Encyrtidae er en gruppe som hører til blant parasittvepsene og er en familie av årevingene. Gruppen er artsrik og omfatter rundt 3700 kjente arter fordelt på ca. 450 slekter. Det er funnet 765 arter i Europa, og det er nå funnet 123 arter i Norge [1],[2],[3].
Encyrtidae er små, kompakte snylteveps. Antennene er svært variable, de kan være enkelt trådformede eller med forstørret første og/eller ytterste ledd, knebøyde eller svært tykke og kraftige, ganske korte eller like lange som insektet. Hodet er nokså stort og bredt, med store fasettøyne og tre punktøyne i pannen. Forkroppen (thorax) er bred, midtplaten (mesoscutum) er bredere enn lang. Pronotum er ganske smalt og ofte knapt synlig ovenfra. Scutellum er stort og trekantet. På sidene er minst halve sideflaten dekket av en stor plate (mesopleuron). Beina er spinkle. Forvingen er avrundet uten vingefrynser, ofte med tverrbånd eller andre fargemønstre. Mange er vingeløse. Bakkroppen er nokså bred, knapt synlig avsnørt fra forkroppen. Hunnens eggleggingsrør er kort.
De fleste artene er parasitoider på nebbmunner (Hemiptera), rundt halvparten av de kjente artene snylter på skjoldlus (Coccoidea). Det er også mange arter som snylter på bladlopper (Psylloidea) og på sommerfugl-larver. Blant de sistnevnte finnes det interessante eksempler på polyembryoni: vepsehunnen legger bare ett egg i verten, men dette deler seg og gir opphav til mange larver, i ekstreme tilfeller opptil 2000. Hos noen av disse artene utvikler det seg to slags larver: normale, små larver og store "vokter"-larver som danner et vern for sine søsken. De sistnevnte blir aldri voksne, men dør som larver samtidig med at de "normale" søsknene klekkes. Denne familien er svært viktig i biologisk kontroll av skadeinsekter.
Encyrtidae er en gruppe som hører til blant parasittvepsene og er en familie av årevingene. Gruppen er artsrik og omfatter rundt 3700 kjente arter fordelt på ca. 450 slekter. Det er funnet 765 arter i Europa, og det er nå funnet 123 arter i Norge ,,.
