dcsimg

Bleikvier ( Norwegian )

provided by wikipedia NO

Bleikvier (latin: Salix hastata Linnaeus) er en lav busk som blir 1-2 meter høy. Bladene er 3-7 cm lange, glatte og spisst lansettformete, og små tenner langs kanten. Bladene er lyse under, bladnervene er ofte rødlige, og bladskaftene er bare 2-5 mm lange. Det er sagtannede øreblad ved bladstilken.

 src=
Bilde av kultivar med blomstrende hannrakler.

Årskvister er rødgrønne og grovt krushårete, eldre kvister er snaue og brungrå. Aksene har tydelige blader på aksskaftet, i blomsterstanden er det tett med hår langs midtaksen. Det er brunrøde dekkskjell med hvite krushår, dette får akset tidlig til å se hvitt og loddent ut. Hunnraklene har ullhårete skaft og er 2,5 - 5 cm lange, med 3-5 blad, med lysebrune rakleskjell som er hårete og butte. Arrene er utbøyde fliker, og griffelen er kort. Kromosomtall (2n) = 38.

Bleikvier vokser i nesten hele landet bortsett fra kysten Halden-Bergen, og den er også sparsom et stykke innover landet på Østlandet.

Underarter

Bleikvier tilhører underslekten vetris innenfor vierslekten (Salix), som igjen tilhører pilefamilien / vierfamilien (Salicaceae). Det regnes nå med at den har tre underarter i Norge.

  • Vanlig bleikvier (Salix hastata var. hastata), som beskrevet ovenfor. Utbredt opp til 1.5000 moh. i Jotunheimen. Vokser i skog- og fjellbeltet, men i Nord-Norge også nede i lavlandet. På Østlandet går den fra Elverum og nordover, tilsvarende fra Bø i Telemark og Suldal i Rogaland.
  • Kalkbleikvier (Salix hastata var. vegeta), vokser i Norge mest på sanddyner og i skjellsand. Går langs ytterkysten fra Dønna9 i Nordland til Steigen, Hadsel og Bjarkøy på grensen mot Troms. Ellers vokser den i Sentral-Europa nord til Danmark, Härjedalen og Jämtland.
  • Lappbleikvier (Salix hastata var. subintegrifolia), trives i skog og kratt langs elver og bekkefar, og i sjøkantene. Arten tåler skygge. Den er en nordlig og østlig (eurasisk) art som hos oss går nordover fra Målselv i Troms til Finland og Russland. Den vokser også i det nordvestlige Nord-Amerika.

Kilder

  • Stenberg, Lennart & Bo Mossberg, Steinar Moen (norsk red.), Gyldendals store nordiske flora, Gyldendal, Oslo 2007. ISBN 978-82-05-32563-0.

Eksterne lenker

botanikkstubbDenne botanikkrelaterte artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.
Det finnes mer utfyllende artikkel/artikler på .
license
cc-by-sa-3.0
copyright
Wikipedia forfattere og redaktører
original
visit source
partner site
wikipedia NO

Bleikvier: Brief Summary ( Norwegian )

provided by wikipedia NO

Bleikvier (latin: Salix hastata Linnaeus) er en lav busk som blir 1-2 meter høy. Bladene er 3-7 cm lange, glatte og spisst lansettformete, og små tenner langs kanten. Bladene er lyse under, bladnervene er ofte rødlige, og bladskaftene er bare 2-5 mm lange. Det er sagtannede øreblad ved bladstilken.

 src= Bilde av kultivar med blomstrende hannrakler.

Årskvister er rødgrønne og grovt krushårete, eldre kvister er snaue og brungrå. Aksene har tydelige blader på aksskaftet, i blomsterstanden er det tett med hår langs midtaksen. Det er brunrøde dekkskjell med hvite krushår, dette får akset tidlig til å se hvitt og loddent ut. Hunnraklene har ullhårete skaft og er 2,5 - 5 cm lange, med 3-5 blad, med lysebrune rakleskjell som er hårete og butte. Arrene er utbøyde fliker, og griffelen er kort. Kromosomtall (2n) = 38.

Bleikvier vokser i nesten hele landet bortsett fra kysten Halden-Bergen, og den er også sparsom et stykke innover landet på Østlandet.

license
cc-by-sa-3.0
copyright
Wikipedia forfattere og redaktører
original
visit source
partner site
wikipedia NO