Myrica californica (California bayberry, California wax myrtle or Pacific wax myrtle; syn. Gale californica (Cham. & Schltdl.) Greene, Morella californica (Cham. & Schltdl.) Wilbur) is an evergreen shrub or small tree native to the Pacific Ocean coast of North America from Vancouver Island south to California as far south as the Long Beach area.[1]
It grows to 2–10 m tall, and has serrated, sticky green leaves 4–13 cm long and 0.7–3 cm broad, which emit a spicy scent on warm days. The flower's inflorescence is arranged in a spike 0.6–3 cm long, in range of colors from green to red. The fruit is a wrinkled purple berry 4–6.5 mm diameter, with a waxy coating, hence the common name wax myrtle. This species has root nodules containing nitrogen-fixing microorganisms, allowing it to grow in relatively poor soils.[1]
It grows well on cool, moist coastlines and can be planted in lines as a seaside windbreak. The bark and leaves have historically been used on occasion for gastrointestinal ailments. The most active chemical is apparently the glycoside myricinic acid, which is related to saponin. The plant tissues are also high in tannins. The wax may be extracted from the fruit and made into candles and soap;[2] however, this species produces much less wax than other bayberries, and so is rarely used for this purpose.
Various birds eat the berries in small quantities.[2]
Myrica californica (California bayberry, California wax myrtle or Pacific wax myrtle; syn. Gale californica (Cham. & Schltdl.) Greene, Morella californica (Cham. & Schltdl.) Wilbur) is an evergreen shrub or small tree native to the Pacific Ocean coast of North America from Vancouver Island south to California as far south as the Long Beach area.
It grows to 2–10 m tall, and has serrated, sticky green leaves 4–13 cm long and 0.7–3 cm broad, which emit a spicy scent on warm days. The flower's inflorescence is arranged in a spike 0.6–3 cm long, in range of colors from green to red. The fruit is a wrinkled purple berry 4–6.5 mm diameter, with a waxy coating, hence the common name wax myrtle. This species has root nodules containing nitrogen-fixing microorganisms, allowing it to grow in relatively poor soils.
Kalifornijska zaljevska bobica (lat. Morella californica), vazdazeleni grm do malo drvo iz porodice voskovki sa zapada SAD-a i Kanade (obalno područje Kalifornije, Oregona, Washingtona i Britanske Kolumbije[1]). Vrsta je nekada ukljućivana u rod mirika.[2]
Naraste od dva do 10 metara.
Kalifornijska zaljevska bobica (lat. Morella californica), vazdazeleni grm do malo drvo iz porodice voskovki sa zapada SAD-a i Kanade (obalno područje Kalifornije, Oregona, Washingtona i Britanske Kolumbije). Vrsta je nekada ukljućivana u rod mirika.
Naraste od dva do 10 metara.
Morella californica er en art i porsfamilien. Den var tidligere kjent som Myrica californica.
Den er en eviggrønn busk eller lite tre og blir 2–10 m høy. Kvistene er grønne når de er unge, blir så rødbrune og til slutt grå eller svarte. Bladene dufter når de knuses og er smalt elliptiske til omvendt lansettformede, 4–13 cm lange og 0,7–3,1 cm brede. Bladranden varierer fra nesten hel til grovt sagtannet langs hele bladet. Undersiden av bladet er lysegrønn og oversiden skinnende mørkegrønn. Både blad og kvister er tett dekket av kjertler.
Planten har både tvekjønnede og rene hann- og hunnblomster. Hannraklene er 6–17 mm lange. Hunnblomsten er omgitt av 4–6 høyblad, og hannblomsten har 1–5 pollenbærere. Frukten er rund og 4–6,5 mm i diameter med mange store vorter. Ofte er frukten dekket av et tynt eller tykt, hvitt vokslag, men det kan også mangle helt.
Morella californica vokser i kystbarskog, myrer, sanddyner, langs bekker og på fuktige enger. Den finnes fra havets nivå opp til 1000 moh. Arten er utbredt i en smal sone langs USAs stillehavskyst fra Los Angeles County i California nordover gjennom Oregon til Washington. Det er også en isolert bestand på den canadiske Vancouver Island. I hjemlandet blir den ofte plantet i hager.
Morella californica er en art i porsfamilien. Den var tidligere kjent som Myrica californica.
Den er en eviggrønn busk eller lite tre og blir 2–10 m høy. Kvistene er grønne når de er unge, blir så rødbrune og til slutt grå eller svarte. Bladene dufter når de knuses og er smalt elliptiske til omvendt lansettformede, 4–13 cm lange og 0,7–3,1 cm brede. Bladranden varierer fra nesten hel til grovt sagtannet langs hele bladet. Undersiden av bladet er lysegrønn og oversiden skinnende mørkegrønn. Både blad og kvister er tett dekket av kjertler.
Planten har både tvekjønnede og rene hann- og hunnblomster. Hannraklene er 6–17 mm lange. Hunnblomsten er omgitt av 4–6 høyblad, og hannblomsten har 1–5 pollenbærere. Frukten er rund og 4–6,5 mm i diameter med mange store vorter. Ofte er frukten dekket av et tynt eller tykt, hvitt vokslag, men det kan også mangle helt.
Morella californica vokser i kystbarskog, myrer, sanddyner, langs bekker og på fuktige enger. Den finnes fra havets nivå opp til 1000 moh. Arten er utbredt i en smal sone langs USAs stillehavskyst fra Los Angeles County i California nordover gjennom Oregon til Washington. Det er også en isolert bestand på den canadiske Vancouver Island. I hjemlandet blir den ofte plantet i hager.
