Katta eller ringhalelemur (Lemur catta) er ein art i lemurfamilien i ordenen primat. Han er den einaste arten i slekta Lemur. Katten lever på Madagaskar i galleri- og lauvskog.
Kattaen har storleik liknande ein katt. Han vert om lag 39-46 centimeter lang, medan halen er lengre enn kroppen med ei lengd frå rundt 50 cm og opptil 63 cm. Dyret har eit langt hovud som liknar på reven sitt, med ganske store auge og øyre. Øyra har tett hårvekst. Framtennene er er små, og alle har same storleik. Bakføtene er ein del lenger enn framføtene. Halen er dekt av eit lett kjenneleg svart og kvitt stripemønster. Pelsen er grå eller brunleg på ryggen av dyret, lysare på lemmane og gråkvit på buk, hender og føter. Nasen og ringen rundt kvart av auga er svarte.
Kattaer held seg i grupper på 5–30 dyr som blir styrte av hodyr. Dei styrker sosiale band og held seg varme ved å halda seg tett saman, i «ballar». Om morgonen varmar kattaene seg også gjerne ved å sola seg, då sit dei oppreiste med den kvite magen vend mot sola.
Dei finn først og fremst føde oppe i trea, men leiter også nede på bakken. Kattaer er altetande som nyttar dei matkjeldene som finst. Dei et mest frukt og blad, då særleg tamarindblad (Tamarindus indica).
Luktesansen er viktig for dyra. Dei bruker luktkjertlar til å markera territorium. Hannane har harde sporar nær luktkjertlane på armane, nær rista, som dei bruker til å skjera små spor i materiale med og leggja igjen luktspor. Kattahannar kan også påføra halen sin lukt og kjempa mot rivalar ved å vifta halen mot dei. Under paringstida tilnærmer dei seg hoer ved å vifta den luktande halen sin mot dei.
Katta eller ringhalelemur (Lemur catta) er ein art i lemurfamilien i ordenen primat. Han er den einaste arten i slekta Lemur. Katten lever på Madagaskar i galleri- og lauvskog.
Ringhalelemuren (Lemur catta), også kalt «katta», er en halvapene av familien Lemurer og er utbredt sør og sørvest på Madagaskar.
Kattaen tilbringer mer tid på bakken enn noen andre nærslekt i familien makier, selv om den også er en ganske dyktig klatrer. Den er svært sosial og lever i flokker på 5–25 individer, med en kjerne av voksne hunner som danner et hierarki seg imellom og står over hannene i rang. Unghunner lever sammen med moren og søstrene, mens unghanner slutter seg til nye flokker.
Etter en drektighetstid på 134–138 dager føder hunnen én, unntaksvis to unger. Ungen klamrer seg først til morens buk og rir senere på ryggen. Kattaen er som de fleste makiene, truet av flere årsaker, særlig tap av biotoper.
I motsetning til de fleste andre makiene, liker ringhalelemuren å sole seg, enten på bakken eller i trærne. Den sitter oppreist, med hendene på knærne i en«soltilbedende» stilling. Dersom de farer truer, blir den varslet om fare med høye varselrop av andre i flokken – en av fordelene ved å leve i tette sosiale grupper.
Ringhalelemuren eter blomster, frukt, blader, bark og sevje, som den samler med hendene.
Både kroppen og de grasiøse bevegelsene til kattaen er kattelignende. Den hvite ansiktet har svart snute og et svart felt rundt øynene; buken er gråhvit. Den særpregede halen brukes til å signalisere – både visuelt og med dufter.
Ringhalelemuren (Lemur catta), også kalt «katta», er en halvapene av familien Lemurer og er utbredt sør og sørvest på Madagaskar.
Kattaen tilbringer mer tid på bakken enn noen andre nærslekt i familien makier, selv om den også er en ganske dyktig klatrer. Den er svært sosial og lever i flokker på 5–25 individer, med en kjerne av voksne hunner som danner et hierarki seg imellom og står over hannene i rang. Unghunner lever sammen med moren og søstrene, mens unghanner slutter seg til nye flokker.
Etter en drektighetstid på 134–138 dager føder hunnen én, unntaksvis to unger. Ungen klamrer seg først til morens buk og rir senere på ryggen. Kattaen er som de fleste makiene, truet av flere årsaker, særlig tap av biotoper.
I motsetning til de fleste andre makiene, liker ringhalelemuren å sole seg, enten på bakken eller i trærne. Den sitter oppreist, med hendene på knærne i en«soltilbedende» stilling. Dersom de farer truer, blir den varslet om fare med høye varselrop av andre i flokken – en av fordelene ved å leve i tette sosiale grupper.
