Småtelgslekten (latin: Gymnocarpium) er slekt av bregner innenfor storburknefamilien (Woodsiaceae), som igjen inngår i en større, monofyletisk orden – Polypodiales.[1]
Småtelgslekten har globalt 8 arter, og er små, krypende bregner med liggende jordstilker og enkeltstående, langskaftede bladplater med trekantet form. I bladskaftet er det to karbunter, og sporehushopene (sori) er helt sirkelrunde og mangler slør (indusium). I Norge finner vi fugletelg (Gymnocarpium dryopteris), finntelg (Gymnocarpium continentale) og kalktelg (Gymnocarpium robertianum).
Det er dessuten registrert de sterile hybridene Gymnocarpium dryopteris x robertianum (Østlandet og Nord-Norge) og Gymnocarpium continentale x dryopteris (Nord-Troms, Finnmark).
Småtelgslekten (latin: Gymnocarpium) er slekt av bregner innenfor storburknefamilien (Woodsiaceae), som igjen inngår i en større, monofyletisk orden – Polypodiales.
Småtelgslekten har globalt 8 arter, og er små, krypende bregner med liggende jordstilker og enkeltstående, langskaftede bladplater med trekantet form. I bladskaftet er det to karbunter, og sporehushopene (sori) er helt sirkelrunde og mangler slør (indusium). I Norge finner vi fugletelg (Gymnocarpium dryopteris), finntelg (Gymnocarpium continentale) og kalktelg (Gymnocarpium robertianum).
Det er dessuten registrert de sterile hybridene Gymnocarpium dryopteris x robertianum (Østlandet og Nord-Norge) og Gymnocarpium continentale x dryopteris (Nord-Troms, Finnmark).