Sibirgran (vitenskapelig navn Picea obovata, eller Picea abies subsp. obovata) er en art eller underart i slekten gran i furufamilien. mange forskere anser den som en underart av vanlig gran (Picea abies).[1]
Arten blir inntil 40-50 meter høy, men er smalere og slankere enn vanlig gran. årskuddene er fint behåret, konglene kan bli inntil 3 cm tykke og 8 cm lange, hengende med avrundede skjell, i motsetning til de spisse skjellene hos den vanlige grana. Det finnes mellomformer av sibirgran, også i Norden.
Sibirgrana vokser vilt i Sibir og Mongolia. Noen vokser også lenger vest i Europa, og hos oss finner vi den i nord fra russergrensa gjennom det nordlige Finland ned til Bottenviken, videre i Sverige i innlandet end til Jämtland. I Norge vokser den vilt bare på indre Finnmarksvidda langs Anarjokka. I Norge og Finland finnes det også hybrider mellom denne og andre graner.
Sibirgran (vitenskapelig navn Picea obovata, eller Picea abies subsp. obovata) er en art eller underart i slekten gran i furufamilien. mange forskere anser den som en underart av vanlig gran (Picea abies).
Arten blir inntil 40-50 meter høy, men er smalere og slankere enn vanlig gran. årskuddene er fint behåret, konglene kan bli inntil 3 cm tykke og 8 cm lange, hengende med avrundede skjell, i motsetning til de spisse skjellene hos den vanlige grana. Det finnes mellomformer av sibirgran, også i Norden.
Sibirgrana vokser vilt i Sibir og Mongolia. Noen vokser også lenger vest i Europa, og hos oss finner vi den i nord fra russergrensa gjennom det nordlige Finland ned til Bottenviken, videre i Sverige i innlandet end til Jämtland. I Norge vokser den vilt bare på indre Finnmarksvidda langs Anarjokka. I Norge og Finland finnes det også hybrider mellom denne og andre graner.
