![src=]()
A - hode (caput)
B - bryst (thorax)
C -
bakkropp (abdomen)
1 – antenne
2 – overkjeve (mandible)
3 – overleppe (labrium)
4 – palpe (maxille)
5 – munnskjold (clypeus)
6 – panne (frons)
7 – isse (vertex)
8 – bryst, «rygg» (scutum)
9 –
scutellum10 –
dekkvinge (elytra)
11 – bakkroppsledd (tergit)
12 –
stigma, åpning til
traké-systemet13, 14, 15 – bein
- For elven i Schleswig-Holstein, se Bille (elv).
Biller (Coleoptera) er en gruppe av insekter med fullstendig forvandling. Biller er den insektordenen med flest arter. Det er beskrevet cirka 400 000 billearter i verden.[1] I Norge er det funnet ca. 3 500 arter.
Utseende
Billene varierer stort i både størrelse og utseende. Størrelsen kan være mellom 0,5 mm til 18 cm. Europas minste bille, Baranowskiella ehnstromi, ble funnet i Eikesdalen i Møre og Romsdal sommeren 2000. [Andersen, 2003]
Hudskjelettet er vanligvis kraftig kitinisert (hardt), mens dekkvingene er bløte hos noen grupper, som i familien bløtvinger (Cantharidae). Kroppen kan ha mange farger. Brune og svarte varianter er de vanligste, men det finnes fargerike arter som kler seg i både rødt, blått og grønt. Noen fremstår som metalliske og skinnende blanke, en «farge» som oppstår ved lysbrytning. Mønster i farger forekommer. Overflaten av hudskjelettet har ofte et mønster eller skulptur, og tekstur preget av punkter og forhøyninger eller riller og punktrader. De fleste er nakne eller sparsomt hårete, men sterkt hårete arter forekommer også.
Hodet har bitende munndeler med velutviklede, noen ganger svært store overkjever (mandibler). Det er to par palper (munnfølere), kalt labial- og maksillarpalper. Reduserte munndeler forekommer ganske sjelden hos biller fordi de aller fleste artene tar næring til seg som voksne. Fasettøynene er vanligvis velutviklede men sjelden påfallende store, punktøyne (ocelli) i pannen finnes hos noen grupper. Antennene er veltuviklede men kan variere sterkt i formen, fra lange og trådformede til korte og kølleformede, ikke sjelden er noen ledd bladformede eller har lange vedheng.
På thorax er den fremre ryggplaten (pronotum) dominerende, normalt dekker denne sammen med fremre del av dekkvingene hele thorax. Scutellum er vanligvis synlig som en liten trekant mellom pronotum og roten av dekkvingene. På undersiden dekkes thorax av harde side- og bukplater. Det forreste vingeparet er beskyttende (harde) dekkvinger (elytra), og brukes ikke til å fly med. Bakvingene derimot, er oftest flygefunksjonelle og finnes under de harde dekkvingene. Disse finner man hos de fleste artene, mens enkelte har sammenvokste dekkvinger og derfor mangler evnen til å fly. Hos noen grupper, særlig den artsrike familien rovbiller (Staphylinidae) er dekkvingene forkortet og dekker bare den bakre delen av thorax. Men hos de fleste biller er også hele eller nesten hele bakkroppen dekket av dekkvingene. Ganske sjelden (blant annet hos noen Lymexylidae) kan dekkvingene være svært reduserte.
Beina varierer fra mer åre- (padleåre-) lignende hos noen vannlevende biller som vannkalver, til lange og smidige løpebein hos de landlevende artene, som eksempelvis løpebillene. Andre har bein som egner seg spesielt godt til graving, som hos åtselgravere og tordivler. Hofte (coxa), hoftering (trochanter), lår (femur) og legg (tibia) er velutviklede, mens føttene (tarsus) av og til kan være reduserte. Bakkroppen har harde bukplater, mens ryggplatene (tergitter) oftest er mer eller mindre tynne og membranøse i de gruppene der bakkroppen er dekket av dekkvingene. De fleste biller har ikke påfallende ytre kjønnsorganer.
Levevis
Billene lever mange ulike steder (habitat). De finnes både i fjellet, skogen, på åker og eng, eller i og langs ferskvann. Mange arter lever også i vann. De finnes med andre ord overalt, unntatt i saltvann. Noen arter, for eksempel enkelte arter av løpebiller og rovbiller, trives imidlertid like ved havet, hvor de kan oppholde seg helt nede i fjæresteinene. Biller kan bosette seg i eller på sopp, planter og trær, i råtnende organisk materiale, dyremøkk, dødt kjøtt, i sandholdig jord eller mudder. De fleste artene har livssykluser som varer ett år eller kortere, men noen arter som har larver som lever i ved kan i ekstreme tilfeller bruke flere tiår på utviklingen.
Føde
Mange arter, som løpebiller, vannkalver og mange flere, er rovdyr. Marihøner lever av bladlus. Andre biller, som åtselgravere, lever av døde dyr. Andre igjen, som gjødselbiller og tordivler, har larvestadiene i råtnende organisk materiale som kompost og dyremøkk. Derimot er det ganske få arter som er parasitter på larvestadiet.
Langt fra alle er rovdyr og mange er planteetere som lever av planter, røtter og trær, for eksempel snutebiller, bladbiller, barkbiller og trebukklarver. Mange utvikler seg i død ved. Noen lever som voksne av nektar og pollen fra blomster, slik som gullbasser. Det er ikke uvanlig at larver og voksne utnytter ulike matressurser, og hos noen tar ikke de voksne dyrene til seg næring i det hele tatt.
Utvikling
Billene har fullstendig forvandling. Det vil si at larven gjennomgår flere hudskift og et puppestadium, før det voksne (imago) stadiet er nådd. Larvene kan kjennes på at de nesten alltid har tre par funksjonelle (men ofte ganske korte) bein, kroppen er vanligvis forholdsvis tynnhudet. Forøvrig varierer kroppsformen sterkt.
Økonomisk betydning
Relativt få arter av biller har direkte økonomisk betydning for mennesket, men mange har betydning som deltakere i økosystemer, dette er vanligvis vanskelig å kvantifisere. En del løpebiller er viktige naturlige fiender av skadeinsekter i jordbruket. Planteetende arter, som i gruppene bladbiller, glansbiller, smellere, oldenborrer og snutebiller, kan gjøre skade i jord- og hagebruk, i de fleste tilfeller ganske moderate skader, men enkelte slik som coloradobillen (Leptinotarsa decemlineata) kan forårsake store skader. I skogbruket kan noen barkbiller og trebukker forårsake skogsdød blant annet ved å spre parasittiske sopp eller nematoder. Larvene til noen grupper, særlig borebiller og enkelte trebukker, kan ødelegge bygningstømmer og annet treverk. Noen arter av gjødselbiller er viktige fordi de graver gjødsel ned i bakken og slik gjør plantenæringsstoffene mer tilgjengelige for plantene. Enkelte store billelarver, særlig snutebiller og trebukker, blir samlet inn som mat i noen områder.
Historie
Eldste kjente fossiler er fra Nedre Perm, 299-290 millioner år før nåtid. Arten Adiphlebia lacoana fra slutten av Karbon har vært regnet som den eldste kjente billen, men en grundigere undersøkelse av materialet viste at denne neppe er beslektet med billene. Den eldste kjente arten synes nå å være den nyoppdagede Coleopsis archaica (Tshekardocoleidae) fra begynnelsen av Perm. Med sitt harde skall danner billene forholdsvis lett fossiler, og denne gruppens utvikling har en temmelig rik fossil-dokumentasjon. Fossile arter fra Tertiær lar seg gjerne greit plassere i fortsatt levende slekter.
Systematisk Inndeling
I 2004 kom et forslag til norske navn på alle de 296 familiene og underfamiliene til de norske billene.[2] Mange av gruppene (familiene, over- og underfamilier) har det samme navnet på norsk. Dette er litt underlig, men ikke problematisk der det bare er én undergruppe. Vanskeligere blir det hos eksempelvis marihøner, der det er flere underfamilier hvor en av dem har det samme navnet som selve familien (den høyere gruppen). En del familier som ikke er funnet i Norge mangler enda norske navn.
Et latinsk familienavn ender med ...idae, en underfamilie ender på ...inae og et navn på en overfamilie på ...oidea.
Nomenklaturen følger hovedsakelig Ødegaard, 2004.
Treliste
-
Vingede insekter (Pterygota)
-
Neoptera
-
Eumetabole insekter
-
Holometabole insekter
-
Neuropteriformia
- Orden Biller (Coleoptera) Linnaeus, 1758
- Underorden Archostemata Kolbe, 1908 – fem artsfattige familier, ikke i Norge
- Underorden Adephaga Schellenberg, 1806
- Overfamilie Løpebiller og vannkalver (Caraboidea)
- Familien Virvlere, Gyrinidae Latreille, 1810, Virvlere (Gyrininae))
- Familien Vanntråkkere, Haliplidae Aubé, 1836
- Familien Meruidae Spangler & Steiner, 2005– ikke i Norge
- Familien Hygrobiidae Régimbart, 1879 – ikke i Norge
- Familien Amphizoidae LeConte, 1853 – ikke i Norge
- Familien Aspidytidae Ribera et al., 2002 – ikke i Norge
- Familien Urløpebiller, Trachypachidae C.G. Thomson, 1857
- Familien Hornvannkalver, Noteridae C.G. Thomson, 1859, Hornvannkalver (Noterinae))
- Familien Vannkalver, Dytiscidae Leach, 1815, Glansvannkalver, Småvannkalver, Storvannkalver, Damvannkalver, Kjempevannkalver)
- Familien Løpebiller, Carabidae Latreille, 1802, Jordløpere, Rovløpere, Sandjegere, Børsteløpere, Sumpløpere, Graveløpere, Skyggeløpere, Sandgravere, Markløpere)
- Familien Rhysodidae Laporte de Castelnau, 1840
- Underorden Myxophaga Crowson, 1955– ikke i Norge
- Underorden Polyphaga Emery, 1886
- Overfamilie Vannkjær, Hydrophiloidea Latreille, 1802
- Familien Vannkjær, Hydrophilidae Latreille, 1802, Vannkjær (Hydrophilinae), Kulevannkjær)
- Familien Furevannkjær, Helophoridae Leach, 1815[=Helophorinae (Hydrophilidae)])
- Familien Spercheidae Erichson, 1837
- Familien Gravevannkjær, Georissidae Laporte de Castelnau, 1840 [=Georissinae (Hydrophilidae)])
- Familien Ribbevannkjær, Hydrochidae C.G. Thomson, 1859 [=Hydrochinae (Hydrophilidae)])
- Familien Epimetopidae Zaitzev, 1908
- Overfamilie Stumpbiller (Histeroidea)
- Overfamilie «Åtsel- og rovbiller», Staphylinoidea Latreille, 1802
- Familien Palpebiller, Hydraenidae Mulsant, 1844, Bekkepalpebiller, Strandpalpebiller)
- Familien Fjærvingebiller, Ptiliidae Erichson, 1845, Fjærvinger (Ptiliinae), Spissfjærvinger, Dvergfjærvinger)
- Familien Sumpbiller, Agyrtidae C.G. Thomson, 1859, Skogsumpbiller)
- Familien Mycelbiller, Leiodidae Fleming, 1821, Mycelbiller (Leiodinae), Jordmycelbiller, Kadaverbiller, Loppebiller)
- Familien Åtselbiller, Silphidae Latreille, 1807, Åtselbiller (Silphinae), Åtselgravere)
- Familien Kortvinger / Rovbiller, Staphylinidae Latreille, 1802, Punktøyekortvinger, Bredkortvinger, Ribbekortvinger, Køllebiller, Barkkortvinger, Trekortvinger, Dråpekortvinger, Børstekortvinger, Glanskortvinger, Småkortvinger, Dråpebiller, Tannkortvinger, Praktkortvinger, Øyekortvinger, Sumpkortvinger, Smalkortvinger, Storkortvinger, Dasycerinae, Perlebiller)
- Overfamilie Skarabider, Scarabaeoidea Latreille, 1802
- Familien Hjortebiller, Lucanidae Latreille, 1804, Valsehjorter, Hjortebiller (Lucaninae))
- Familien Passalidae Leach, 1815 – ikke i Norge
- Familien Knokkelbiller, Trogidae W.S. MacLeay, 1819
- Familien Glaresidae Kolbe, 1905 – ikke i Norge
- Familien Pleocomidae LeConte, 1861 – ikke i Norge
- Familien Diphyllostomatidae Holloway, 1972 – ikke i Norge
- Familien Tordivler, Geotrupidae Latreille, 1802
- Familien Ochodaeidae Mulsant & Rey, 1871 – ikke i Norge
- Familien Ceratocanthidae Martínez, 1968 – ikke i Norge
- Familien Hybosoridae Erichson, 1847 – ikke i Norge
- Familien Glaphyridae W.S. MacLeay, 1819 – ikke i Norge
- Familien Skarabider, Scarabaeidae Latreille, 1802, Gjødselbiller, Møkkskarabider, Oldenborrer, Praktskarabider, Hornbiller, Gullbasser)
- Overfamilie «Hår- og dvergbiller», Scirtoidea Fleming, 1821 [Eucinetioidea])
- Overfamilie Engbiller, Dascilloidea Guérin-Méneville, 1843
- Overfamilie Praktbiller, Buprestoidea Leach, 1815
- Overfamilie Pillebiller, Byrrhoidea Latreille, 1804
- Overfamilie Mudderbiller, Dryopoidea Billberg, 1820
- Familien Elvebiller, Elmidae Curtis, 1830 [=Helmidae], Elvebiller (Elminae))
- Familien Limnichidae Erichson, 1846 – ikke i Norge
- Familien Mudderbiller, Dryopidae Billberg, 1820
- Familien Lutrochidae Kasap & Crowson, 1975 – ikke i Norge
- Familien Strandgravere, Heteroceridae W.S. MacLeay, 1825, Strandgravere (Heterocerinae))
- Familien Psephenidae Lacordaire, 1854 – ikke i Norge
- Familien Callirhipidae Emden, 1924 – ikke i Norge
- Familien Eulichadidae Crowson, 1973 – ikke i Norge
- Familien Kamfølerbiller, Ptilodactylidae Laporte de Castelnau, 1836, Kamfølerbiller (Ptilodactylinae))
- Familien Podabrocephalidae Pic, 1930 - ikke i Norge
- Familien Chelonariidae Blanchard, 1845 – ikke i Norge
- Familien Cneoglossidae Champion, 1897 – ikke i Norge
- Overfamilie Smellere, Elateroidea Leach, 1815
- Familien Artematopodidae Lacordaire, 1857 – ikke i Norge
- Familien Rhinorhipidae Lawrence, 1988 – ikke i Norge
- Familien Brachypsectridae LeConte & Horn, 1883 – ikke i Norge
- Familien Cerophytidae Latreille, 1834 – ikke i Norge
- Familien Råtevedbiller, Eucnemidae Eschscholtz, 1829
- Familien Halvsmellere, Throscidae Laporte de Castelnau, 1840
- Familien Smellere, Elateridae Leach, 1815, Skjellsmellere, Hjertesmellere, Tannsmellere, Storsmellere, Smellere (Hypnoidlinae),Smellere (Melanotinae), Småsmellere)
- Overfamilie Cantharoidea
- Familien Plastoceridae Crowson, 1972– ikke i Norge
- Familien Sneglerovbiller, Drilidae Blanchard, 1845
- Familien Omalisidae Lacordaire, 1857 – ikke i Norge
- Familien Rødvinger, Lycidae Laporte de Castelnau, 1836, Nettrødvinger, Snuterødvinger)
- Familien Telegeusidae Leng, 1920 – ikke i Norge
- Familien Phengodidae LeConte, 1861 – ikke i Norge
- Familien Rhagophthalmidae E. Olivier, 1907 – ikke i Norge
- Familien Lysbiller, Lampyridae Rafinseque, 1815, Lysbiller (Lampyrinae)
- Familien Omethidae LeConte, 1861 – ikke i Norge
- Familien Bløtvinger, Cantharidae Imhoff, 1856, «Storbløtvinger», Småbløtvinger)
- Overfamilie Derodontoidea LeConte, 1861
- Overfamilie Klannere (Dermestoidea)
- Overfamilie «Bore- og hettebiller», Bostrichoidea Latreille, 1802
- Familien Hettebiller, Bostrichidae Latreille, 1802, Hettebiller (Bostrichinae), Tannhettebiller, Splintvedbiller)
- Familien Endecatomidae LeConte, 1861 – ikke i Norge
- Familien Borebiller, Ptinidae Latreille, 1802 (=Anobiidae), Maskeborebiller, Tyvbiller, Mykborebiller, Stripeborebiller, Kamborebiller, Vedborebiller, Soppborebiller)
- Overfamilie Verftsbiller, Lymexyloidea Fleming, 1821
- Overfamilie «Gnag- og maurbiller», Cleroidea Latreille, 1802
- Familien Phloiophilidae Kiesenwetter, 1863 – ikke i Norge
- Familien Gnagbiller, Trogossitidae Latreille, 1802, Skjoldgnagbiller, Korkgnagbiller, Smalgnagbiller)
- Familien Chaetosomatidae Crowson, 1952 – ikke i Norge
- Familien Metaxinidae Kolibač, 2004 - ikke i Norge
- Familien Thanerocleridae Chapin, 1924 - ikke i Norge
- Familien Maurbiller, Cleridae Latreille, 1802, Glansmaurbiller, Maurbiller (Clerinae), Skinkebiller)
- Familien Acanthocnemidae Crowson, 1964 – ikke i Norge
- Familien Phycosecidae Crowson, 1952 – ikke i Norge
- Familien Prionoceridae Lacordaire, 1857 - ikke i Norge
- Familien Mauroniscidae Majer, 1995- ikke i Norge
- Familien Børstebiller, Melyridae Leach, 1815, Klobørstebiller, Børstebiller (Dasytinae), Blærebiller)
- Overfamilie «Glans- og flatbiller», Cucujoidea Latreille, 1802
- Familien Protocucujidae Crowson, 1954 – ikke i Norge
- Familien Slimsoppbiller, Sphindidae Jacquelin du Val, 1860, Slimsoppbiller (Sphindinae))
- Familien Stumpglansbiller Kateretidae Kirby, 1837
- Familien Glansbiller, Nitidulidae Latreille, 1802, Soppglansbiller, Blomsterglansbiller, Åtselglansbiller, Sevjeglansbiller, Skjoldlusbiller)
- Familien Smicripidae G.H. Horn, 1880
- Familien Smalbiller, Monotomidae Laporte de Castelnau, 1840, Smalbiller (Monotominae), Barksmalbiller)
- Familien Boganiidae Sen Gupta & Crowson, 1969 – ikke i Norge
- Familien Helotidae Chapuis, 1876 – ikke i Norge
- Familien Phloeostichidae Reitter, 1911 – ikke i Norge
- Familien Agapythidae Sen Gupta & Crowson, 1969 – ikke i Norge
- Familien Myraboliidae Lawrence & Britton, 1991 – ikke i Norge
- Familien Priasilphidae Crowson, 1973 – ikke i Norge
- Familien Tasmosalpingidae Lawrence & Britton, 1991– ikke i Norge
- Familien Cyclaxyridae Gimmel et al., 2009 - ikke i Norge
- Familien Skogflatbiller, Silvanidae Kirby, 1837, Treflatbiller, Skogflatbiller (Silvaninae))
- Familien Passandridae Blanchard, 1845 – ikke i Norge
- Familien Flatbiller, Cucujidae Latreille, 1802
- Familien Kjølflatbiller, Laemophloeidae Ganglbauer, 1899
- Familien Propalticidae Crowson, 1952 – ikke i Norge
- Familien Glattbiller, Phalacridae Leach, 1815, Glattbiller (Phalacrinae))
- Familien Hobartiidae Sen Gupta & Crowson, 1969 – ikke i Norge
- Familien Cavognathidae Sen Gupta & Crowson, 1969 – ikke i Norge
- Familien Fuktbiller, Cryptophagidae Kirby, 1826, Gjødselfuktbiller, Tannfuktbiller,Småfuktbiller)
- Familien Lamingtoniidae Sen Gupta & Crowson, 1969 – ikke i Norge
- Familien Languriidae Crotch, 1873 – ikke i Norge
- Familien Kjukebiller, Erotylidae Latreille, 1802, Småkjukebiller, Praktkjukebiller)
- Familien Bringebærbiller, Byturidae Gistel, 1848, Bringebærbille (Byturinae))
- Familien Kjølbiller, Biphyllidae LeConte, 1861
- Familien Tunnelbiller, Bothrideridae Erichson, 1845
- Familien Barkglansbiller, Cerylonidae Billberg, 1820, Barkglansbiller (Ceryloninae))
- Familien Discolomatidae G.H. Horn, 1880 – ikke i Norge
- Familien Kulebiller, Alexiidae Imhoff, 1856
- Familien Soppmarihøner, Endomychidae Leach, 1815, Stokkmaurbiller, Soppmarihøner (Endomychinae), Røyksoppbiller, Børstemarihøner)
- Familien Marihøner, Coccinellidae Latreille, 1807, Smalmarihøner, Småmarihøner, Skjoldmarihøner, Marihøner (Coccinellinae), Hårmarihøner)
- Familien Punktbiller, Corylophidae LeConte, 1852 , Punktbiller (underfamilie), Skjoldpunktbiller)
- Familien Muggbiller, Latridiidae Erichson, 1842[=Corticariidae], Ribbemuggbiller, Barkmuggbiller)
- Familien Akalyptoischiidae Lord et al., 2010 - ikke i Norge
- Overfamilien Heteromerer, Tenebrionoidea Latreille, 1802
- Familien Vedsoppbiller, Mycetophagidae Leach, 1815, Vedsoppbiller (Mycetophaginae))
- Familien Archeocrypticidae Kaszab, 1964 – ikke i Norge
- Familien Pterogeniidae Crowson, 1953 – ikke i Norge
- Familien Prostomider, Prostomidae C.G. Thomson, 1859
- Familien Kjukeborere, Ciidae Leach, 1819, Kjukeborere (Ciinae))
- Familien Løvsoppbiller, Tetratomidae Billberg, 1820, Løvsoppbiller (Tetratominae), Kjukevedborere)
- Familien Vedborere, Melandryidae Leach, 1815, Vedborere (Melandryinae), Hoftevedborere)
- Familien Broddbiller, Mordellidae Latreille, 1802, Broddbiller (Mordellinae))
- Familien Snyltebiller, Ripiphoridae Gemminger, 1870, Snyltebiller (Rhipiphorinae))
- Familien Mattbiller, Zopheridae Solier, 1834, Mattbiller (Colydiinae), Zopherinae, Monommatini)
- Familien Ulodidae Pascoe, 1869- ikke i Norge
- Familien Promecheilidae Lacordaire, 1859- ikke i Norge
- Familien Chalcodryidae Watt, 1974 – ikke i Norge
- Familien Trachelostenidae Lacordaire, 1859 – ikke i Norge
- Familien Skyggebiller, Tenebrionidae Latreille, 1802, Hårskyggebiller, Skyggebiller (Tenebrioninae), Smalskyggebiller, Boreskyggebiller)
- Familien Synchroidae Lacordaire, 1859 – ikke i Norge
- Familien Bløtbukker, Oedemeridae Latreille, 1810, Råtebløtbukker, Blomsterbløtbukker)
- Familien Bastardbukker, Stenotrachelidae C.G. Thomson, 1859, Bastardbukker (Stenotrachelinae))
- Familien Oljebiller, Meloidae Gyllenhal, 1810, Oljebiller (Meloinae), Vårbiller)
- Familien Barkflatbiller, Pythidae Solier, 1834
- Familien Kardinalbiller, Pyrochroidae Latreille, 1807, Kardinalbiller (Pyrochroinae))
- Familien Borider, Boridae C.G. Thomson, 1859
- Familien Trictenotomidae Blanchard, 1845 – ikke i Norge
- Familien Nebbiller, Salpingidae Leach, 1815, Nebbiller)
- Familien Mycterider, Mycteridae Oken, 1843
- Familien Sandbiller, Anthicidae Latreille, 1819, Sandbiller (Anthicinae))
- Familien Øyebiller, Aderidae Winkler, 1927
- Familien Blomsterbiller, Scraptiidae Gistel, 1848, Vedblomsterbiller, Blomsterbiller (Anaspinae))
- Overfamilie Trebukker og bladbiller, Chrysomeloidea Latreille, 1802
- Familien Vesperidae Mulsant, 1839- ofte regnet til Cerambycidae
- Familien Oxypeltidae Lacordaire, 1868 - ofte regnet til Cerambycidae
- Familien Disteniidae J. Thomson, 1860 - ofte regnet til Cerambycidae
- Familien Trebukker, Cerambycidae Latreille, 1802, Sagbukker, Stubbebukker, Kortvingebukker, Blomsterbukker, Tømmerbukker, Vedbukker)
- Familien Trebladbiller, Megalopodidae Latreille, 1802, Ospetrebladbiller)
- Familien Pollenbladbiller, Orsodacnidae C.G. Thomson, 1859
- Familien Bladbiller, Chrysomelidae Latreille, 1802, Frøbiller, Sivbukker, Hornbladbiller, Skjoldbiller, Bladbiller (Chrysomelinae), Trådbladbiller, Jordlopper, Hettebladbiller, Rotbladbiller)
- Overfamilie Snute- og barkbiller, Curculionoidea Latreille, 1802
- Familien Barblomstsnutebiller, Nemonychidae Bedel, 1882, Barblomstsnutebiller (Cimberidinae))
- Familien Soppsnutebiller, Anthribidae Billberg, 1820, Soppsnutebiller (Anthribinae), Springsoppsnutebiller)
- Familien Urodontidae C.G. Thomson, 1859 – ikke i Norge, i dag oftest regnet til Anthribidae.
- Familien Oxycorynidae Schönherr, 1840 – ikke i Norge
- Familien Aglycyderidae Wollaston, 1864 – ikke i Norge, i dag oftest regnet til Oxycorynidae.
- Familien Belidae Schönherr, 1826 – ikke i Norge
- Familien Snutebladrullere, Rhynchitidae Gistel, 1856, Snutebladrullere (Rhynchitinae))
- Familien Bladrullere, Attelabidae Billberg, 1820, Bladrullere (Apoderinae))
- Familien Caridae Thompson, 1992 – ikke i Norge
- Familien Ithyceridae Schönherr, 1826 – ikke i Norge
- Familien Dvergsnutebladbiller, Nanophyidae Gistel, 1856, Dvergsnutebladbiller (Nanophyinae))
- Familien Spissnutebiller, Apionidae Schönherr, 1823, Spissnutebiller (Apioninae))
- Familien Brentidae Billberg, 1820 – ikke i Norge
- Familien Ursnutebiller, Dryophthoridae Schönherr, 1825, Ursnutebiller (Dryophthorinae), Kornsnutebiller)
- Familien Sumpsnutebiller, Erirhinidae Schönherr, 1825, Sumpsnutebiller (Erirhininae))
- Familien Brachyceridae Billberg, 1820 – ikke i Norge
- Familien Raymondionymidae Reitter, 1913 – ikke i Norge, ofte regnet til Curculionidae
- Familien Snutebiller, Curculionidae Latreille, 1802, Snutebiller (Curculioninae), Vannsnutebiller, Glanssnutebiller, Småsnutebiller, Vedsnutebiller, Tresnutebiller, Bredsnutebiller, Engsnutebiller, Greinsnutebiller, Stengelsnutebiller, Skogsnutebiller, Kulesnutebiller, Barkbiller, Sylinderborere)
Norske arter
I Norge er det funnet ca. 3 500 arter.
Fossile grupper
I tillegg til de familiene som har nålevende arter er det beskrevet en god del grupper av biller som bare er kjent som fossiler. Listen under omfatter bare de familiene som mangler kjente, nålevende arter. I tillegg har svært mange av de nålevende familien utdødde representanter. For en mer detaljert behandling, se fossile biller.
Referanser
-
^ a b P. M. Hammond 1992. Species inventory. pp. 17–39 in Global Biodiversity, Status of the Earth’s Living Resources, B. Groombridge, ed. Chapman and Hall, London. 585 pp.
-
^ Ødegaard, o.a., 2004.
Litteratur
- Andersen, J., Hanssen, O. & Ødegaard, F. 2003. Baranowskiella ehnstromi Sörensson, 1997 (Coleoptera, Ptiliidae), the smallest known bettle in Europa, recorded in Norway. Norwegian Journal of Entomology. 50(2) s.139-141
- Liebherr, J.K. & McHugh, J.V. 2003. Coleoptera (Beetles, Weevils, Fireflies). Side 209-230 i: Resh, V.H. & Cardé, R.D. (red.): Encyclopedia of Insects. Academic Press.
- Ottesen, P.S. (red.) 1993. Norske Insektfamilier og deres artsantall. NINA utredning 055, 40 sider.
- Ødegaard, Frode, o.a. 2004. Forslag til norske navn på familier og underfamilier av biller. Insekt-Nytt 29 (1/2) Norsk Entomologisk forening. s.27
Eksterne lenker
