dcsimg

Appias albina ( англиски )

добавил wikipedia EN

Appias albina, the common albatross,[1][2] is a small butterfly of the family Pieridae. It is found in south and southeast Asia to Australia.[1][2]

Description

This butterfly closely resembles Appias paulina but the males can be distinguished by the more acutely pointed forewing and the females by the narrower oblique black band on the underside of the forewing. Other differences are given below.[3]

AppiasAlbinaSeitz.jpg

Variation

Wet-season form

Males have the upper forewings irrorated (sprinkled) with black scales at the apex and anteriorly along the termen, much more sparsely and narrower in general than in A. paulina. On the underside, the apex of the forewing and the whole surface of the hindwing are pale dull ochraceous, sometimes with a faint pinkish tint, but never pale yellow as in A. paulina.[3]

The sexes are dimorphic; the females differ as follows:

1st form: On the upperside, the posterior tornal portion of the black area on the forewing is not inwardly rounded, but straight and generally diffuse. The underside is very like the underside of the dry-season form of A. paulina female. It differs, however, in the narrowness of the oblique curved black band, the outer margin of which is irregularly zigzag, and never evenly curved as in A. paulina.[3]

2nd form: Markings as in the 1st form, but the ground colour on the upperside is entirely pale yellow. On the underside, the apical half of the cell and the disc of the forewing up to the black band are pale sulphur yellow. The oblique curved black band is as in the 1st form and the interspace 1 is whitish. The rest of the forewing and the entire surface of the hindwing are rich chrome yellow.[3]

The antennae, head, thorax and abdomen are much as in A. paulina, but the antennae are dusky black and more closely speckled with white; the underside of the thorax is white in males, never yellow.[3][4]

Dry-season form

Upper and undersides: similar to that of the wet-season specimens, but in the male the dusting of black scales on the upperside has almost, in some specimens completely, disappeared, while on the underside the ochraceous colouring is much paler.[3]

In the females both dimorphs differ but little from the dimorphs of the wet-season form, only on the upperside the black on the apical half of the forewing and on the terminal margin of the hindwing is more restricted, while on the underside the oblique curved black band that crosses the forewing is distinctly narrower with a tendency to become diffuse.[3]

The wingspan is 60–74 mm.

It is found in Sikkim up to 4,000 feet (1,200 m), Bengal, western and southern India. Also extending into north-eastern India, Burma and the Malay peninsula.[3]

Life cycle

A. a. swinhoei

Larva

"Light green with a yellow-white spiracular band from segments 2 & 3 to segment 12, where the band expands somewhat. Head round, shining, yellow .... covered with small conical setiferous black tubercles; body rugose, with six transverse rows from above the spiracular region over the dorsum, of small, shining, setiferous, conical black tubercles to each segment; segments 2, 12 and 13 have only a few transverse rows of such tubercles."[3]

Pupa

"Dirty whitish, with a pink shade on segments 4 to 14. The head-process from between the eyes is long, flattened at the sides, slightly curved, pointed at the extremity .... edges on ventral surface minutely serrated. The front margin of segment 2 is produced into a small subdorsal tooth, and the dorsal line is rather strongly carinated; thorax highly carinated on the dorsal line ...; lateral teeth of segments 6, 7 and 8 are all of the same size and are pointed ...; the head-production, the points on segment 2, the teeth on segments 6 and 7 (sometimes) and the extremity of the cremaster black." (After de Nicéville.)[3]

Food plants

Drypetes oblongifolia, Drypetes roxburghii and Drypetes venusta.[5]

Gallery

See also

Wikimedia Commons has media related to Appias albina.

Notes

  1. ^ a b R.K., Varshney; Smetacek, Peter (2015). A Synoptic Catalogue of the Butterflies of India. New Delhi: Butterfly Research Centre, Bhimtal & Indinov Publishing, New Delhi. p. 77. doi:10.13140/RG.2.1.3966.2164. ISBN 978-81-929826-4-9.
  2. ^ a b Savela, Markku. "Appias albina (Boisduval, 1836)". Lepidoptera and Some Other Life Forms. Retrieved June 30, 2018.
  3. ^ a b c d e f g h i j Public Domain One or more of the preceding sentences incorporates text from this source, which is in the public domain: Bingham, C.T. (1907). The Fauna of British India, Including Ceylon and Burma. Vol. II (1st ed.). London: Taylor and Francis, Ltd. pp. 212–213.
  4. ^ Swinhoe, Charles (1905–1910). Lepidoptera Indica. Vol. VII. London: Lovell Reeve and Co. pp. 11–12.
  5. ^ Kunte, K. 2006. Additions to known larval host plants of Indian butterflies. Journal of the Bombay Natural History Society 103(1):119-120
лиценца
cc-by-sa-3.0
авторски права
Wikipedia authors and editors
изворно
посети извор
соработничко мреж. место
wikipedia EN

Appias albina: Brief Summary ( англиски )

добавил wikipedia EN

Appias albina, the common albatross, is a small butterfly of the family Pieridae. It is found in south and southeast Asia to Australia.

лиценца
cc-by-sa-3.0
авторски права
Wikipedia authors and editors
изворно
посети извор
соработничко мреж. место
wikipedia EN

Appias albina ( шпански; кастиљски )

добавил wikipedia ES

Appias albina, el albatros común, es una pequeña mariposa de la familia Pieridae. Se encuentra en el sur y sureste de Asia a Australia.[1][2]

Descripción

Esta mariposa se parece mucho a Appias paulina, pero los machos pueden distinguirse por la forma más puntiaguda del ala anterior y las hembras por la banda negra oblicua más estrecha en la parte inferior del ala anterior. Otras diferencias se dan a continuación.[3]

AppiasAlbinaSeitz.jpg

Variación

Forma de estación húmeda

Los machos tienen las alas superiores irrorizadas (salpicadas) con escamas negras en el vértice y en la parte anterior a lo largo del termen, mucho más escasas y más estrechas en general que en A. paulina. En la parte inferior, el vértice de la cara anterior y toda la superficie de la parte posterior son pálidos, opacos, a veces con un ligero tinte rosado, pero nunca amarillo pálido como en A. paulina.[3]

Los sexos son dimorfos; las hembras difieren de la siguiente manera:

Primera forma: en la parte superior, la parte posterior del tornal del área negra en la parte anterior no es redondeada hacia adentro, sino recta y generalmente difusa. La parte inferior es muy parecida a la parte inferior de la forma de estación seca de A. paulina femenina. Sin embargo, difiere en la estrechez de la banda negra curvada oblicua, cuyo margen exterior es irregularmente en zigzag, y nunca se curva de manera uniforme como en A. paulina.[3]

Segunda forma: marcas como en la primera forma, pero el color de fondo en la parte superior es completamente amarillo pálido. En la parte inferior, la mitad apical de la célula y el disco de la banda anterior a la banda negra son de color amarillo azulado pálido. La banda negra curvada oblicua es como en la primera forma y el espacio intermedio 1 es blanquecino. El resto de las alas anteriores y toda la superficie de las alas posteriores son de color amarillo cromo intenso.[3]

Las antenas, la cabeza, el tórax y el abdomen son muy parecidos a las de A. paulina, pero las antenas son de un color negro oscuro y están más manchadas de blanco; La parte inferior del tórax es blanca en los machos, nunca amarilla.[3][4]

Forma de estación seca

Parte superior e inferior: similar a la de los especímenes de la estación húmeda, pero en el macho el polvo de escamas negras en la parte superior casi ha desaparecido, en algunos especímenes por completo, mientras que en la parte inferior, la coloración ocre es mucho más pálida.[3]

En las hembras, ambos dimorfos difieren poco de los dimorfos de la estación de la estación húmeda, solo en la parte superior el negro en la mitad apical de la parte anterior y en el margen terminal de la parte posterior es más restringido, mientras que en la parte inferior la curva oblicua. La banda negra que cruza la cara anterior es claramente más estrecha con una tendencia a volverse difusa.[3]

La envergadura es de 60–74 mm.[cita requerida]

Se encuentra en Sikkim hasta 4,000 pies (1,200 m), Bengala, oeste y sur de la India. También se extiende hacia el noreste de la India, Birmania y la península malaya.[3]

Ciclo de vida

 src=
Un A. swinhoei

Larva

"Verde claro con una banda espiracular de color amarillo-blanco de los segmentos 2 y 3 al segmento 12, donde la banda se expande un poco. Cabeza redonda, brillante, amarilla ... cubierta con pequeños tubérculos negros setiféricos cónicos; cuerpo rugoso, con seis filas transversales desde arriba de la región espiracular sobre el dorso, de pequeños, brillantes, setiferos, tubérculos cónicos negros a cada segmento; los segmentos 2, 12 y 13 tienen solo unas pocas filas transversales de tales tubérculos".[3]

Pupa

"Sucio blanquecino, con un tono rosado en los segmentos 4 a 14. El proceso de la cabeza entre los ojos es largo, aplanado a los lados, ligeramente curvado, apuntado a la extremidad ... bordes en la superficie ventral minuciosamente dentados. El frente el margen del segmento 2 se produce en un diente subdorsal pequeño, y la línea dorsal está bastante carinada; el tórax está altamente carinado en la línea dorsal ...; los dientes laterales de los segmentos 6, 7 y 8 son todos del mismo tamaño y son puntiagudos ...; la producción de cabezas, los puntos en el segmento 2, los dientes en los segmentos 6 y 7 (a veces) y la extremidad del cremaster negro ". (Después de Nicéville).[3]

Plantas alimentarias

Plantas del género Drypetes: Drypetes oblongifolia, Drypetes roxburghii y Drypetes venusta.[5]

Galería

Referencias

  1. A Synoptic Catalogue of the Butterflies of India. New Delhi: Butterfly Research Centre, Bhimtal & Indinov Publishing, New Delhi. 2015. p. 77. ISBN 978-81-929826-4-9. doi:10.13140/RG.2.1.3966.2164.
  2. Savela, Markku. «Appias albina (Boisduval, 1836)». Lepidoptera and Some Other Life Forms. Consultado el 30 de junio de 2018.
  3. a b c d e f g h i j Plantilla:Citation-attribution
  4. Lepidoptera Indica. Vol. VII. London: Lovell Reeve and Co. 1905-1910. pp. 11-12.
  5. Kunte, K. 2006. Additions to known larval host plants of Indian butterflies. Journal of the Bombay Natural History Society 103(1):119-120

 title=
лиценца
cc-by-sa-3.0
авторски права
Autores y editores de Wikipedia
изворно
посети извор
соработничко мреж. место
wikipedia ES

Appias albina: Brief Summary ( шпански; кастиљски )

добавил wikipedia ES

Appias albina, el albatros común, es una pequeña mariposa de la familia Pieridae. Se encuentra en el sur y sureste de Asia a Australia.​​

лиценца
cc-by-sa-3.0
авторски права
Autores y editores de Wikipedia
изворно
посети извор
соработничко мреж. место
wikipedia ES

Appias albina ( француски )

добавил wikipedia FR

Appias albina est une espèce de lépidoptères (papillons) de la famille des Pieridae et de la sous-famille des Pierinae.

Dénomination

Décrit par l'entomologiste français Boisduval, en 1836. Il existe un sous-genre, le nom complet est Appias (Catophaga) albina.

Synonyme

  • Pieris albina (Boisduval, 1836)

Noms vernaculaires

Ce papillon se nomme en anglais Common Albatross ou White Albatross.

Sous-espèces

 src=
Appias albina

Description

Le mâle et la femelle sont d'une couleur blanche à jaune clair sur les deux faces. L'apex des antérieures est bordé de noir sur le dessus. La femelle présente une suffusion jaune et suivant les formes soit un point discoïdal soit une ligne marron aux antérieures. Il existe un dimorphisme suivant la saison.

 src=
différentes formes de mâles et de felles

Chenille

Elle est verte avec une bande jaune pâle.

Biologie

C'est un migrateur en Inde[2]. En Australie il pourrait être résident non migrateur[3].

Plantes hôtes

Ce sont des Cratevas[1]. Suivant d'autres sources les plantes hôtes sont Drypetes oblongifolia, Drypetes roxburghii et Drypetes venusta[4].

Écologie et distribution

Appias albina est présent en Indochine, en Inde, dans l'ouest de la Chine, à Taïwan, à Ceylan, en Malaisie, en Thaïlande, Indochine, Indonésie, à Bornéo, aux Moluques et à Timor, aux Philippines, en Nouvelle-Calédonie, aux Nouvelles Hébrides et en Australie[1].

Biotope

Appias albina réside au-dessus de 800 mètres d'altitude[5].

Protection

Pas de statut de protection particulier.

Notes et références

  1. a b et c funet
  2. butterflies migration
  3. phenotypic variation, life history and biology
  4. Kunte, K. 2006. Additions to known larval host plants of Indian butterflies. J. Bombay Nat. Hist. Soc. 103(1):119-120
  5. buttreflies of Malaisie

Annexes

лиценца
cc-by-sa-3.0
авторски права
Auteurs et éditeurs de Wikipedia
изворно
посети извор
соработничко мреж. место
wikipedia FR

Appias albina: Brief Summary ( француски )

добавил wikipedia FR

Appias albina est une espèce de lépidoptères (papillons) de la famille des Pieridae et de la sous-famille des Pierinae.

лиценца
cc-by-sa-3.0
авторски права
Auteurs et éditeurs de Wikipedia
изворно
посети извор
соработничко мреж. место
wikipedia FR

Appias albina ( холандски; фламански )

добавил wikipedia NL

Insecten

Appias albina is een vlindersoort uit de familie van de Pieridae (witjes), onderfamilie Pierinae.

Appias albina werd in 1836 beschreven door Boisduval.[1]

Bronnen, noten en/of referenties
Geplaatst op:
10-10-2011
Dit artikel is een beginnetje over biologie. U wordt uitgenodigd om op bewerken te klikken om uw kennis aan dit artikel toe te voegen. Beginnetje
лиценца
cc-by-sa-3.0
авторски права
Wikipedia-auteurs en -editors
изворно
посети извор
соработничко мреж. место
wikipedia NL

Appias albina ( норвешки )

добавил wikipedia NO


Appias albina er en dagaktiv sommerfugl i gruppen hvitvinger.

Appias albina finnes sørøst i Asia og Australia.

Utseende

Sommerfuglene skiller seg fra de fleste andre insektene ved at munnen ikke har kjever og lepper, men en lang sugesnabel (proboscis) mellom palpene. Den er rullet opp i en spiral, mellom palpene, under hodet, når den ikke er i bruk. Antennene er trådformet og består av sylindriske ganske like ledd. Antenneklubben er flat eller skålformet slik som hos alle dagsommerfuglene. På beina finnes også sanseorgan som gir informasjon om hva sommerfuglen sitter på. Hunner bruker disse sansene for å finne riktig næringsplante, hvor den kan legge sine egg. Kroppen har et ytre skjelett (hudplater) som holder de bløte indre organer på plass. Det ytre hudskjelettet er bygd opp for det meste av kitin.

Bakkroppens indre organer består av fordøyelsesorganer, forplantningsorganer og åndedrett. Åndedrettet hos sommerfugler foregår ikke ved lunger, men ved at luft hentes inn og ut av kroppen gjennom små hull i hudskjelettet (spirakler). I kroppen er det et svært finmasket system av trakéer som leder oksygenet til kroppens vitale deler. En blodvæske som sirkulerer i kroppen, pumpes rundt av et avlangt rørformet hjerte. Brystpartiet består for det meste av vingenes muskulatur. Sanseorganer, for syn, smak og lukt er stort sett plassert i hodet. Nervesystemet består av en bukmarg med to nervestrenger og én nerveknute (ganglion) i hvert kroppssegment. Den første nerveknuten, som ligger foran munnåpningen, er spesielt stor og omtales som hjerne.

Larven har generelt tykk hud og er ganske hardføre. Hodet, brystet og bakkroppen er sammenvokst uten noen oppdeling.

Larvens hode består av en hard hodekapsel med noen punktøyne. Under øynene er det noe små antenner larven bruker til å finne riktig føde. Like bak hodet er bryststykket, som består av tre sammenvokste ledd, Bryststykket har tre par bein. Lengre bak har larvene noen vorteføtter, som ikke er egentlige bein, men utvekster larven kan bruke til å holde seg fast. Lengst bak har den en analfot. Larvens bakkropp består nesten bare av fordøyelsessystemet. Dette er ganske kort og mye av maten larven spiser passerer før all næringen er tatt opp. Avføringen kommer ut som små kuler helt bakerst på kroppen.

Larvene ånder gjennom traké-åpninger i hudskjelettet (spirakler), langs kroppens sider.

Puppen er plassert stående eller oppreist, og er festet i anal-enden mot underlaget. Den holdes oppe ved et magebelte av spinntråder. Den har én spiss i hodeenden, ikke to som hos svalestjerter.

Levevis

Om natten og i overskyet vær hviler sommerfuglen. Vingene holdes sammenlagt opp og ut fra kroppen, noe som gir sommerfuglen en viss kamuflasje og beskyttelse. De voksne lever av nektar de suger opp fra blomstene på ulike planter (urter). Sugesnabelen, på hodets underside, gir sommerfuglen mulighet til å nå inn i dype blomster for å suge til seg nektar. Sugesnabelen gjør at sommerfugler er avhengig av flytende føde.

Parringen skjer ved sammenkobling mellom de to kjønnene. Eggene legges direkte på næringsplanten.

Larven er radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Den lever som plantespiser på planter i slekten Crateva.

Larvens kroppstemperatur er mellom 35 og 38 grader . Ved lavere temperatur blir larven inaktiv. Derfor krever larver hos dagsommerfugler gjerne sollys for å være aktive. Om det blir for varmt regulerer larven temperaturen ved å oppsøke skygge.

Appias albina tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadium, en hvileperiode, der sommerfuglens indre og ytre organer endres. Larvens bøyelige og myke kropp omdannes til en puppe med et hardt skall. Når skallet er hardt begynner omdanningen fra larve til den voksne (imago) sommerfuglen. De indre organer brytes i varierende grad ned til en cellemasse. En omorganisering skjer og dyret bygges opp igjen.

Systematisk inndeling

Treliste
  • sommerfugler (Lepidoptera)
    • gruppe / overfamilie dagsommerfugler (Papilionoidea)
      • familie hvitvinger (Pieridae)
        • delgruppe Pierinae
          • delgruppe / stamme Pierini
            • slekt Appias
              • Appias albina (Boisduval, 1836)
              • Synonymer:
                Pieris albina
              • Underarter:
                A. a. darada (C. & R. Felder, 1865)
                A. a. venusta Moore
                A. a. semperi Moore, 1905
                A. a. agatha Staudinger
                A. a. confusa Fruhstorfer,1910
                A. a. pulverobasalis Joicey & Noakes
                A. a. psyche Felder
                A. a. wallacei Butler
                A. a. korridona Grose-Smith, 1894

Kilder

Eksterne lenker

лиценца
cc-by-sa-3.0
авторски права
Wikipedia forfattere og redaktører
изворно
посети извор
соработничко мреж. место
wikipedia NO

Appias albina: Brief Summary ( норвешки )

добавил wikipedia NO


Appias albina er en dagaktiv sommerfugl i gruppen hvitvinger.

Appias albina finnes sørøst i Asia og Australia.

лиценца
cc-by-sa-3.0
авторски права
Wikipedia forfattere og redaktører
изворно
посети извор
соработничко мреж. место
wikipedia NO

Appias albina ( португалски )

добавил wikipedia PT

Appias albina é uma pequena borboleta da família Pieridae. É encontrada no sul e sudeste da Ásia, estendendo-se até à Austrália.[1][2]

Alimentação

Esta borboleta alimenta-se de Drypetes oblongifolia, Drypetes roxburghii e Drypetes venusta.[3]

Referências

  1. R.K., Varshney; Smetacek, Peter. A Synoptic Catalogue of the Butterflies of India. [S.l.: s.n.] ISBN 978-81-929826-4-9. doi:10.13140/RG.2.1.3966.2164
  2. «Appias albina (Boisduval, 1836)». Lepidoptera and Some Other Life Forms
  3. Kunte, K. 2006. Additions to known larval host plants of Indian butterflies. Journal of the Bombay Natural History Society 103(1):119-120
 title=
лиценца
cc-by-sa-3.0
авторски права
Autores e editores de Wikipedia
изворно
посети извор
соработничко мреж. место
wikipedia PT

Appias albina: Brief Summary ( португалски )

добавил wikipedia PT

Appias albina é uma pequena borboleta da família Pieridae. É encontrada no sul e sudeste da Ásia, estendendo-se até à Austrália.

лиценца
cc-by-sa-3.0
авторски права
Autores e editores de Wikipedia
изворно
посети извор
соработничко мреж. место
wikipedia PT