nimet breadcrumb-navigoinnissa
Burot (Artemisia vulgaris) er ein plante i korgplantefamilien. Han finst over heile landet, men er sjeldan i Finnmark. Planten blomstrar frå juli/august. Han er og kjend under namn som gråbo, bugrasrot og gråbonde. Ifølgje Cappelen Damms flora er heile planten giftig for husdyr.
Planten har ei sterk lukt, stive, meterhøge stenglar, blad som er mørkegrøne på oversida og sølvgrå hårete på undersida. Dei bitte små blomstrane er samla i gråbrune korger. Pollineringa skjer ved hjelp av vinden. Planten dannar mykje pollen, som kan utløysa allergi.
Burot finst over store delar av verda. Planten har opphav i tempererte delar av Eurasia. Han ser ut til å ha vore blant dei første plantane som voks i Danmark etter siste istid. I Noreg har han anten halde til ved kysten og i urer, eller blitt innført. Han spreier seg no nordover og oppover i landet, og blir rekna som ugras.
Burot har vore brukt som legeplante sidan oldtida, mellom anna mot livmorsjukdommar og til å lindra menstruasjonssmerter. Dessutan har planten vore brukt mot lopper og lus.
Planten har lenge vore brukt i kinesisk matlaging, og blir nytta i riskaker i Kina, Korea og Japan. Burot blir ein sjeldan gong brukt i europeisk matlaging som ein bitter krydderurt, mellom anna som fyll til gåsesteik til jul.
Wikimedia Commons har multimedia som gjeld: Burot Burot (Artemisia vulgaris) er ein plante i korgplantefamilien. Han finst over heile landet, men er sjeldan i Finnmark. Planten blomstrar frå juli/august. Han er og kjend under namn som gråbo, bugrasrot og gråbonde. Ifølgje Cappelen Damms flora er heile planten giftig for husdyr.
Planten har ei sterk lukt, stive, meterhøge stenglar, blad som er mørkegrøne på oversida og sølvgrå hårete på undersida. Dei bitte små blomstrane er samla i gråbrune korger. Pollineringa skjer ved hjelp av vinden. Planten dannar mykje pollen, som kan utløysa allergi.
Burot er en art i malurtslekta. Det er en plante som blir 1-2 meter høy (i sjeldne tilfeller 2,5 m). Bladene er 5-20 cm lange, mørkegrønne og med hår på undersiden. Den oppreiste stengelen har ofte en rødlig farge.
Korgene er ganske små (5 mm lange) og består utelukkende av rørkroner. Planten blomstrer fra juli til september. Som andre malurter er burot vindpollinert og pollen fra denne planten er fryktet av mange pollenallergikere.
Burot er vanligst på Østlandet, men finnes over store deler av landet. Denne arten er brukt som medisinplante siden oldtiden og finnes gjerne på nitrogenrik jord som veikanter, åkerkanter og brakkjord.
Noen arter sommerfugler spiser bladene og blomstene på burot.
Burot er en art i malurtslekta. Det er en plante som blir 1-2 meter høy (i sjeldne tilfeller 2,5 m). Bladene er 5-20 cm lange, mørkegrønne og med hår på undersiden. Den oppreiste stengelen har ofte en rødlig farge.
Korgene er ganske små (5 mm lange) og består utelukkende av rørkroner. Planten blomstrer fra juli til september. Som andre malurter er burot vindpollinert og pollen fra denne planten er fryktet av mange pollenallergikere.
Burot er vanligst på Østlandet, men finnes over store deler av landet. Denne arten er brukt som medisinplante siden oldtiden og finnes gjerne på nitrogenrik jord som veikanter, åkerkanter og brakkjord.
Noen arter sommerfugler spiser bladene og blomstene på burot.
