Sandaraksypress er et nåletre i sypressfamilien. Den er den eneste nålevende arten i Tetraclinis-slekten og er utbredt i Marokko, Algerie og Tunisia. Det finnes også noen små bestander på Malta og ved Cartagena i Spania. Dette treslaget trives i områder med tørt og varmt middelhavsklima.
I eldre litteratur blir arten ofte regnet til slektene Thuja eller Callitris. Genetiske og morfologiske undersøkelser har derimot vist at de nærmeste slektningene er Platycladus, Microbiota og Calocedrus.[1]
Sandaraksypressen blir 6–15 m høy og har ofte to eller flere stammer. Formen er opprett slank, omtrent som hos einer. Bladene er skjellaktige. Konglene er inntil 10–15 mm lange. I motsetning til de fleste andre bartrær kan denne arten spire på nytt fra avhogde trestubber. Disse stubbene kan med tiden bli svært tykke.
Harpiksen – sandarak – brukes til fremstilling av ferniss og lakk. I Marokko brukes stubbene til snekkerarbeider, men det hevdes at denne bruken av stubbene ikke er bærekraftig.
Sandaraksypress er nasjonaltreet på Malta, kjent som «Għargħar». Den var en gang vanlig på Malta og Gozo, men er nå ganske sjelden. På disse øyene brukes arten i treplantingsprosjekter.
Fra eocen til pliocen var en annen art, Tetraclinis salicornioides, vanlig i Europa østover til Kaukasus. Den utdødde arten vokste i motsetning til sandaraksypress i områder med fuktig klima.[2][3] Samme art er også kjent fra oligocen og miocen i Nord-Amerika. Tetraclinis-fossiler er ikke kjent fra Øst-Asia, så arten kan ha krysset Atlanterhavet via en landbru.[4]
Sandaraksypress er et nåletre i sypressfamilien. Den er den eneste nålevende arten i Tetraclinis-slekten og er utbredt i Marokko, Algerie og Tunisia. Det finnes også noen små bestander på Malta og ved Cartagena i Spania. Dette treslaget trives i områder med tørt og varmt middelhavsklima.
I eldre litteratur blir arten ofte regnet til slektene Thuja eller Callitris. Genetiske og morfologiske undersøkelser har derimot vist at de nærmeste slektningene er Platycladus, Microbiota og Calocedrus.
Sandaraksypressen blir 6–15 m høy og har ofte to eller flere stammer. Formen er opprett slank, omtrent som hos einer. Bladene er skjellaktige. Konglene er inntil 10–15 mm lange. I motsetning til de fleste andre bartrær kan denne arten spire på nytt fra avhogde trestubber. Disse stubbene kan med tiden bli svært tykke.
Harpiksen – sandarak – brukes til fremstilling av ferniss og lakk. I Marokko brukes stubbene til snekkerarbeider, men det hevdes at denne bruken av stubbene ikke er bærekraftig.
Sandaraksypress er nasjonaltreet på Malta, kjent som «Għargħar». Den var en gang vanlig på Malta og Gozo, men er nå ganske sjelden. På disse øyene brukes arten i treplantingsprosjekter.
Fra eocen til pliocen var en annen art, Tetraclinis salicornioides, vanlig i Europa østover til Kaukasus. Den utdødde arten vokste i motsetning til sandaraksypress i områder med fuktig klima. Samme art er også kjent fra oligocen og miocen i Nord-Amerika. Tetraclinis-fossiler er ikke kjent fra Øst-Asia, så arten kan ha krysset Atlanterhavet via en landbru.
