nimet breadcrumb-navigoinnissa
Lange (Molva molva) er ein fisk i torskefamilien med særleg langstrekt kropp, noko som er opphavet til namnet. Langa kan vera opptil 1,8 m og 35 kg. Ho lever hovudsakleg på 100-400 meters djupne som vaksen, men yngre fisk finst på grunnare djupner.
Langa lever i temperert klima i Nord-Atlanteren, Nordsjøen og Middelhavet og er vanleg ved Newfoundland, Island, Dei britiske øyane og langs heile norskekysten. Dei viktigaste gyteområda er i Bizkaia og nordvest for Dei britiske øyane.
Langa lever i små stimar eller åleine. Hovudføda er andre fiskar som torsk, makrell, uer, sild og flyndre. Ho tek også krepsdyr og blekksprut.
Fisken blir kjønnsmogen i 6-8-årsalderen, hannfisken tidlegare enn hoa. Gytinga føregår i april-juni på 100-300 meters djupne. Hofisken gyt opptil 60 millionar egg som blir klekte etter 10 dagar.
Lange er ein god matfisk med eit fast, kvitt kjøt som kan minna om torsk. Ho blir seld fersk, frosen, tørka eller salta. Han kan tilreiast gjennom damping, baking, koking eller steiking. Fisken kan brukast til å laga lutefisk. I Spania er salta langerogn kjend som delikatessen huevas de maruca.
Lange (Molva molva) er ein fisk i torskefamilien med særleg langstrekt kropp, noko som er opphavet til namnet. Langa kan vera opptil 1,8 m og 35 kg. Ho lever hovudsakleg på 100-400 meters djupne som vaksen, men yngre fisk finst på grunnare djupner.
Lange (Molva molva) er en fiskeart i brosmefamilien.
Lange finnes i Nord-Atlanterhavet. Størst utbredelse har den i østlige deler, fra Marokko til Island og Barentshavet. I vestlige deler finner man den langs kysten av Sør-Grønland og Canada. I Norge er langen vanlig langs hele kysten.
Langen forekommer på 100 – 1000 meters dyp, men er vanligst på 300 – 400 meter. Unge individer kan imidlertid treffes helt opp mot 15 meters dyp. Langen foretrekker hardbunn eller sandunn med en del steiner.
Lange har en langstrakt kropp (derav navnet) som er litt sammentrykt fra sidene. Den blir opptil 210 cm og 45 kg, men vanligvis ikke lenger enn 1 meter. Skjeggtråden er tydelig og lang, lengre enn øyets diameter. Størrelsen på øyet kan brukes til å skille den fra blålange som har betydelig større øyediameter. Langen har to ryggfinner, den første har 13-16 bløtstråler og den andre har 74-85 bløtstråler. Gattfinnen har 57-66 bløtstråler. Fargen er gråbrun med hvit buk.
Langen lever i små stimer eller alene. Hovedføden er andre fisker som torsk, makrell, uer, sild og forskjellige flyndrer. Den tar også krepsdyr og blekksprut. Langen blir kjønnsmoden i 6 – 8-årsalderen, hannfisken først. De viktigste gyteområdene er i Biscaya og nordvest for De britiske øyer. Gytingen forgår i april – juni på 100 – 300 meters dyp. Hunnfisken gyter opptil 60 millioner egg som klekkes etter 10 dager.
Langen er en god matfisk. Den har et hvitt, smakfullt og relativt fast kjøtt som kan ligne på torsk. Den kan tilberedes fersk, saltet eller tørket. Fisket etter lange forgår stort sett langs eggakanten med line eller garn. Det ble i 2002 fisket omtrent 15 350 tonn lange i Norge.[2]
Lange (Molva molva) er en fiskeart i brosmefamilien.
