noms dans le fil d’Ariane
Bladmosar er ei gruppe landplantar utan blomar som formeirer seg ved hjelp av sporar. Dei kan skildrast som dei mjuke og grøne vekstane ein finn på fuktige stader, som i skogen og på berg. Plantane i gruppa har dei kjenneteikna at gametofytten har blad, og at rottråden (rhizoid) er fleircella.
Det finst rundt 12 000 artar av bladmosar.[1] Dei utgjer ei svært viktig plantegruppe, i og med at dei ofte er den første vegetasjonen som veks på berre landområde. I nokre habitat utgjer dei dei einaste landplantane, men bladmosar finst også i dei fleste andre miljø saman med andre plantar.
Ein bladmose kan ha ein enkel eller greina stamme som ofte er bladrik. Blada er enkle, ofte berre danna av eit enkelt cellelag med eller utan nerver. Dei har ikkje eigentlege røter, men kan vera forankra i bakken med rotliknande trådar kalla rhizoidar. Nye individ kan veksa ut frå rhizoidane. Blada er dekt av vokslag og har porer, som i motsetnad til spalteopningane hjå karplantar ikkje kan lukkast. Vatn og oppløyste næringsstoff blir tekne direkte opp via blada. Sidan mosar ikkje har vev som kan transportera vatn inni planten, er plantane alltid låge. Dei finst som regel i fuktige miljø, men ein mose kan tåla langvarig tørke utan at cellene tar skade.
Tradisjonelt blei bladmosar klassifisert saman med levermosar og nålkapselmosar i divisjonen Bryophyta (Bryophyta sensu lato), der mosar danna klassen Musci. Denne definisjonen gjorde Bryophyta til ei parafyletisk eller unaturleg gruppe som i staden er blitt delt inn i bladmosar (dagens Bryophyta), levermosar (Marchantiophyta) og nålkapselmosar (Anthocerotophyta).
Bladmosar (Bryophyta sensu stricto) er delt inn i åtte klassar:
divisjon BryophytaBladmosar er ei gruppe landplantar utan blomar som formeirer seg ved hjelp av sporar. Dei kan skildrast som dei mjuke og grøne vekstane ein finn på fuktige stader, som i skogen og på berg. Plantane i gruppa har dei kjenneteikna at gametofytten har blad, og at rottråden (rhizoid) er fleircella.
Det finst rundt 12 000 artar av bladmosar. Dei utgjer ei svært viktig plantegruppe, i og med at dei ofte er den første vegetasjonen som veks på berre landområde. I nokre habitat utgjer dei dei einaste landplantane, men bladmosar finst også i dei fleste andre miljø saman med andre plantar.
Bladmoser er landplanter som er kjennetegnet ved at gametofytten har blader, og at rottråden (rhizoid) er flercellet. Bladmoser er en svært viktig plantegruppe, i og med at de ofte er den første vegetasjonen som vokser på bare landområder. I noen habitater utgjør de de eneste landplantene, men forekommer også i de fleste andre miljøer sammen med andre planter.
Inndelingen av bladmosene er fremdeles svært usikker. Man vet at lever- og nålkapselmoser ikke hører til bladmosene; at bladmosene er søstergruppen til karplantene; og at de fleste bladmoser (over 90 %) hører til de egentlige bladmosene (Bryidae), som utgjør en naturlig gruppe. Plasseringen av diverse mindre mosegrupper er derimot ikke avklart ennå.
Bladmoser er landplanter som er kjennetegnet ved at gametofytten har blader, og at rottråden (rhizoid) er flercellet. Bladmoser er en svært viktig plantegruppe, i og med at de ofte er den første vegetasjonen som vokser på bare landområder. I noen habitater utgjør de de eneste landplantene, men forekommer også i de fleste andre miljøer sammen med andre planter.
Inndelingen av bladmosene er fremdeles svært usikker. Man vet at lever- og nålkapselmoser ikke hører til bladmosene; at bladmosene er søstergruppen til karplantene; og at de fleste bladmoser (over 90 %) hører til de egentlige bladmosene (Bryidae), som utgjør en naturlig gruppe. Plasseringen av diverse mindre mosegrupper er derimot ikke avklart ennå.
