Melolonthini is a tribe of scarab beetles in the family Scarabaeidae.[1] There are over 250 genera in Melolonthini, occurring worldwide; there are over 300 species in North America alone, and more than 3000 worldwide.[2][3][4]
Melolonthini is a tribe of scarab beetles in the family Scarabaeidae. There are over 250 genera in Melolonthini, occurring worldwide; there are over 300 species in North America alone, and more than 3000 worldwide.
Melolonthini es una tribu de coleópteros escarabeidos que contiene las siguientes subtribus.
Anoxia - Anoxoides - Antitrogus - Apogonia - Aposchiza - Articephala - Asactopholis - Asaphomorpha - Asophrops - Asthenopholis - Aulacoschiza - Beriqua - Brachylepis - Brachyllus - Brachypholis - Brahmina - Butozania - Byrsalepis - Cephaloschiza - Chaetocosmetes - Cheronia - Chiloschiza - Chilotrogus - Clypeasta - Cnemoschiza - Cochliotis - Cochliotodes - Coelogenia - Coniopholis - Coniotrogus - Crepischiza - Cryphaeobius - Cryptotrogus - Chyphochilus - Cyphonotus - Cyphonoxia - Dasylepida - Dermolepida - Diacucephalus - Dicheloscema - Dinacoma - Empecta - Empectida - Empectoides - Empycastes - Enaria - Encya - Energetia - Enthora - Entyopsis - Entypophana - Eremotrogus - Eulepidopsis - Eupegylis - Euranoxia - Eutrichesis - Exolontha - Exopholis - Genyoschiza - Globulischiza - Glyptoglossa - Grananoxia - Gymnogaster - Gymnoschiza - Hecistopsilus - Heptelia - Heptophylla - Heteroschiza - Hexataenius - Hilyotrogus - Holisonycha - Holomelia - Holopycnia - Holorhopaea - Holotrichia - Homoeoschiza - Hoplochelus - Hoplocnemus - Hoplolontha - Hoplosternodes - Hoplosternus - Hypochrus - Hypolepida - Hypopholis - Hypothyce - Hypotrichia - Idiapogonia - Idionycha - Jalalabadia - Lachnodera - Lachnosterna - Lachnota - Lasiexis - Lasiotropus - Latipalpus - Lecantotrogus - Lepidiota - Lepidomela - Lepidotrogus - Lepischiza - Leucopholis - Leucophorus - Magniscarabaeus - Malaisius - Mascarena - Megacoryne - Meganoxia - Megarhopaea - Megistophylla - Melolontha - Melolonthoides - Metatrogus - Microlontha - Microphylla - Microrhopaea - Microtrichia - Miolachnosterna - Miridiba - Nanorhopaea - Nematophylla - Ochranoxia - Octoplasia - Oligophylla - Oreotrogus - Othnonius - Pachrodema - Pahangia - Panotrogus - Pararhopaea - Pectinichelus - Pegylis - Pentaphylla - Pentelia - Phiara - Philacelota - Pholidochris - Phyllophaga - Plectrodes - Pollaplonyx - Polyenaria - Polyphylla - Polyphyllum - Proagosternus - Proseconius - Proteroschiza - Pseudenaria - Pseudholophylla - Pseudoapterogyna - Pseudodiplotaxis - Pseudoholophylla - Pseudolontha - Pseudopantrogus - Pseudopholis - Pseudosymmachia - Psilonychus - Psilopholis - Ramilia - Redotus - Rhabdopholis - Rhadinolontha - Rhizoproctus - Rhopaea - Rhyxicephalus - Rhyxiderma - Rubilepis - Schismatocera - Schistocometa - Schizonycha - Schoenherria - Sebakue - Semienaria - Shangaia - Sophrops - Spaniolepis - Spathoschiza - Stenopegylis - Stephanopholis - Suntemnonycha - Syngeneschiza - Terebrogaster - Thyce - Toxospathius - Trematodes - Tricholepis - Trichoschiza - Trigonocnemus - Trinoxia - Unguiculenaris - Vadonaria - Xenotrogus - Zietzia
Melolonthini es una tribu de coleópteros escarabeidos que contiene las siguientes subtribus.
Melolonthini is een tribus uit de familie van bladsprietkevers (Scarabaeidae).
Melolonthini er en gruppe av biller som har larver som eter planterøtter. De hører til undergruppen oldenborrer (Melolonthinae) i den store gruppen skarabider (Scarabaeoidea).
Middelsstore til ganske store (de fleste mellom 15-50 millimeter) biller med avlang kroppsform. På farge er de gjerne mer eller mindre brunlige, ofte med hvite flekker. Hodet er mer eller mindre firkantet med fint randet forkant, antennene ender i noen lange blader (lameller), disse er særlig påfallende hos hannene. Pronotum er forholdsvis flatt, uten påfallende utvekster. De fleste artene har velutviklede flygevinger og lange dekkvinger som dekker disse, men ofte ikke de ytterste leddene av bakkroppen. Undersiden er ofte helt eller delvis kledt med lange hår. Beina er nokså kraftige, leggene (tibiae) med noen tenner på yttersiden. Hos hunnene finnes det er uttrukket eggleggingsrør på bakkroppen. Larvene er C-formede (scarabaeiforme), vanligvis med tynn og delvis gjennomsiktig hud. De har kraftige kjever og korte bein.
Larvene lever i ofte to år, og lever av røttene på mange ulike planter. Eggene legges i flere omganger i jorden. For de artene som lever i kaldt klima overvintrer larvene ved å trekke seg ned i jorden under frostlaget. Neste vår kommer de opp og eter videre eller klekker til voksne biller. De voksne billene er oftest skumrings- eller nattaktive og kommer gjerne til lys. De er planteetere, mange eter blader men det er også en del som lever av pollen.
Disse billene er ganske store og kan bli svært tallrike. Larvene eter røtter og de voksne gnager på ulike slags planter, så de kan til tider gjøre betydelig skade i jord-, skog- og hagebruk.
Gruppen er utbredt over hele Jorda bortsett fra polområdene. I Norge forekommer de bare i de sørligste landsdelene.
Melolonthini er en gruppe av biller som har larver som eter planterøtter. De hører til undergruppen oldenborrer (Melolonthinae) i den store gruppen skarabider (Scarabaeoidea).