Reinfannslekta, tanacetum, er ei planteslekt i korgplantefamilien. I Noreg veks to artar. Desse er fleirårige plantar med mange korger i flat halvskjerm. Fnokk krageforma.
Reinfannslekta, tanacetum, er ei planteslekt i korgplantefamilien. I Noreg veks to artar. Desse er fleirårige plantar med mange korger i flat halvskjerm. Fnokk krageforma.
Norske artar i reinfannslekta Reinfann (Tanacetum vulgare) Matrem (Tanacetum parthenium)Reinfannslekta (Tanacetum) er ei slekt i kurvplantefamilien. Artene ble i eldre systematikk regnet til andre slekter som Balsamita, Chrysanthemum og Pyrethrum.
De fleste artene er flerårige urter, men det finnes også ettårige urter og dvergbusker. Stengelen er opprett, krypende eller oppstigende og kan være håret eller glatt. Plantene har oftest jordstengel og en sterk duft. Bladene sitter spredt og er som regel enkelt- til tredobbelt fjærflikete. Kurvene sitter i halvskjermer. Randkronene er hunnlige, hvite, gule eller rosa, men mangler hos mange arter. Skivekronene er tvekjønnede og gule. Kurvbunnen er flat uten agner mellom enkeltblomstene. Frukten har en begerformet fnokk.[1][2][3]
Reinfannslekta omfatter omtrent 160 arter. De er utbredt i Eurasia, Nord-Amerika og Nord-Afrika. Gonospermum på Kanariøyene blir ofte regnet som ei egen slekt, men hører til midt i Tanacetum. Noen arter dyrkes i hager.[4][5][6][3] I Norge er reinfann (T. vulgare) vanlig i hele landet. Noen andre arter finnes av og til forvillet.[7]
Insektdrepende og -frastøtende stoffer, pyretriner, fremstilles fra Tanacetum cinerariifolium og Tanacetum coccineum. Disse plantene dyrkes i tempererte strøk som England og Tasmania, og i tropiske fjellområder i for eksempel Kenya og Ecuador. Stoffene brukes mest mot fluer, kakerlakker og mygg. De er lite giftige for mennesker sammenlignet med andre insektmidler og brytes raskt ned i naturen.[8]
Reinfannslekta (Tanacetum) er ei slekt i kurvplantefamilien. Artene ble i eldre systematikk regnet til andre slekter som Balsamita, Chrysanthemum og Pyrethrum.
De fleste artene er flerårige urter, men det finnes også ettårige urter og dvergbusker. Stengelen er opprett, krypende eller oppstigende og kan være håret eller glatt. Plantene har oftest jordstengel og en sterk duft. Bladene sitter spredt og er som regel enkelt- til tredobbelt fjærflikete. Kurvene sitter i halvskjermer. Randkronene er hunnlige, hvite, gule eller rosa, men mangler hos mange arter. Skivekronene er tvekjønnede og gule. Kurvbunnen er flat uten agner mellom enkeltblomstene. Frukten har en begerformet fnokk.
Reinfannslekta omfatter omtrent 160 arter. De er utbredt i Eurasia, Nord-Amerika og Nord-Afrika. Gonospermum på Kanariøyene blir ofte regnet som ei egen slekt, men hører til midt i Tanacetum. Noen arter dyrkes i hager. I Norge er reinfann (T. vulgare) vanlig i hele landet. Noen andre arter finnes av og til forvillet.
Insektdrepende og -frastøtende stoffer, pyretriner, fremstilles fra Tanacetum cinerariifolium og Tanacetum coccineum. Disse plantene dyrkes i tempererte strøk som England og Tasmania, og i tropiske fjellområder i for eksempel Kenya og Ecuador. Stoffene brukes mest mot fluer, kakerlakker og mygg. De er lite giftige for mennesker sammenlignet med andre insektmidler og brytes raskt ned i naturen.
