Svartkvit flugesnappar (Ficedula hypoleuca) er ein trekkfugl i flugesnapparfamilien. Han hekker i store delar av Europa og Vest-Asia, og overvintrer hovudsakleg i Vest-Afrika.
Hannen har svart og kvit fjørdrakt. På oversida er han svart med kvite felt på vengane. Undersida er kvit. Han har og ein kvit flekk i panna. Hoa er meir brunleg, og kan lett forvekslast med andre flugesnappar-arter. Lengda på svartkvit flugesnappar er om lag 14 cm. Vingespennet er 22 til 24 cm. Og vekta 12 til 18 gram. Nebbet er kort og breitt.
Høgste alder påvist ved funn av fugl ringmerka i Noreg er 8 år og 3 månadar.
Svartkvit flugesnappar finst stort sett over heile Noreg. Han hekkar i dei fleste skogtypar og hagar. Han er ein typisk trekkfugl. Dei fleste individa forlet Noreg i august - september. Trekket går sørover gjennom Vest-Europa og til Afrika. Dei fleste overvintrar truleg i vestlege Sentral-Afrika mellom Sahara og ekvator.
Vårtrekket startar i mars. Dei første hannane kjem til Noreg i slutten av april. Hoa kjem noko seinare etter at hannen har etablert revir. Ein reknar med at 200 000 til 1 000 000 par hekkar i Noreg. Talet ser ut til å halde seg stabilt. I Europa hekkar 12 - 20 mill. par.
Svartkvit flugesnappar lever av insekt, særleg fluger og mygg, som han gjerne fangar i flukt. Om hausten kan han og ete frukt og bær.
Flugesnapparen lagar reir i holrom, til dømes fuglekassar. Han bygger reir av strå og vissent lauv og forar det med fjører og hår. Hoa legg 5-6 lyseblå egg i slutten av mai og ruger åleine i 13-14 dagar, medan hannen matar henne ved reiret. Ungane blir mata av begge foreldra, og dreg frå reiret etter 14-16 dagar.
Ei gransking syner at det går med om lag 15 000 byttedyr for å fø opp eit kull.
Mangel på eigna reirplassar gjer at det kan oppstå konflikt med andre fuglar som rugar i holrom. Det vert rapportert av meiser har vorte fordrivne frå reiret sit av svartkvit flugesnappar. Det har hendt at flugesnapparar har vorte avliva av kjøtmeis.
Svartkvit flugesnappar (Ficedula hypoleuca) er ein trekkfugl i flugesnapparfamilien. Han hekker i store delar av Europa og Vest-Asia, og overvintrer hovudsakleg i Vest-Afrika.
Svarthvitfluesnapper (Ficedula hypoleuca) er en fugl i fluesnapperfamilien og regnes som en langdistansetrekkfugl. Som navnet tilsier lever svarthvitfluesnapper av insekter, særlig fluer og mygg. Den finnes i de fleste skogtyper og hager.
Fjærdrakten er hos hannen mønstret i svart og hvitt, se illustrasjonen (den nederste fuglen på tegningen er en halsbåndfluesnapper) Hos hunnen er det svarte erstattet med gråbrunt, og de hvite feltene er mindre og mer gulhvite. Ungfuglene likner unger av gråfluesnapper, men er noe mindre og har et mer eller mindre tydelig hvitt felt på vingene.
Reiret bygger den av strå og vissent løv som er foret med hår og fjær. 5-7 lyseblå egg legges i slutten av mai. Hunnen ruger alene i 13-14 dager, mens hannen mater henne ved reiret. Ungene blir matet av begge foreldrene, og forlater reiret etter 14-16 dager. Svarthvit fluesnapper er en trekkfugl.
Denne ornitologirelaterte artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den. Svarthvitfluesnapper (Ficedula hypoleuca) er en fugl i fluesnapperfamilien og regnes som en langdistansetrekkfugl. Som navnet tilsier lever svarthvitfluesnapper av insekter, særlig fluer og mygg. Den finnes i de fleste skogtyper og hager.
Fjærdrakten er hos hannen mønstret i svart og hvitt, se illustrasjonen (den nederste fuglen på tegningen er en halsbåndfluesnapper) Hos hunnen er det svarte erstattet med gråbrunt, og de hvite feltene er mindre og mer gulhvite. Ungfuglene likner unger av gråfluesnapper, men er noe mindre og har et mer eller mindre tydelig hvitt felt på vingene.
Reiret bygger den av strå og vissent løv som er foret med hår og fjær. 5-7 lyseblå egg legges i slutten av mai. Hunnen ruger alene i 13-14 dager, mens hannen mater henne ved reiret. Ungene blir matet av begge foreldrene, og forlater reiret etter 14-16 dager. Svarthvit fluesnapper er en trekkfugl.
