nimet breadcrumb-navigoinnissa
Asiatisk villesel[2] (Equus hemionus) er en art som hører til i hestefamilien og består av fem underarter, men syrisk villesel døde ut i 1927. Det asiatiske villeslet har relativt korte bein. Pelsen varierer mellom underartene og gjennom årstidene. Generelt er de rødbrune i sommerhalvåret og gulbrune i viterhalvåret. Buken er gjerne enten hvit eller blakk i fargen. Av de nålevende underartene er iransk villesel kritisk truet av utryddelse. Arten som sådan regnes som sterkt truet, etter å ha blitt oppjustert fra graden sårbar i 2008.[1]
Villeslet varierer i farge etter lokalitet (underart) og årstid. I hovedsak kan man si at fargen er rødbrun i sommerhalvåret og gulbrun i vinterhalvåret. Fargen i buken er enten nærmest hvit eller blakk. Villeslet karaktriseres av en tykk sort hårstripe med hvite kanter som løper langs ryggraden på dyrene. De har korte ekstremiteter og små hover. Skulderhøyden varierer normalt mellom 100 og 140 cm. Kroppslengden er normalt mellom 198 og 244 cm (221 cm i snitt), mens vekten ligger på 200-260 kg (230 kg i snitt).
Opprinnelig fantes denne arten så langt vest som i Tyskland. I dag finnes den i Kina, Mongolia, India, Iran, Turkmenistan og Russland. Mer enn halvparten av bestanden holder imidlertid til i det sørlige Mongolia.
Villeslet finner man i ørken, halvørken og steppeland, der avstanden til en vannkilde ikke er mer enn ca. 30 km. Det foretrekker sletteland.
Asiatisk villesel regnes om en monogam art. Hingsten vil derfor være sammen med hoppa og eventuelt føllet hele året gjennom. Villeslet parer seg i perioden april-oktober. Hoppa, som går drektig i 11-12 måneder, føder vanligvis kun ett føll, men statistisk dør mer enn havparten av alle føll i løpet av det første leveåret. Føllet når kjønnsmoden alder når det er ca- 3-4 år gammelt. Det er forventet at villesler kan leve til de blir omkring 12-14 år i vill tilstand. I fangenskap er det dokumentert at villesler kan leve til de blir 26 år gamle.
Villesler er svært hurtige dyr som kan nå en toppfart på nærmere 70 km/t.
Det hersker uenighet om antallet underarter, men de fleste ser ut til å være enige om at det finnes minst fem (som beskrevet nedenfor).[3] Noen regner imidlertid også kiang (E. h. kiang) og anatolsk villesel (E. h. anatoliensis) som underarter, men disse er altså omdiskutert, siden noen også regner dem som egne arter. De blir derfor ikke oppført på liste nedenfor. Anatolsk villesel regnes å ha utdødd omkring 1700. Gobikulanen regnes som en variant av mongolsk kulan.
Asiatisk villesel (Equus hemionus) er en art som hører til i hestefamilien og består av fem underarter, men syrisk villesel døde ut i 1927. Det asiatiske villeslet har relativt korte bein. Pelsen varierer mellom underartene og gjennom årstidene. Generelt er de rødbrune i sommerhalvåret og gulbrune i viterhalvåret. Buken er gjerne enten hvit eller blakk i fargen. Av de nålevende underartene er iransk villesel kritisk truet av utryddelse. Arten som sådan regnes som sterkt truet, etter å ha blitt oppjustert fra graden sårbar i 2008.
