Horngjeterfugl (Anhima cornuta) er en stor og primitiv fugl i gjeterfuglfamilien (Anhimidae), som består av andefugler (Anseriformes). Arten har ei lang, karakteristisk framoverpekende uåpnet fjær (horn) i pannen, som er opphavet til det norske navnet på arten. Den er dessuten særpreget av sporer på vingene. Arten er endemisk for det nordlige Sør-Amerika og livskraftig ifølge IUCNs rødliste.[1]
Horngjeterfugler måler typisk cirka 80–94 cm og veier omkring 3 000–3 150 g, mens vingespennet gjerne utgjør cirka 170 cm. Hodet er hønselignende og nebbet mørkt. I pannen har arten et tynt «horn» (nærmest et torn) som består av keratin og egentlig er ei litt kraftigere uåpnet fjær på cirka 150 mm, som av og til kan ha brukket. Hornet sitter kun løselig festen i huden og har ingen verdi som våpen. Arten har dessuten to svært karakteristiske og opp til cirka 50 mm lange guloransje sporer på albuene på hver av vingene, hvorav den minste ofte er vanskelig å se. Fjærdrakten er hovedsakelig grønnaktig sort, mens kronen og øvre del av brystet er spettet hvitt og sort, og buken er hvit. Kjønnene er ganske like.[2]
Som de andre gjeterfuglene er også horngjeterfugl svært lydsterk i vokaliseringen, som kan være intens på morgenkvisten før sola renner. Denne arten trives på tropisk flomsavanne (den søramerikanske llanosen) og våtmark med skog, sump og gressrike områder i umiddelbar nærhet av elver. Den har blitt observert i høyder opp mot 2 000 moh i Ecuador, men er normalt sjelden å finne over 800 moh.[2]
Horngjeterfugler er planteetere og eter blader, blomster, røtter og akvatiske planter, med en preferanse for sukkulenter. Arten kan også ete litt insekter, spesielt som kyllinger. Arten leter etter mat som andre andefugler, men den kan også grave litt etter mat på grunner.[2]
Horngjeterfugl er utbredt i den tropiske delen av Sør-Amerika, fra Colombia (Magdalenadalen og Cauca) og Venezuela sørover til de sørlige Brasil (Espírito Santo); også inkludert Guayas i det vestlige Ecuador. Ifølge BirdLife International inkluderer utbredelsen et landområde på cirka 12 300 000 km². Hvor stor totalpopulasjonen er vet man ikke, men BirdLife hevder at den trolig er synkende.[3]
Arten er trolig standfugl, som kun gjør kortere lokale trekk etter mat, kanskje som følge av at habitatet tørker ut til tider. Hekketiden er om våren og eggene legges normalt i november–desember, men også i flere andre måneder. Parene er monogame og danner langvarige forhold. De hekker solitært og redet er en stor konstruksjon av plantemateriale og annet egnet rask som fuglene finner. Begge bidrar med byggingen, men hunnen er mest aktiv. Hun legger normalt 2–7 (typisk 3–5) hvite til mattgule egg med kanelfargede spetter. Eggene legges med et intervall på cirka 48 timer og de veier i snitt cirka 155 g. Inkubasjonstiden tar omkring 40–47 dager, og begge foreldrene ruger. Det er ukjent hvor lang tid det tar før avkommet får full fjærdrakt.[2]
Inndelingen følger HBW Alive og er i henhold til Carboneras (2018).[4] Norske navn på arter følger Norsk navnekomité for fugl og er i henhold til Syvertsen et al. (2008, 2017).[5][6] Eventuelle benevnelser i parentes er kun midlertidige beskrivelser, i påvente av et offisielt navn på arten.
Horngjeterfugl (Anhima cornuta) er en stor og primitiv fugl i gjeterfuglfamilien (Anhimidae), som består av andefugler (Anseriformes). Arten har ei lang, karakteristisk framoverpekende uåpnet fjær (horn) i pannen, som er opphavet til det norske navnet på arten. Den er dessuten særpreget av sporer på vingene. Arten er endemisk for det nordlige Sør-Amerika og livskraftig ifølge IUCNs rødliste.
