Los harpalinos (Harpalinae) son una subfamilia de coleópteros perteneciente a la familia Carabidae.
Abacetini - Amorphomerini - Anthiini - Caelostomini - Calophaenini - Catapieseini - Chaetodactylini - Chaetogenyini - Chlaeniini - Cnemalobini - Corsyrini - Cratocerini - Ctenodactylini - Cuneipectini - Cyclosomini - Dercylini - Drimostomatini - Dryptini - Galeritini - Geobaenini - Ginemini - Graphipterini - Harpalini - Helluonini - Hexagoniini - Idiomorphini - Lachnophorini - Lebiini - Licinini - Loxandrini - Melanchitonini - Microcheilini - Morionini - Odacanthini - Omphreini - Oodini - Orthogoniini - Panagaeini - Peleciini - Pentagonicini - Perigonini - Physocrotaphini - Platynini - Pseudomorphini - Pterostichini - Sphodrini - Zabrini - Zuphiini
Los harpalinos (Harpalinae) son una subfamilia de coleópteros perteneciente a la familia Carabidae.
Die Harpalinae sind eine weltweit verbreitete Unterfamilie der Laufkäfer (Carabidae). Mit etwa 20.000 Arten in 30 Tribus ist sie die artenreichste Gruppe der Laufkäfer.[1] In Europa sind 417 Arten und Unterarten bekannt.[2]
Die seitlichen Gruben der Mandibeln sind unbehaart. Die ersten Tarsenglieder der Vorderbeine sind bei den Männchen nie einseitig verbreitert. Die Einbuchtungen für die Hüften (Coxen) der Vorderbeine sind einfach oder mehrfach perforiert. Die Deckflügel sind voll ausgebildet, oder an der Spitze abgestutzt, wie etwa bei den Triben Odacanthini und Lebiini.[1]
Durch die extrem hohe Artenanzahl der Harpalinae weisen die Larven eine große Bandbreite an morphologischen Unterschieden auf. Die Larven sämtlicher Harpalinae haben gemein, dass die Sekundärhärchen der Ligula zu einer Pore reduziert sind. Die Muskeln der Fühler sind wie auch bei den Trechinae und Brachininae überkreuzt angeordnet. Am Stipes ist bei vielen Triben ventrolateral ein membranartiges Band ausgebildet. Triben die dem Grundbauplan der Unterfamilie am meisten entsprechen, wie einige Arten der Pterostichini und Platynini haben große Ähnlichkeit mit den Trechinae, unterscheiden sich aber von dieser Gruppe durch die kurze Lacinia und doppelt angeordnete Klauen.[1]
Die Lebensweise der verschiedenen Untergruppen der Harpalinae ist auf Grund ihrer Vielfalt sehr unterschiedlich.[1]
Die Harpalinae sind eine weltweit verbreitete Unterfamilie der Laufkäfer (Carabidae). Mit etwa 20.000 Arten in 30 Tribus ist sie die artenreichste Gruppe der Laufkäfer. In Europa sind 417 Arten und Unterarten bekannt.
Harpalinae is a subfamily of ground beetles that contains more than 3,000 species in 4 tribes worldwide, according to the Carabcat Database. A rarely used common name for the subfamily is the harp beetles. The Harpalinae contain the most apomorphic ground beetles, displaying a wide range of forms and behaviors. Some are, rare among ground beetles, omnivores or even herbivores.[1]
Many closely related taxa have been treated as subordinates of the Harpalinae by various authors. 24 tribes and more than 6,000 species were formerly included in Harpalinae. As a result of recent phylogenetic research, most of those tribes were transferred to other subfamilies or promoted to subfamilies of their own. Harpalinae currently consists of 4 tribes and around 3,100 species.[2][1]
These four tribes belong to Harpalinae. The genera of Harpalinae are included in the tribe pages.[2]
Harpalinae is a subfamily of ground beetles that contains more than 3,000 species in 4 tribes worldwide, according to the Carabcat Database. A rarely used common name for the subfamily is the harp beetles. The Harpalinae contain the most apomorphic ground beetles, displaying a wide range of forms and behaviors. Some are, rare among ground beetles, omnivores or even herbivores.
Los harpalinos (Harpalinae) son una subfamilia muy grande de coleópteros perteneciente a la familia Carabidae. Tiene más de 20 000 especies, o alrededor de 6400 spp. en 24 tribus según otros.[1] Presentan una gran variedad de formas y comportamientos.
Abacetini - Amorphomerini - Anthiini - Caelostomini - Calophaenini - Catapieseini - Chaetodactylini - Chaetogenyini - Chlaeniini - Cnemalobini - Corsyrini - Cratocerini - Ctenodactylini - Cuneipectini - Cyclosomini - Dercylini - Drimostomatini - Dryptini - Galeritini - Geobaenini - Ginemini - Graphipterini - Harpalini - Helluonini - Hexagoniini - Idiomorphini - Lachnophorini - Lebiini - Licinini - Loxandrini - Melanchitonini - Microcheilini - Morionini - Odacanthini - Omphreini - Oodini - Orthogoniini - Panagaeini - Peleciini - Pentagonicini - Perigonini - Physocrotaphini - Platynini - Pseudomorphini - Pterostichini - Sphodrini - Zabrini - Zuphiini
Los harpalinos (Harpalinae) son una subfamilia muy grande de coleópteros perteneciente a la familia Carabidae. Tiene más de 20 000 especies, o alrededor de 6400 spp. en 24 tribus según otros. Presentan una gran variedad de formas y comportamientos.
Les Harpalinae sont une sous-famille d'insectes coléoptères de la famille des Carabidae.
Anthiitae - Chlaeniitae - Ctenodactylitae - Dryptitae - Harpalitae - Lebiitae - Pentagonicitae - Platynitae - Pterostichitae
Abacetini - Amorphomerini - Anthiini - Caelostomini - Calophaenini - Catapieseini - Chaetodactylini - Chaetogenyini - Chlaeniini - Cnemalobini - Corsyrini - Cratocerini - Ctenodactylini - Cuneipectini - Cyclosomini - Dercylini - Drimostomatini - Dryptini - Galeritini - Geobaenini - Ginemini - Graphipterini - Harpalini - Helluonini - Hexagoniini - Idiomorphini - Lachnophorini - Lebiini - Licinini - Loxandrini - Melanchitonini - Microcheilini - Morionini - Odacanthini - Omphreini - Oodini - Orthogoniini - Panagaeini - Peleciini - Pentagonicini - Perigonini - Physocrotaphini - Platynini - Pseudomorphini - Pterostichini - Sphodrini - Zabrini - Zuphiini
Les Harpalinae sont une sous-famille d'insectes coléoptères de la famille des Carabidae.
Harpalinae Bonelli, 1810 è una grande sottofamiglia di coleotteri carabidi, diffusa in tutto il mondo.[1]
Gli Harpalinae sono coleotteri di medie o piccole dimensioni, forma ovale e colore scuro, spesso metallico. Alcuni generi (Diachromus, Gynandromorphus, Stenolophus, Acupalpus) presentano decorazioni a colori contrastanti.
I caratteri che permettono di distinguerli dagli altri carabidi sono: le tibie anteriori con una incavatura all'apice, le elitre a curvatura regolare e gli occhi sormontati da una sola setola. Quest'ultima caratteristica permette di riconoscerli facilmente dai Pterostichinae, con cui possono venire confusi.
Rispetto ai Chlaeniini, con cui sono imparentati, gli Harpalinae hanno zampe posteriori più corte e capo più massiccio.
La sottofamiglia Harpalinae include i seguenti generi suddivisi in 4 tribù:[1]
Harpalinae Bonelli, 1810 è una grande sottofamiglia di coleotteri carabidi, diffusa in tutto il mondo.
De Harpalinae zijn een onderfamilie van de loopkeverfamilie (Carabidae). De wetenschappelijke naam is voor het eerst geldig gepubliceerd in 1810 door Franco Andrea Bonelli.
De Harpalinae zijn een onderfamilie van de loopkeverfamilie (Carabidae). De wetenschappelijke naam is voor het eerst geldig gepubliceerd in 1810 door Franco Andrea Bonelli.
Markløpere (Harpalinae) er en meget artsrik underfamilie av løpebiller, omtrent to tredjedeler av alle kjente løpebillearter tilhører denne underfamilien. Disse stort sett middelsstore løpebillene er vanlige i de fleste miljøer på bakken, noen lever også oppe i busker og trær. Markløperne er ofte mer eller mindre altetende.
Små til middelsstore (2,5 – 30 mm), stort sett litt bredt bygde løpebiller. De er sterkt varierende i formen og noen grupper avviker ganske mye fra det vanlige utseendet. Oversiden er snau med enkelte hår, sjelden mer hårete. På farge er de vanligvis svarte, eller gul-, rød- eller brunlige, ofte med noe metallisk glans. Hodet er vanligvis stort med middels store fasettøyne. Hos enkelte er det trukket ut til en lang hals bakerst. Overkjevene (mandiblene) er framstrakte men ikke spesielt store. Antennene er lange og tynne. Brystskjoldet (pronotum) varierer mye i formen, men er ofte mer eller mindre hjerteformet og bredere enn langt. Ofte er bakhjørnene markerte med en lang børste nær hjørnet, og de har gjerne et par korte, men dype lengdefurer nær roten. De har ingen "stilk" mellom brystskjoldet og dekkvingene. Dekkvingene er ovale eller mer eller mindre parallellsidige, vanligvis med markerte, nedsenkede punktstriper, ofte med noen få lange, oppstående børster som sitter festet i porer. Beina er lange, framleggene (protibiae) har en innskjæring på som de bruker til å rense antennene med. Viktige skillekarakterer ved bestemming av de ulike gruppene er tallet på børster ved fasettøynenes innerkant, om dekkvingenes sidekant (epipleura) er vridd nær spissen eller ikke, og om klørne er kamformede eller glatte.
Mange av markløperne er generalister som kan finnes i mange ulike miljøer, først og fremst på bakken.
Harpalinae som her avgrenset tilsvarer gruppen Harpalini i tradisjonelle klassifikasjoner. Artene som her blir plassert i Lebiinae, Licininae, Panagaeinae, Platyninae og Pterostichinae blir også ofte plassert som undergrupper av Harpalinae.
Markløpere (Harpalinae) er en meget artsrik underfamilie av løpebiller, omtrent to tredjedeler av alle kjente løpebillearter tilhører denne underfamilien. Disse stort sett middelsstore løpebillene er vanlige i de fleste miljøer på bakken, noen lever også oppe i busker og trær. Markløperne er ofte mer eller mindre altetende.
Harpalinae é uma grande subfamília de besouros terrestres. A Harpalinae contêm besouros de solo mais apomórficos, exibindo uma ampla variedade de formas e comportamentos. Alguns são onívoros ou herbívoros.
Muitas famílias intimamente relacionadas têm sido tratadas como táxons subordinados do Harpalinae por vários autores. Entre eles estão o Dryptinae, Lebiinae (incluindo Cyclosominae, Mormolycinae, Odacanthinae, Perigoninae), Licininae (incluindo Chlaeniinae, Oodinae), Orthogoniinae, Panagaeinae, Platyninae, Pseudomorphinae, Pterostichinae (incluindo Zabrinae). Aqui, eles são considerados famílias independentes dentro do (lato sensu) assemblage harpaline, e isso também está provisoriamente assumido para o enigmático gênero monotípico Ginema.
Pelo menos 4 grandes e vários supertribos menores podem ser distinguidos. O primeiro "Pterostichitae" no outro lado parecem ser, como é presentemente delimitado, um conjunto parafiléticos, mas provavelmente também contém um número de tribos próximas umas das outras do que a outra Harpalinae. O clado todo o tipo de gênero Pterostichus é assim reconhecido como Pterostichinae subfamília aqui.[1]
Esta subfamília integra os seguintes gêneros:[2]
Harpalinae é uma grande subfamília de besouros terrestres. A Harpalinae contêm besouros de solo mais apomórficos, exibindo uma ampla variedade de formas e comportamentos. Alguns são onívoros ou herbívoros.
Muitas famílias intimamente relacionadas têm sido tratadas como táxons subordinados do Harpalinae por vários autores. Entre eles estão o Dryptinae, Lebiinae (incluindo Cyclosominae, Mormolycinae, Odacanthinae, Perigoninae), Licininae (incluindo Chlaeniinae, Oodinae), Orthogoniinae, Panagaeinae, Platyninae, Pseudomorphinae, Pterostichinae (incluindo Zabrinae). Aqui, eles são considerados famílias independentes dentro do (lato sensu) assemblage harpaline, e isso também está provisoriamente assumido para o enigmático gênero monotípico Ginema.
Harpalinae включають такі роди:
Harpalinae Bonelli, 1810. Carabidae of the World. 2012. Процитовано 2012-11-11.
Харпалины (лат. Harpalinae) — подсемейство из семейства жужелиц, включающее приблизительно 20 000 видов жуков. Размер от 2,5 до 30 мм.
Большая сборная группа, в которую включают многие бывшие подсемейства в качестве надтриб или триб: Chlaeniinae, Cyclosominae, Dryptinae, Lebiinae, Licininae, Mormolycinae, Odacanthinae, Oodinae, Panagaeinae, Perigoninae, Platyninae, Pseudomorphinae, Pterostichinae и Zabrinae.
Это заготовка статьи по энтомологии. Вы можете помочь проекту, дополнив её. Харпалины (лат. Harpalinae) — подсемейство из семейства жужелиц, включающее приблизительно 20 000 видов жуков. Размер от 2,5 до 30 мм.
.jpg)
_(2892222821).jpg)
_(2932251702).jpg)
_(2935445692).jpg)
.jpg)
_(2892217273).jpg)
