noms dans le fil d’Ariane
Fjellsebra eller bergsebra (Equus zebra) er store upartåede hovdyr som tilhører hestefamilien. Fjellsebraene er endemiske for det sørvestre Angola, Namibia og Sør-Afrika. Arten eksisterer i kraft av to allopatriske underarter, nemlig Hartmanns fjellsebra (E. z. hartmannae) og Kapp fjellsebra (E. z. zebra).
Fjellsebraen er den minste av de tre sebraartene. Voksne fjellsebraer blir omkring 110–150 cm i skulderhøyde og veier typisk cirka 240–372 kg. Kapp fjellsebraen er den fysisk minste av underartene, og derfor også den minste sebraen. Hartmanns fjellsebra har tynne sorte og brede hvite striper, mens Kapp fjellsebra har tynne hvite og noe bredere sorte striper. Nakkestripene sitter tettere enn hos steppesebraen, og de horisontale stripene på bakparten er bredere. Ingen av dem har striper i buken.
Fjellsebraer er mest aktive på morgenkvisten og sent på ettermiddagen, til solnedgang. Som oftest drikker dyra en til to ganger daglig. De lever i små flokker, som gjerne består av en voksen hingst og en til fem hopper med eventuelle føll. Dietten består for det meste av gress, selv om disse dyra av og til også beiter på løv og bark.
Kapp fjellsebra finnes kun i Sør-Afrika, mens Hartmanns fjellsebra finnes i det sørvestre Afrika og nord til de mest sørvestre områdene i Angola.
Fjellsebra eller bergsebra (Equus zebra) er store upartåede hovdyr som tilhører hestefamilien. Fjellsebraene er endemiske for det sørvestre Angola, Namibia og Sør-Afrika. Arten eksisterer i kraft av to allopatriske underarter, nemlig Hartmanns fjellsebra (E. z. hartmannae) og Kapp fjellsebra (E. z. zebra).
Fjellsebraen er den minste av de tre sebraartene. Voksne fjellsebraer blir omkring 110–150 cm i skulderhøyde og veier typisk cirka 240–372 kg. Kapp fjellsebraen er den fysisk minste av underartene, og derfor også den minste sebraen. Hartmanns fjellsebra har tynne sorte og brede hvite striper, mens Kapp fjellsebra har tynne hvite og noe bredere sorte striper. Nakkestripene sitter tettere enn hos steppesebraen, og de horisontale stripene på bakparten er bredere. Ingen av dem har striper i buken.
Fjellsebraer er mest aktive på morgenkvisten og sent på ettermiddagen, til solnedgang. Som oftest drikker dyra en til to ganger daglig. De lever i små flokker, som gjerne består av en voksen hingst og en til fem hopper med eventuelle føll. Dietten består for det meste av gress, selv om disse dyra av og til også beiter på løv og bark.
Kapp fjellsebra finnes kun i Sør-Afrika, mens Hartmanns fjellsebra finnes i det sørvestre Afrika og nord til de mest sørvestre områdene i Angola.
