Lerkefalken (Falco subbuteo) tilhører slekten langvingefalker (Falco) i falkefamilien, og er som sådan en predatorisk rovfugl. Den kan gjenkjennes på sine lange, slanke vinger og sin hurtige, svale-aktige flukt. Den kan forveksles med aftenfalken.
Lerkefalken kan bli 34 cm lang og få et vingespenn på 70-84 cm. Hunnene er størst; hannene veien 130-230 g, mens hunnene veier 140-340 g.
Føden består av småfugler og insekter, særlig øyenstikkere.
Lerkefalken er fylkesfugl i Hedmark.
Arten hekker over store deler av Palearktis, men overvintrer i Afrika sør for Sahara og i deler av Sørøst-Asia
Arten er rødlistet i Norsk rødliste for arter 2015, til Nær truet (NT). Kategorien skulle egentlig vært Sårbar (VU) hvis man bare så på Norge, men så ble den satt ned et trinn til NT fordi det går bra med arten i nabolandene - og man anser at arten vil kunne innvandre derfra hvis den blir borte hos oss.[2]
Lerkefalken finner et forlatt fuglerede, for eksempel etter andre falkefugler eller kråker, hvor den legger 2-3 egg midt i juni. Lerkefalken hekker en gang i året. Rugetiden er 28-31 dager, og ungene mates i 28-34 dager.
Lerkefalken (Falco subbuteo) tilhører slekten langvingefalker (Falco) i falkefamilien, og er som sådan en predatorisk rovfugl. Den kan gjenkjennes på sine lange, slanke vinger og sin hurtige, svale-aktige flukt. Den kan forveksles med aftenfalken.
Lerkefalken kan bli 34 cm lang og få et vingespenn på 70-84 cm. Hunnene er størst; hannene veien 130-230 g, mens hunnene veier 140-340 g.
Føden består av småfugler og insekter, særlig øyenstikkere.
Lerkefalken er fylkesfugl i Hedmark.