Pyralidar (Pyralidae) er ein insektfamilie i sommarfuglordenen. Han inneheld sommarfuglar, eller møllar, med smale framvenger og breie, trekanta bakvenger, hovudsakleg i fargane grått, brunt og gult. Dei har vengespenn på mellom 15 og 30 mm. Dei to fremste ribbene i bakvengene er samanvaksne, noko som er eit viktig kjenneteikn for gruppa. Beina deira har torner og er nokså lange. Høyreorgana sit på bakkroppen.
Dei fleste pyralidane har lita tyding for menneske. Nokre av dei kan vera skadedyr for visse plantar og planteprodukt, som bartreborkmøll, daddelmøll, grankonglemøll, kakaomøll, kålpyralide, stikkelsbærpyralide og voksmøll. Ein del typar blir avla fram som fôr til husdyr som reptilar og fuglar. Dei blir også brukt som åte til fiske.
Ein reknar vanlegvis med fem underfamiliar innan Pyralidaei dag. Ei gruppe, Acentropinae (eller Nymphulinae), som tidlegare blei rekna med i familien, blir somme tider framleis plassert her.
Ein del slekter er ikkje plasserte inn i dette systemet. Nokre av dei høyrer truleg inn i andre grupper som Crambidae eller Obtectomera. Andre kan vera synonym for allereie plasserte grupper.
Pyralidar (Pyralidae) er ein insektfamilie i sommarfuglordenen. Han inneheld sommarfuglar, eller møllar, med smale framvenger og breie, trekanta bakvenger, hovudsakleg i fargane grått, brunt og gult. Dei har vengespenn på mellom 15 og 30 mm. Dei to fremste ribbene i bakvengene er samanvaksne, noko som er eit viktig kjenneteikn for gruppa. Beina deira har torner og er nokså lange. Høyreorgana sit på bakkroppen.
Dei fleste pyralidane har lita tyding for menneske. Nokre av dei kan vera skadedyr for visse plantar og planteprodukt, som bartreborkmøll, daddelmøll, grankonglemøll, kakaomøll, kålpyralide, stikkelsbærpyralide og voksmøll. Ein del typar blir avla fram som fôr til husdyr som reptilar og fuglar. Dei blir også brukt som åte til fiske.
Mott (Pyralidae) er en artsrik familie av sommerfugler. De har også vært kjent som halvmøll og pyralider på norsk. Navnet mott blir på noen dialekter brukt om møll generelt. Inntil nylig var det vanlig også å regne familien gressmøll (Crambidae) til denne familien, men den blir nå vanligvis skilt ut som en egen familie, hovedsakelig på grunnlag av hørselsorganenes bygning. De fleste av mottene er små til middelsstore, grå eller brunlige sommerfugler, men det finnes også ganske store og fargerike arter.
Små til store møll (vingespenn 10 – 150 mm, de fleste under 60 mm), ofte bleke eller grålige på farge, men noen mer fargerike. Kroppen er slank til ganske kraftig, hodet forholdsvis lite med runde, utstående fasettøyne. Labialpalpene er vanligvis forholdsvis lange, antennene middels lange og trådformede. Sugesnabelen er vanligvis velutviklet, kledt med skjell ved roten. Forvingene er avrundet trekantede, ofte nokså smale, bakvingene brede og avrundede, og bæres ofte sammenfoldet når sommerfuglen hviler. Beina er forholdsvis lange og slanke. Larvene er vanligvis tykke og sylindriske, med korte bein og sparsomme, korte hår, som oftest hvite.
Mottenes larver kan finnes i mange ulike miljøer. Voksmøll (Galleriinae) lever i bikuber og vepsebol der larvene spiser av bolene eller vokskakene. Mange arter spiser tørre plantedeler, for eksempel frø, og kan gjøre stor skade i korn, nøtter, mel eller lignende. Disse har gjerne blitt transportert over hele Jorden med handel, men kan gjerne bare greie seg innendørs i Nord-Europa. Melmøll (Ephestia kuehniella), kakaomøll (Ephestia elutella), Pyralis farinella og Plodia interpunctella er særlig brysomme. Noen arter i slekten Laetilia (Phycitinae) er rovdyr som lever av skjoldlus (Coccoidea), og noen medlemmer av Chrysauginae lever i maurtuer. Tre søramerikanske slekter i Chrysauginae er knyttet til dovendyr. De voksne møllene lever i dovendyrenes lurvete pels, og larvene utvikler seg i gjødselen de legger fra seg på bakken. Noen arter i Phycitinae har blitt brukt i biologisk kontroll av kaktus, særlig kjent er Cactoblastis cactorum som ble innført fra Amerika til Australia og der effektivt kontrollerte fikenkaktus (Opuntia sp.) som hadde tatt over store områder. De fleste mott-artene har larver som lever på eller i levende planter.
Aarvik, L., Berggren, K. og Hansen, L.O. (2000) Catalogus Lepidopterorum Norvegiae. Lepidopterologisk Arbeidsgruppe, Zoologisk Museum, Universitetet i Oslo, og Norsk institutt for skogforskning, Ås.
Nettsiden Norges sommerfugler: [1]
Mott (Pyralidae) er en artsrik familie av sommerfugler. De har også vært kjent som halvmøll og pyralider på norsk. Navnet mott blir på noen dialekter brukt om møll generelt. Inntil nylig var det vanlig også å regne familien gressmøll (Crambidae) til denne familien, men den blir nå vanligvis skilt ut som en egen familie, hovedsakelig på grunnlag av hørselsorganenes bygning. De fleste av mottene er små til middelsstore, grå eller brunlige sommerfugler, men det finnes også ganske store og fargerike arter.
