Fjellrype (Lagopus muta eller mutus) er ein fugl av skogshøns. Fjellrype vert ogso kalla for skarv, fjellskarv eller skarvrype.
Høne og stegg (hannfuglen) er om lag jamstore. Vaksne fuglar veg 400-500 gram og har lengde på 35cm. Dei har gråspragla fjørdrakt. Halefjøra er svarte, men dekkfjøra over desse har same vernefarge som ryggen. Vengene, buken og føtene er kvite. Om vinteren har fuglen kvit drakt, men halefjøra og nebbet er fortsatt svarte. Steggen har ei markert svart stripe mydlo auga og nebbrota. Dette kjenneteiknet har hann ogso i vinterdrakta.
Fjellrype kan lett forvekslast med lirype. Ein skil dei på at fjellrype har ei ljosgrå farge på hausten. Om vinteren er det vanskelegare.
Fjellrypa er monogam. Høna legg 7-11 egg i ein senking i bakken og det tar 20-21 dagar å ruge dei ut. Klekkinga skjer i slutten av juni til tidleg i juli.
Rypene held seg i kull om hausten. Utover seinhausten og vinteren går dei i større flokkar når veret tillet det.
Fjellrype lever i arktiske og subarktiske nordområde i Eurasia og Nord-Amerika. Fuglen er vanleg i heile Noreg. I hekketida og fram til vinteren held han seg i steinurer og ved grassletter over vierbeltet. I vinterhalvåret søker han ofte lågare i terrenget, og i uvêrsperiodar heilt ned i bjørkeskogen. På linje med lirype er han eit ynda jaktobjekt.
Populasjonen i Skandinavia gjekk sterkt attende i perioden 2002 til 2012. Forskarane meinte at nedgangen kan vere relatert til klimaendringar. [1]
Fjellrype er avbilda i kommunevåpenet til Kiruna.
Wikimedia Commons har multimedia som gjeld: Fjellrype Fjellrype (Lagopus muta eller mutus) er ein fugl av skogshøns. Fjellrype vert ogso kalla for skarv, fjellskarv eller skarvrype.
Fjellrype (Lagopus muta) er en rype i skogshønsfamilien. Fjellrype blir også kalt for skarv, fjellskarv eller skarvrype.
Det vitenskapelige navnet Lagopus muta har tidligere vært Lagopus mutus, dette er har vist seg å være feil, siden Lagopus er et latinisert gammelgresk ord som betyr harefot og man har trodd at Lagopus var maskulinum, men er egentlig femininum, og siden artsnavnet må stå til slektsnavnet er muta det korrekte.
Høne og stegg (hannfuglen) er omtrent jevnstore. Voksne fugler veier 400–500 gram og har en lengde på 35 cm. De har en gråspragla fjærdrakt. Halefjæra er svarte, men dekkfjæra over disse har samme vernefarge som ryggen. Vingene, buken og føttene er kvite. Om vinteren har fuglen kvit drakt, men halefjæra og nebbet er fortsatt svarte. Steggen har ei markert svart stripe mellom øynene og nebbrota. Dette kjennetegnet har den også i vinterdrakta.
Fjellrype kan lett forveksles med lirype. En skiller de fra hverandre ved at fjellrype har en lysgrå farge om høsten. Om vinteren er det vanskeligere, men i de aller fleste tilfeller kan de skilles med at lirypa har lyse klør, mens fjellrypa har svarte klør.
Fjellrype har også en låt som kan skilles fra lirype. Den lager en karakteristisk rapelyd, i motsetning til lirypens «kakling».
Fjellrypa er monogam. Høna legger normalt syv til elleve egg i en senkning i bakken og det tar 20–21 dager å ruge dem ut. Klekkinga skjer i slutten av juni til tidlig i juli.
Rypene holder seg i kull om høsten. Utover senhøsten og vinteren går de i større flokker når været tillater det.
Denne ornitologirelaterte artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den. Fjellrype (Lagopus muta) er en rype i skogshønsfamilien. Fjellrype blir også kalt for skarv, fjellskarv eller skarvrype.
Det vitenskapelige navnet Lagopus muta har tidligere vært Lagopus mutus, dette er har vist seg å være feil, siden Lagopus er et latinisert gammelgresk ord som betyr harefot og man har trodd at Lagopus var maskulinum, men er egentlig femininum, og siden artsnavnet må stå til slektsnavnet er muta det korrekte.
