nimet breadcrumb-navigoinnissa
Flodbarbe eller skjeggkarpe (Barbus barbus) er ein fisk i karpefamilien. Han er tilpassa hurtigstrøymande vatn og høyrer heime i midtre elveløp i Mellom-Europa, som av og til blir kalla barberegionen. Som mange andre karpefiskar har han skjeggtrådar (fire), av dette kjem namnet barbe (frå latin for 'skjegg'). Vanleg storleik er 30-50 cm, men dei blir opptil 120 cm lange og 16 kg tunge. Dei største eksemplara er tekne i Dnepr og tilhøyrer underarten B. b. borysthenicus (Borysthenes = Dnepr).
Arten finst i midtre Europa, frå Aust-England og Vest-Frankrike og austover til Dnepr. Han manglar i Sør-Europa (der han blir erstatta av nærstående artar) og i Norden. Han finst både ved elvebotnen og i ope vatn i midtdelen av elvene.
Flodbarber lever av krepsdyr, insektlarvar og blautdyr og rogn av andre fiskar. Dei kan òg ta småfisk og eta plantekost.
Hannen blir kjønnsmogen etter tre til fire år, hoa etter fem til åtte år. Dei vandrar oppover i elvene for å gyta og gyter i juni-juli. Dei slepp 8-12 tusen egg per kilo kroppsvekt. Egga mæler ca. 2 mm og er giftige.
Flodbarben er ein populær sportsfisk. Han blir òg teken på nót og ruser.
Flodbarben høyrer til ei stor slekt. Det er svært omdiskutert kva for artar som høyrer til slekta, og i kva grad ulike bestandar skal reknast som eigne arter eller underartar av ein art. Etter ei inndeling finst det 308 artar.[1]
Flodbarbe eller skjeggkarpe (Barbus barbus) er ein fisk i karpefamilien. Han er tilpassa hurtigstrøymande vatn og høyrer heime i midtre elveløp i Mellom-Europa, som av og til blir kalla barberegionen. Som mange andre karpefiskar har han skjeggtrådar (fire), av dette kjem namnet barbe (frå latin for 'skjegg'). Vanleg storleik er 30-50 cm, men dei blir opptil 120 cm lange og 16 kg tunge. Dei største eksemplara er tekne i Dnepr og tilhøyrer underarten B. b. borysthenicus (Borysthenes = Dnepr).
Flodbarbe eller skjeggkarpe er en fisk i karpefamilien. Den er tilpasset hurtigstrømmende vann og hører hjemme i elvenes midtre løp, som i Mellom-Europa av og til kalles barberegionen. Som mange andre karpefisk har den skjeggtråder (fire), herav navnet barbe. Vanlig størrelse er 30-50 cm, men de blir opptil 120 cm lange og 16 kg tunge. De største eksemplarene er tatt i Dnepr og tilhører underarten B. b. borysthenicus (Borysthenes = Dnepr).
Arten finnes i Mellom-Europa fra Øst-England og Vest-Frankrike og østover til Dnepr. Den mangler i Sør-Europa (hvor den erstattes av nærstående arter) og i Norden. Den hører hjemme i elvenes midtre løp og finnes både ved elvebunnen og i åpent vann.
De lever av krepsdyr, insektlarver og bløtdyr og rogn av andre fisk; de kan også ta småfisk. Også plantekost står på menyen.
Hannen blir kjønnsmoden etter tre til fire år, hunnen etter fem til åtte år. De vandrer oppover i elvene for å gyte og gyter i juni-juli. De slipper 8-12 tusen egg pr. kilo kroppsvekt. Eggene måler ca. 2 mm og er giftige.
Flodbarben er en populær sportsfisk. Den tas også på not og ruser.
Flodbarben tilhører en stor slekt. Det er svært omdiskutert hvilke arter som tilhører slekten, og hvorvidt ulike bestander skal regnes som egne arter eller underarter av én art. Etter én inndeling finnes 308 arter.[1]
Denne iktyologirelaterte artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den. Flodbarbe eller skjeggkarpe er en fisk i karpefamilien. Den er tilpasset hurtigstrømmende vann og hører hjemme i elvenes midtre løp, som i Mellom-Europa av og til kalles barberegionen. Som mange andre karpefisk har den skjeggtråder (fire), herav navnet barbe. Vanlig størrelse er 30-50 cm, men de blir opptil 120 cm lange og 16 kg tunge. De største eksemplarene er tatt i Dnepr og tilhører underarten B. b. borysthenicus (Borysthenes = Dnepr).
