Žije hlavně v prosychajících stromech. Larvy vyhlodávají chodby do dřeva. U nás hojný.
Tesařík dubový (Plagionotus arcuatus) je druh tesaříka se žlutými příčnými proužky připomínajícími vosu. V Evropě žije v dubových lesích v nížinách a pahorkatinách. Larva se zdržuje pod kůrou dubu a k zakuklení zalézá do dřeva až 7 centimetrů hluboko. Dospělý jedinec (imago) měří až 20 mm.
Der Eichenwidderbock, Wespenbock oder Eichenzierbock (Plagionotus arcuatus) ist ein Käfer aus der Familie der Bockkäfer (Cerambycidae).
Die Käfer werden 8 bis 20 Millimeter lang. Sie sind dem Gemeinen Widderbock sehr ähnlich, aber kräftiger gebaut. Der Körper ist schwarz und hat gelbe schmale Binden die auch am Kopf zu finden sind. Ihr Körper sieht Wespen zum Verwechseln ähnlich. Diese Tarnung (Mimikry) schützt sie vor Feinden. Die Fühler und Beine sind durchgehend hellbraun.
Das Aussehen des Eichenwidderbocks ist variabel; so kann das Band der Zeichnung in Einzelflecke aufgelöst sein. Das zweite und dritte Band kann sich ganz oder teilweise in Längsrichtung vereinigen. Die kleinen Flecke auf der Naht hinter dem Halsschild sind dagegen beständig.[1]
Die Art ist vor allem in Eichenbeständen von tiefen Lagen bis in niedrige Berglagen anzutreffen. Der Eichenwidderbock ist in Mittel- und Südeuropa anzutreffen. Im Norden reicht das Verbreitungsgebiet bis ins mittlere Norwegen und Schweden sowie in den Süden Finnlands. In England ist die Art nur selten anzutreffen.
Die Eier werden bevorzugt in die Rinde liegender Eichenstämme, kranker Bäume oder Stubben gelegt. Direkt bei der Ablage wird das Weibchen vom Männchen begattet. Die Larven nagen in den Ästen lange, breite, geschlängelte Gänge, die mit Bohrmehl wieder aufgefüllt werden. Die Verpuppung erfolgt in etwa drei bis sieben Zentimeter Tiefe im Holz, insgesamt dauert die Larvalentwicklung etwa zwei Jahre. Selten werden die Larven auch Buchen, Linden oder Pappeln angetroffen. Die Käfer besuchen im Gegensatz zu ähnlichen Arten keine Blüten, sondern bleiben auf ihren Brutholzstämmen, sie können von Mai bis Juni angetroffen werden.
Der Eichenwidderbock, Wespenbock oder Eichenzierbock (Plagionotus arcuatus) ist ein Käfer aus der Familie der Bockkäfer (Cerambycidae).
Эминчил ала клит (лат. Plagionotus arcuatus) — мурутчан коңуздардын бир түрү.
Kaarsikk (Plagionotus arcuatus) on mardikaliste seltsi siklaste sugukonda kuuluv putukaliik.
Kaarsikk on Eestis haruldane.[1]
Kaarsikk (Plagionotus arcuatus) on mardikaliste seltsi siklaste sugukonda kuuluv putukaliik.
Kaarsikk on Eestis haruldane.
Clyte arqué
Plagionotus arcuatus, le Clyte arqué, est une espèce d'insectes coléoptères de la famille des Cerambycidae.
Long de 8 à 20 mm, ce coléoptère vif aux élytres noirs ponctués et striés de jaune, au thorax noir ponctué de jaune, possède un prothorax fortement arrondi[1]. Ses pattes sont brun-orangé de même que ses antennes presque aussi longues que le corps (chez le mâle), les antennes sont plus réduites chez la femelle. La longueur du corps n'est pas un critère distinctif des sexes.
Après un vol vif, se pose et se déplace rapidement à la surface de bois morts (chênes et hêtres essentiellement) exposés au soleil.
Par ses mouvements, il imite le comportement de guêpes du genre Vespula (en plus des couleurs ressemblantes). Il constitue ainsi un exemple de mimétisme batésien. On peut l'observer de mai à août presque partout en France où il peut abonder localement. Existe en Belgique et au Grand-Duché de Luxembourg.
Xylophage, elle se nourrit des mêmes essences d'arbres fraîchement coupés ou même vivants. Elle peut effectuer des dégâts assez réduits dans les bois d'œuvre, les galeries démarrant sous l'écorce et concernant l'aubier.
Clyte arqué
Plagionotus arcuatus, le Clyte arqué, est une espèce d'insectes coléoptères de la famille des Cerambycidae.
Plagionotus arcuatus adalah spesies kumbang tanduk panjang yang tergolong famili Cerambycidae. Spesies ini juga merupakan bagian dari genus Plagionotus, ordo Coleoptera, kelas Insecta, filum Arthropoda, dan kingdom Animalia.
Larva kumbang ini biasanya mengebor ke dalam kayu dan dapat menyebabkan kerusakan pada batang kayu hidup atau kayu yang telah ditebang.
Plagionotus arcuatus adalah spesies kumbang tanduk panjang yang tergolong famili Cerambycidae. Spesies ini juga merupakan bagian dari genus Plagionotus, ordo Coleoptera, kelas Insecta, filum Arthropoda, dan kingdom Animalia.
Larva kumbang ini biasanya mengebor ke dalam kayu dan dapat menyebabkan kerusakan pada batang kayu hidup atau kayu yang telah ditebang.
Margasis raštenis arba ąžuolinis kelmagraužis (Plagionotus arcuatus), vok. Eichenwidderbock, rus. Усач поперечнополосатый) – ūsuočių (Cerambycidae) šeimos vabalas. Paplitęs Europoje, Šiaurės Afrikoje, Užkaukazėje, Turkijoje, šiaurės Irane.[1]
Suaugęs vabalas yra 8–20 mm dydžio, jo kūnas juodas, su ryškiomis skersinėmis geltonomis juostomis. Antenos trumpesnės už kūną, kojos raudonai geltonos. Skraido gegužės–liepos mėn. Labiausiai lanko ąžuolus (Quercus) ir kitus lapuočius: klevus (Acer), skroblus (Carpinus), liepas (Tilia).
Lerva yra 8-30 mm dydžio, šviesiai gelsva. Vystosi po žieve, daro iki 50 cm ilgio landas, įsigraužia iki 5 cm į medieną. Vystymosi ciklas – 2 metai.
Margasis raštenis arba ąžuolinis kelmagraužis (Plagionotus arcuatus), vok. Eichenwidderbock, rus. Усач поперечнополосатый) – ūsuočių (Cerambycidae) šeimos vabalas. Paplitęs Europoje, Šiaurės Afrikoje, Užkaukazėje, Turkijoje, šiaurės Irane.
De grote wespenboktor (Plagionotus arcuatus) is een keversoort uit de familie van de boktorren (Cerambycidae). De wetenschappelijke naam van de soort werd voor het eerst geldig gepubliceerd in 1758 door Linnaeus.[1]
Bronnen, noten en/of referentiesEikebarkbukk (Plagionotus arcuatus) er en bille som tilhører familien trebukker (Cerambycidae). Denne arten finnes langs kysten av Sørlandet og Østlandet i Norge.
En middelsstor (8-20 mm), nokså kraftig, gul og svart trebukk. Den kan ligne på de andre trebukkene som etterligner veps, og kjennes lettest på de kraftige, rødoransje antennene og beina. Antennene er rundt halvparten så lange som kroppen og ensfarget rødoransje. Hodet er svart med gule tegninger. Pronotum er bredere enn langt, med sterkt rundede sider, svart med to gule, vinklede tverrbånd. Dekkvingene er svarte med fem gule tverrflekker eller – bånd, dessuten et par flekker inne ved sømmen nær roten. Det første flekkeparet er ganske små tverrflekker, det andre er gjerne S-formede, men møtes ikke i midten. Det tredje flekkparet danner et krummet bånd, disse flekkene møtes i midten. Det fjerde båndet er ganske rett, det femte er helt i vingespissen. Beina er ganske kraftige, oransjerøde bortsett fra de mørke for- og mellomlårene.
Larvene utvikler seg under barken på nylig døde greiner av eik, en sjelden gang andre løvtrær. Når larven er fullvoksen, gnager den seg noen centimeter inn i veden. Larveutviklingen tar 2 år. De voksne billene løper omkring på trestammer og greiner fra slutten av mai til juli. Bevegelsene såvel som utseendet ligner da på veps.
Den er utbredt i Europa, bortsett fra De britiske øyer, dessuten i Nord-Afrika og i Asia øst til Iran. I Norge finnes den langs kysten fra Oslofjorden til Mandal, dessuten er det spredte funn nord til Trondheim.
Eikebarkbukk (Plagionotus arcuatus) er en bille som tilhører familien trebukker (Cerambycidae). Denne arten finnes langs kysten av Sørlandet og Østlandet i Norge.
Paśnik pałączasty[1] (Plagionotus arcuatus) – gatunek chrząszcza z rodziny kózkowatych i podrodziny kózkowych (Cerambycinae).
Ciało długości od 6[2] lub 9 do 18[3] lub 20 mm. Ciało czarne z żółtymi przepaskami i plamami różnego kształtu, upodabniającym go do osy[2]. Głowa z poprzeczną, żółtą przepaską przy tylnej krawędzi. Przedplecze poprzeczne z bokami silnie zaokrąglonymi, opatrzone żółtą przepaską poprzeczą przez środek, która często jest niepełna. Tarczka jasnożółta, zaś nasada pokryw przy niej czarna. Na pokrywach żółte przepaski, z których dwie znajdują się w wierzchołkowej ⅓ ich długości. Wierzchołek pokryw zaokrąglony[3]. Przód przedplecza żółty. Czułki i odnóża czerwonożółte.
Larwy tego chrząszcza żerują w drewnie zwalonych drzew, najczęściej dębów, rzadziej buków, grabów, jesionów, lip lub wierzb[4] osiągając przed przepoczwarzeniem długość 22 mm[potrzebny przypis]. Kolebka poczwarkowa tworzona jest w drewnie na głębokości 2–4 cm. Cykl życiowy zwykle trwa rok, rzadziej dwa lata[2][4].
Owad ten zasiedla większą część Europy, Ural Południowy, Azję Mniejszą, Kaukaz, Armenię, północy Iran i Turkmenistan[2][4].
Paśnik pałączasty (Plagionotus arcuatus) – gatunek chrząszcza z rodziny kózkowatych i podrodziny kózkowych (Cerambycinae).
Plagionotus arcuatus é uma espécie de insetos coleópteros polífagos pertencente à família Cerambycidae.[1]
A autoridade científica da espécie é Linnaeus, tendo sido descrita no ano de 1758.
Trata-se de uma espécie presente no território português.
Plagionotus arcuatus é uma espécie de insetos coleópteros polífagos pertencente à família Cerambycidae.
A autoridade científica da espécie é Linnaeus, tendo sido descrita no ano de 1758.
Trata-se de uma espécie presente no território português.
Smalbandad ekbarkbock (Plagionotus arcuatus) är en art i insektsordningen skalbaggar som tillhör familjen långhorningar.
Den smalbandade ekbarkbocken har en kroppslängd på mellan 8 och 20 millimeter. Den har svart kropp med gula tvärband både på huvudet, halsskölden och täckvingarna. Antennerna och benen är gula.
Den smalbandade ekbarkbocken finns i Sverige från Skåne till Uppland och är vanlig i områden med regelbunden avverkning av ek. Den finns även i Danmark och södra Norge. I Finland finns bara enstaka fynd. Den finns vidare i Baltikum, Mellaneuropa, Sydeuropa, Turkiet och Kaukasus.
Den smalbandade ekbarkbockens färgteckning i svart och gult, som påminner om en getings, är en form av mimikry som skyddar skalbaggen mot fiender. Den har även ett rörelsemönster som påminner om en getings. Larven lever på ek och i sällsynta fall på andra lövträd. Veden ska vara nyligen död. Larven lever först under barken för att senare äta sig längre in i veden. Den kan ibland göra skada på ekvirke. Efter 2 år är larven färdigutvecklad och förpuppas då i veden eller i barken. Den fullvuxna skalbaggen kan man hitta på solexponerad ekved från slutet av maj till början av juli.
Smalbandad ekbarkbock (Plagionotus arcuatus) är en art i insektsordningen skalbaggar som tillhör familjen långhorningar.
P. arcuatus входить до групи пан'європейських видів європейського зооґеографічного комплексу. Розповсюджений вид на території Європи, Кавказу, північної частини Малої Азії. В Українських Карпатах – це передгірний вид, зрідка заходить у гірську частину регіону на південно-західному макросхилі гір та по долинах великих річок — на північно-східному.
Вид тісно прив’язаний до листяних лісових формацій утворених дубом та буком. Комахи активні вдень, зустрічаються в купах дров на зрубах, на стовбурах дерев, на вітровалах тощо. Жуки, за сонячної погоди, дуже швидко бігають й своєю поведінкою і забарвленням імітують жалких перетинчастокрилих, зокрема ос. Квіти відвідують надзвичайно рідко. Літ триває з червня по серпень. Личинка розвивається в деревині листяних порід, здебільшого дуба та граба, рідше бука чи інших видів.
P. arcuatus – це вид середніх розмірів, довжиною 10-20 мм. Тіло чорне. Вусики та ноги руді, лише булави передніх, середніх та зрідка задніх стегон частково затемнені. Надкрила на вершині заокруглені. На чорному волосяному фоні надкрил наявні три дугоподібні яскраво-жовті волосяні перев’язі, такі ж вершинна пляма, поперечна смужка позаду основ й загальна пляма за щитком. Щиток вкритий густими жовтими волосками. Частина голови та три поперечні смуги на передньоспинці також яскраво-жовтого кольору.
Тіло жовтувато-коричневе, вкрите короткими щетинками. З кожної сторони голови по три вічка. Поверхня гіпостому в поперечних борозенках. Верхня губа округло-серцеподібна. Основа пронотуму з дрібними поздовжніми борозенками. Ноги маленькі, 3-членикові.
Генерація – дворічна.
Plagionotus arcuatus là một loài bọ cánh cứng trong họ Cerambycidae.[1]
Plagionotus arcuatus là một loài bọ cánh cứng trong họ Cerambycidae.
Plagionotus arcuatus (Linnaeus, 1758)
СинонимыУсач поперечнополосатый (лат. Plagionotus arcuatus) — вид жуков-усачей из подсемейства настоящих усачей. Распространён в Европе, Северной Африке, Закавказье, Турции и северном Иране[2]. Длина тела взрослых насекомых 8—20 мм[2]. Кормовыми растениями личинок являются различные широколиственные деревья: дуб, клён, лещина, липа и др[2].
Усач поперечнополосатый (лат. Plagionotus arcuatus) — вид жуков-усачей из подсемейства настоящих усачей. Распространён в Европе, Северной Африке, Закавказье, Турции и северном Иране. Длина тела взрослых насекомых 8—20 мм. Кормовыми растениями личинок являются различные широколиственные деревья: дуб, клён, лещина, липа и др.