nimet breadcrumb-navigoinnissa
Sporvehauk (Accipiter nisus) er ein rovfugl i haukefamilien.
Sporvehauken er 28-38 cm og 110-340 g. Han har lang hale med 4-5 mørke tverrband og breie, avrunda venger. Hoa er størst. Ho er brungrå på oversida og tverrstripa brun på undersida. Hannen er grå på oversida og tverrstripa oransjeraud under.
Fuglen flyg med nokre få raske vengeslag som vert avløyst av glideflukt.
Sporvehauken finst i det meste av Europa og søraustover til det nordlege Iran. Andre underartar finst i Nord-Afrika og Asia.
Fuglen hekkar i skogområde over heile landet, men er fåtalig nord for Saltdalen. I kystområda kan fuglen hekke heilt ut i dei ytste skogplantingane. Sporvehauken hekkar helst i tett skog, gjerne i yngre plantefelt av gran og furu. Han er også påvist som hekkefugl opp i fjellbjørkeskogen. I hekketida held sporvehauken seg til skogområda, medan han på hausten og vinteren vert observert jaktande opp til fjells og i byområde, gjerne ved fuglebrett.
Sporvehauken er ein rovfugl som mest jaktar på fuglar, men han tek òg smågnagarar.
Hoa legg 4-5 egg i mai og rugar dei i 40 dagar. Ungane vert flygedyktige etter 25-30 dagar.
Sporvehauken er ein trekkfugl som kjem i mars-april og reiser til område lenger sør i Europa, spesielt Danmark, Frankrike og Storbritannia, i september-oktober. Mange overvintrar i kyststrøk og ved byar og tettstadar.
Wikimedia Commons har multimedia som gjeld: Sporvehauk Sporvehauk (Accipiter nisus) er ein rovfugl i haukefamilien.
Spurvehauk (Accipiter nisus) er en haukefugl i haukefamilien, og den minste haukefuglen som finnes i Norge.
Hos rovfugler er hunnen større enn hannen, og hos spurvehauken er forskjellen betydelig. Hannen er 28-34 cm lang og har et vingespenn på 58-65 cm. Hunnen måler 35-41 cm og har et vingespenn på 67-80 cm. Hunnen veier 220–345 g, hannen 130–175[1]. Fuglen har lang hale med 4-5 mørke tverrband og breie, avrunda vinger. Hunnen er brungrå på oversida og tverrstripa brun på undersida. Hannen er grå på oversida og tverrstripa oransjerød under. Spurvehauken forveksles ofte med den større hønsehauken; særlig kan en stor hunn forveksles med en liten hønsehaukhann. Spurvehaukens hale har skarpe hjørner, mens hønsehaukens er mer avrundet. Hønsehauken er dessuten kraftigere.
Fuglen flyr med noen få raske vingeslag som blir avløst av glideflukt. Den er på størrelse med dvergfalken, men skilles fra småfalkene ved sine brede vinger, mens falkene har lange, spisse vinger.
Spurvehauken er en rovfugl som er spesialisert til å jakte på småfugler. Undersøkelser fra Nederland og Tyskland viser at de utgjør 98 % av næringsmengden. Artssammensetningen varierer med hva som er tilgjengelig i området, men typiske bytter er troster, gråspurv, Sylvia-sangere, meiser, bokfink og lerker. Den tar også smågnagere og kalles også musehauk.[2] Det er ikke uvanlig å få besøk av den på fuglebrettet. Hunnen legger 3–6 egg fra slutten av april og ruger dem i 33–34 dager. Ungene blir flygedyktige etter 26–28 dager.[3] I Norge er spurvehauken en trekkfugl som kommer i mars-april og reiser til områder lenger sør i Europa i september-oktober. Lenger sørpå er den en standfugl. Også i Norge overvintrer mange i kyststrøk og i og ved byer og tettsteder.
Spurvehauken fins i det meste av Europa og sørøstover til det nordlige Iran. Andre underarter fins i Nord-Afrika og Asia. I Norge fins fuglen i hele landet, men er sjelden nord for Saltdalen.
Hunnen er betydelig større enn hannen.
Spurvehauken legger 3–6 egg.
På vingene
Hodet på en hann
Ungfugl
Denne ornitologirelaterte artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den. Spurvehauk (Accipiter nisus) er en haukefugl i haukefamilien, og den minste haukefuglen som finnes i Norge.
.jpg)
.jpg)
