الأسماء في صفحات التنقل
Ryper (Lagopus) er en liten slekt av skogshøns som inneholder tre arter. Hannen kalles stegg, hunnen høne og avkommet kylling. Ryper er flokkorienterte.
I Norge finnes to arter og det drives jakt på begge; lirype (L. lagopus) og fjellrype (L. muta). Den tredje arten er kvithalerype (L. leucura), som bare finnes i Nord-Amerika.
Fuglene er standfugler som holder til i kalde områder, som nord for Polarsirkelen eller i fjellene over skoggrensen. Om vinteren får de som regel hvit fjærdrakt. Føttene er fjærdekte, noe som har gitt rypene deres vitenskapelige navn. Det greske ordet Lagopus betyr harefot.
Rypene er hovedsakelige vegetariske, men unge fugler eter også insekter. Rypen har to drakter. En sommerdrakt som er brun og en vinterdrakt som er hvit.
Størrelsen er 38-41 cm og de veier 450-700 gram. Vinterdrakten er heldekkende hvit med svarte stjertfjær, svart nebb og rød kam over øyet. Hannens kam er størst. Om våren er hannen rødbrun på hodet, hals og bryst, ellers mest hvit. Om sommeren og høsten er drakten til hannen rødbrun, hunnen gulbrun, med hvite vinger og svart stjertfjær. Underarten skotsk lirype, som hekker i Skottland og Irland, er rødbrun med mørke vinger hele året. Rypene flyr med raske vingeslag avbrutt av glideflukter. De flyr ofte i småflokker om vinteren. Bestanden varierer årlig med en topp hvert fjerde år, i takt med antall smågnagere.
Sangen er vanligst et skrattende «kæuv kehehehehe-ehe-ehe». I spillet har hannen et kvekkende «gopakk, gopakk» og akselererende serier, «ka ke ke-ke-ke-ke-kekekekeker». Hunnen mjauer «njau».
De holder seg til fjellbjørkeskog og vierbeltet, øverste del av bjørkeskogbeltet med myrområder. Føden til voksne fugler er kvister, knopper, blad, frø, bær og insekter. Hekkingen er mellom mai og juni i reir på bakken, og gir 9-14 egg som ruges 21-24 dager. Ungene er flygeferdige etter to uker.
Finnmark har valgt rype som sin fylkesfugl uten å spesifisere arten nærmere.
Inndelingen følger HBW Alive og er i henhold til McGowan & Bonan (2017).[1] Norske navn på arter og grupper følger Norsk navnekomité for fugl og er i henhold til Syvertsen et al. (2008, 2017).[2][3] Navn på arter og grupper i parentes er ikke offisielle, men kun midlertidige beskrivelser i påvente av en offisiell beskrivelse.
Lirypa er litt større enn fjellrypa og lever normalt lavere i terrenget. Begge artene skifter drakt i løpet av året. Som nevnt over er lirypen sin sommerdrakt brunspraglete, mens den er gråspraglete for fjellrypa. Begge har halefjær som er svarte på undersiden, mens vinger, underside og føtter er hvite. Vinterdrakta er i hovudsak helt hvit, men fjellrypesteggen har en svart strek fra nebbrota til litt forbi øyet. På høsten og våren har rypene drakter som er en blanding av sommer og vinter. På våren har steggen en spesiell paringsdrakt med en markert, rød kam over øynene.
Fjellrype og lirype kan lett forveksles med hverandre, men skiller seg ganske mye fra de andre hønsefuglene. Røy og orrhøne er større, mens jerpa er mindre. I tillegg er disse tre artene knyttet til skog og ses sjelden over tregrensen.
På våren spiller rypesteggene ikke på felles spillplasser som storfugl og orrfugl, men på hvert sitt territorium. I mai-juni legges 7-12 egg. Tre uker etter klekkes ungene. I de første par ukene lever ungene av insekter og er utsatt for både rovdyr og klima. Lirypene lever i parforhold om sommeren, og begge foreldrene bidrar til yngelpleien. Hos fjellrypa er det hunnen som tar seg av ungene, selv om steggen ofte er i nærheten og holder utkikk etter potensiell fare.
Utpå høsten samler kullene seg i flokker, og om vinteren kan rypene leve i større eller mindre grupper. Jo mer snø og uvær, desto større flokker.
Jaktiden er fra 10. september til 28./29. februar, med unntak av i Finnmark, Troms og nordlige Nordland. Der kan du jakte helt fram til 15. mars. Sett bort ifra dette, har de lokele grunneierne og jaktforeningene lov til å korte inn jakttidene dersom de føler det skulle være nødvendig.
Lirypa jaktes oftest med stående fuglehund eller på støkkjakt. Fjellrypa trykker dårligere for fuglehunden, og støkkjakt er derfor den vanligste jaktformen på denne arten.
Hagle er det vanligste våpenet å bruke, men når rypa har begynt å flokke seg på høsten og er blitt hvit, kan en finkalibret rifle egne seg godt. Da kan en snike seg inn på et fornuftig hold, for så å skyte rypa på bakken.
Behandlingen etter felt rype gjøres ved å henge rypen etter hodet i 40 døgngrader før tillaging eller frysing.[4]
Rypebestandene varierer mye fra år til år og påvirkes av mange faktorer. Vinterforhold, næringstilgang, smågnagerbestander og jakt påvirker alle bestandene av rype. I gode år med mye smågnagere er det som oftest mer rype, fordi rypas fiender finner annen mat. Jegeren som jakter i terrenget, bør til en hver tid vurdere bestanden og huske at han skal høste etter bærekraftige forvaltningsprinsipper.[5]
Lirype
(Lagopus lagopus)
Fjellrype
(Lagopus muta)
Kvithalerype
(Lagopus leucura)
Ryper (Lagopus) er en liten slekt av skogshøns som inneholder tre arter. Hannen kalles stegg, hunnen høne og avkommet kylling. Ryper er flokkorienterte.
I Norge finnes to arter og det drives jakt på begge; lirype (L. lagopus) og fjellrype (L. muta). Den tredje arten er kvithalerype (L. leucura), som bare finnes i Nord-Amerika.
Fuglene er standfugler som holder til i kalde områder, som nord for Polarsirkelen eller i fjellene over skoggrensen. Om vinteren får de som regel hvit fjærdrakt. Føttene er fjærdekte, noe som har gitt rypene deres vitenskapelige navn. Det greske ordet Lagopus betyr harefot.
Rypene er hovedsakelige vegetariske, men unge fugler eter også insekter. Rypen har to drakter. En sommerdrakt som er brun og en vinterdrakt som er hvit.
