamle. Unge fisker er mursteinsrøde med svart flekker og lever i og ved tareskoger og på sandbunn på 6–21 m dyp. Voksne fisker av begge kjønn svømmer i store ansamlinger i perioden juni–september. De finnes på steingrunn nær tareskoger og undersjøiske stup på 11–40 m dyp. Føden består av krepsdyr og mange ulike fiskearter. Eggene er pelagiske.[2]
Utbredelsen omfatter stillehavskysten fra Humboldt Bay i California til sørspissen av Californiahalvøya og Californiabukta. Arten var tidligere ettertraktet både i kommersielt fiske og sportsfiske. Begrenset utbredelse, lang generasjonslengde og tendensen til å danne store ansamlinger gjør arten svært sårbar. Den er nå fredet i både USA og Mexico og har status kritisk truet på IUCNs rødliste.[1]
Kjempehavabbor (Stereolepis gigas) er en fiskeart.
Den blir svært stor, 2,5 m lang og 255 kg tung, og den blir derfor kalt giant sea bass på engelsk. Den vokser sakte og blir svært gammel. Hunnene blir først kjønnsmodne når de er 23–27 kg og 7–8 år gamle. Unge fisker er mursteinsrøde med svart flekker og lever i og ved tareskoger og på sandbunn på 6–21 m dyp. Voksne fisker av begge kjønn svømmer i store ansamlinger i perioden juni–september. De finnes på steingrunn nær tareskoger og undersjøiske stup på 11–40 m dyp. Føden består av krepsdyr og mange ulike fiskearter. Eggene er pelagiske.
Utbredelsen omfatter stillehavskysten fra Humboldt Bay i California til sørspissen av Californiahalvøya og Californiabukta. Arten var tidligere ettertraktet både i kommersielt fiske og sportsfiske. Begrenset utbredelse, lang generasjonslengde og tendensen til å danne store ansamlinger gjør arten svært sårbar. Den er nå fredet i både USA og Mexico og har status kritisk truet på IUCNs rødliste.
