Snúgvin skúvtari (frøðiheiti - Fucus spiralis) líkist bløðrutara, men hevur ongar luftbløðrur. Ofta eru greinarnar snaraðar. Liturin er myrkt gulbrúnur, støddin 15-70 cm. Hesin tari er tvíkynjaður, bæði egg- og sáðkyknur verða til á sama stað á greinarendunum. Hann er vanligur í fjøruni, og tolir betur brim enn bløðrutarin.
Snúgvin skúvtari (frøðiheiti - Fucus spiralis) líkist bløðrutara, men hevur ongar luftbløðrur. Ofta eru greinarnar snaraðar. Liturin er myrkt gulbrúnur, støddin 15-70 cm. Hesin tari er tvíkynjaður, bæði egg- og sáðkyknur verða til á sama stað á greinarendunum. Hann er vanligur í fjøruni, og tolir betur brim enn bløðrutarin.
Klapparþang (fræðiheiti: Fucus spiralis) er brúnþörunga af þangætt (Fucaceae). Það er algengt í þang- og hnullungafjörum við strendur Evrópu og Norður-Ameríku.
Kaurtang er ei vanleg brunalge i strandsonen i Noreg.
5-10 cm høg brunalge som ofte vert forveksla med blærelause småindivid av blæretang. Kaurtangen manglar blærer, og skota er noko spiralsnodde med midtnerve. Kjønnsorgana sit i urneliknande groper i oppsvulma greinspissar (receptaklar). Receptaklane på kaurtangen er runde og gulbrune, på blæretangen meir eller mindre avlange. På kaurtangen er receptaklane dessutan omgjevne av ein liten steril kant. Han- og hoorgan vert utvikla på same planta og om sommaren. På blæretange vert dei utvikla på ulike plantar i april-juni..
Tangen finst vanleg langs strandlinene på atlanterhavskystane i Europa, Kanariøyane og Nord-Amerika.
Kaurtangen veks gjerne i eit belte like over blæretangbeltet, og trivst på skjerma stadar og helst på nordvende svaberg. Finst langs heile kysten, men sparsamt i Skagerrakområdet.