Skorpionfluger (Mecoptera) er ei gruppe insekt med rundt 550 beskrivne artar på verdsbasis. Gruppa er tenkt som viktig i insekta si evolusjonshistorie; mellom anna tenkjer ein seg at tovengjer, sommarfuglar og vårfluger stammar frå forfedrar innanfor eller i nær slekt med grupa. Fem av artane er funne i Noreg.
Skorpionflugene sitt fremste kjenneteikn er munndelane, som er omdanna til ein uledda snabel som peikar ned frå hovudet. Dei har òg eit sett reduserte bitande munndelar. Antennene er særs lange, ofte rundt halve kroppslengda, og består av mange ledd.
Desse insekta har to par med vengjer som vert heldt horisontalt frå sidene av kroppen i kvilestilling. Dei er smale og membranøse (gjennomsiktige), og ser ganske like ut. Dei to siste brystsegmenta og det første bakkroppssegmentet er samanvaksne. Beina er lange. Ein skil kjønna frå kvarandre på at hoene har to parvise haletråder og hannane har komplekse og tydelege kjønnsdelar som sit bakerst på bakkroppen og kan likna ei skorpionhale.
Larvane til somme skorpionfluger skil seg ut frå andre holometabole insektlarvar gjennom å ha fasettaugo.
Skorpionflugene finst helst på fuktige stadar, særleg i skogar. Dei flyg om natta, og er vanlegast i Holarktis, det vil seie Nord-Amerika og Eurasia. Nokre av artane lever av nektar, medan andre er rovdyr eller åtseletarar.
Skorpionfluger (Mecoptera) er ei gruppe insekt med rundt 550 beskrivne artar på verdsbasis. Gruppa er tenkt som viktig i insekta si evolusjonshistorie; mellom anna tenkjer ein seg at tovengjer, sommarfuglar og vårfluger stammar frå forfedrar innanfor eller i nær slekt med grupa. Fem av artane er funne i Noreg.
Skorpionfluer (Mecoptera) kalles også nebbfluer, og er en liten insektorden, bare fem arter i Norge. Antallet i verden er ca. 550. Skorpionfluer har hodet trukket ut i en snabel eller et nebb. Denne karakteristiske hodefasongen gjør det lett å skille en skorpionflue fra andre insekter.
Gruppen skorpionfluer er delt i to undergrupper, egentlige skorpionfluer og snøskorpionfluer.
Skorpionfluer lever av forskjellig organisk materiale, som døde insekter, plantesaft og nektar. Dette er ikke en «ekte» flue, selv om navnet sier så. De «ekte» fluene er alle plassert i ordenen Diptera.
Skorpionfluer liker seg best på litt skyggefulle steder. Hanner og hunner finner hverandre ved lukt (kjønnsferomoner). Hannen har ofte med en «bryllupsgave» til hunnen, for kunne få parre seg med henne. Er ikke gaven bra nok blir han avvist, men da kan det likeså godt hende at han «tar henne med makt». Eggene legges i jorden.
Skorpionfluer gjennomgår en fullstendig forvandling. Larvene, som ikke er helt ulik enkelte sommerfugllarver, må gjennom et puppestadium, der gjennomgripende forandringer av kroppsbygningen skjer. Puppen ligger nede i vegetasjonen eller like under jordoverflaten.
De egentlige skorpionfluene (Panorpidae). Kroppen er langstrakt, for det meste gul, med noe svart, hos de tre norske artene i denne familien. Vingene, med et vingespenn på 25-30 mm., har sorte flekker, men dette kan også mangle. Hannen, har et oppbøyd og stort rødfarget kjønnsapparat. Dette kan ligne på en skorpionhale, og herav kommer det norske navnet. Hunnene har ikke en slik «hale», men en spiss (eggleggningsrør) avslutning av bakkroppen. Skorpionfluene finner en lettest på litt skyggefulle plasser i utkanten av en skog eller lignende. Gjerne der det er frodig urterik vegetasjon.
Snøskorpionfluene (Boreidae) er vingeløse arter. De mangler «skorpionhalen» og navnet er derfor egentlig misvisende. «Snønebbfluer» er nok et mer riktig navn. De er «aktive» om vinteren og legger egg i løpet av vinteren (!). [Hågvar, 2001]. De har larvestadiet sitt om sommeren, helt omvent av det som er vanlig for insektene. De voksne individene er ikke uvanlig i mose, gjerne i skogen, fra sensommeren og helt til forsommeren året etter. På milde vinterdager er de ofte oppe på snøen, der de er lett å oppdage, ettersom de er mørk brunsorte av farge.
Skorpionfluene er en meget gammel gruppe, og de forholdsvis få artene som lever i dag er trolig rester av en tidligere ganske artsrik gruppe av insekter. Skorpionfluene regnes til gruppe Antliophora sammen med ordenene tovinger (Diptera) og lopper (Siphonaptera). Det er sannsynlig at skorpionfluene er en parafyletisk gruppe og at en monofyletisk gruppe som omfatter alle skorpionfluene, også omfatter tovingene og loppene, det vil si at den minste gruppen som omfatter alle skorpionfluene er Antliophora.
Norsk entomologisk forening har utgitt en rekke Insekttabeller. Dette er små og billige hefter der en kan bestemme insekter til artsnivå. Et av heftene (se kilde) tar for seg Skorpionfluene.
I Norge er det bare 5 arter.
Nomenklaturen innen ordenen Mecoptera, følger Ottesen (1993). (se kilde for detaljer). Et latinsk familienavn ender med ...idae.
Skorpionfluer (Mecoptera) kalles også nebbfluer, og er en liten insektorden, bare fem arter i Norge. Antallet i verden er ca. 550. Skorpionfluer har hodet trukket ut i en snabel eller et nebb. Denne karakteristiske hodefasongen gjør det lett å skille en skorpionflue fra andre insekter.
Gruppen skorpionfluer er delt i to undergrupper, egentlige skorpionfluer og snøskorpionfluer.
