Ringhalelemuren (Lemur catta), også kalt «katta», er en halvapene av familien Lemurer og er utbredt sør og sørvest på Madagaskar.
Kattaen tilbringer mer tid på bakken enn noen andre nærslekt i familien makier, selv om den også er en ganske dyktig klatrer. Den er svært sosial og lever i flokker på 5–25 individer, med en kjerne av voksne hunner som danner et hierarki seg imellom og står over hannene i rang. Unghunner lever sammen med moren og søstrene, mens unghanner slutter seg til nye flokker.
Etter en drektighetstid på 134–138 dager føder hunnen én, unntaksvis to unger. Ungen klamrer seg først til morens buk og rir senere på ryggen. Kattaen er som de fleste makiene, truet av flere årsaker, særlig tap av biotoper.
I motsetning til de fleste andre makiene, liker ringhalelemuren å sole seg, enten på bakken eller i trærne. Den sitter oppreist, med hendene på knærne i en«soltilbedende» stilling. Dersom de farer truer, blir den varslet om fare med høye varselrop av andre i flokken – en av fordelene ved å leve i tette sosiale grupper.
Ringhalelemuren eter blomster, frukt, blader, bark og sevje, som den samler med hendene.
Både kroppen og de grasiøse bevegelsene til kattaen er kattelignende. Den hvite ansiktet har svart snute og et svart felt rundt øynene; buken er gråhvit. Den særpregede halen brukes til å signalisere – både visuelt og med dufter.
Ringhalelemuren (Lemur catta), også kalt «katta», er en halvapene av familien Lemurer og er utbredt sør og sørvest på Madagaskar.
Kattaen tilbringer mer tid på bakken enn noen andre nærslekt i familien makier, selv om den også er en ganske dyktig klatrer. Den er svært sosial og lever i flokker på 5–25 individer, med en kjerne av voksne hunner som danner et hierarki seg imellom og står over hannene i rang. Unghunner lever sammen med moren og søstrene, mens unghanner slutter seg til nye flokker.
Etter en drektighetstid på 134–138 dager føder hunnen én, unntaksvis to unger. Ungen klamrer seg først til morens buk og rir senere på ryggen. Kattaen er som de fleste makiene, truet av flere årsaker, særlig tap av biotoper.
I motsetning til de fleste andre makiene, liker ringhalelemuren å sole seg, enten på bakken eller i trærne. Den sitter oppreist, med hendene på knærne i en«soltilbedende» stilling. Dersom de farer truer, blir den varslet om fare med høye varselrop av andre i flokken – en av fordelene ved å leve i tette sosiale grupper.
