الأسماء في صفحات التنقل
Reinrose (Dryas octopetala) er ei fjellplante som vokser på løs, kalkrik grunn. Planta har vært brukt som medisin i flere samfunn, og har gitt navn til dryas-tida. Den er nasjonalblomsten til Island og fylkesblomst for Sør-Trøndelag.
Reinrosa hører til rosefamilien. Blada er bukttagga, og likner på små eikeblad. Dette var grunnen til at Linné kalte reinrosa for Dryas, etter dryadene, små skognymfer som etter gresk mytologi bodde i eiketre.[trenger referanse] Octopetala kommer av octo, «åtte», og petala, «kronblad». Åtte er et uvanlig tall på kronblad i rosefamilien.
Reinrosa er en liten busk med nærmest krypende stengel og vokser svært sakte. Planter med en stammediameter på 10 mm kan være 100 år. Det går opptil 10 år fra den starter å vokse til den blomstrer. Blada er tykke og læraktige med en mørkgrønn overside. Undersida er hvit og hårete. Her sitter spalteåpningene. Reinrosa blomstrer tidlig, gjerne i mai til juni. De hvite blomstene sitter på 3–5 cm lange stilker. De roterer 360 grader, slik at de hele døgnet vender mot sola. Planta har til vanlig åtte kronblad, men det kan og være flere. I Finnmark vokser det en varietetform med små, noe gule kronblad. Reinrosa blir som oftest pollinert av insekter,men sjølbestøvning kan og forekomme. Etter avblomstring vokser stilken. Det utvikler seg mange nøttefrukter. Griffelen faller ikke av, slik den gjør på de fleste andre planter. I stedet vokser griffelen til et stort fjærliknende spredningsorgan som lett lar seg føre med vinden.
Reinrosa vokser i alle norske fjellstrøk. Høyeste funn er 2275 moh. i Jotunheimen. I Nord-Norge og på Svalbard vokser reinrosa helt ned i strandkanten. Det finnes også spredte lavlandsforekomster i Sør-Norge, blant annet ved Langesund i Telemark.
Reinrose tilhører et artskompleks som er nesten sirkumpolart utbredt i nordlige strøk utenom Nord-Amerika øst for Mackenzie. Panarctic Flora mener at Dryas octopetala i snever betydning kun vokser i Europa og Nord-Sibir. Andre, nærstående arter finnes i resten av Sibir, Øst-Asia og i vestlige Nord-Amerika, der de vokser langt sørover i Rocky Mountains. Reinrosa vokser som fjellplante i Alpene, Appenninene, Karpatene, på Balkan og i Kaukasus. I Storbritannia vokser reinrosa i Wales og i Nord-England. I det skotske høylandet er den vanlig. Den finnes også på Island, Færøyene, Novaja Semlja, Severnaja Zemlja og Øst-Grønland. På resten av Grønland er hybrider mellom reinrose og Dryas integrifolia vanlige.[1]
Reinrosa vokser på kalkholdig grunn. Kalkrike, tørre og vindeksponerte heier og rabber i fjellet blir ofte kalt reinrosehei eller Dryas-hei. Dette fordi reinrosa vises godt, og ofte er svært tallrik. Her er òg fjellplanter som fjellsmelle, rødsildre, fjellveronika, flekkmure og setermjelt. Sjeldnere fjellplanter kan også vokse i reinroseheiene. Siden reinrosa er en lav busk som ofte lager teppe langs bakken, er den med på å gi liv og varme til andre planter som ellers ikke kunne vokse på så krevende steder. Andre steder kan den konkurrere ut andre arter. Omkring røttene til reinrosa kan det vokse mykorrhiza, et nettverk av sopptråder. Soppen trenger inn mellom rotcellene og hjelper til med forsyning av nitrogen og vann. Her blir det høy konsentrasjon av salt, og det kan gjøre at planta kan ta opp vann selv fra frossen jord.
Da isen trakk seg tilbake etter siste istid, var reinrosa en av de første plantene som koloniserte de avsmelta steppelandskapene. Etter som klima og næringsgrunnlag ble bedre, ble reinrosa, til likhet med andre planter i dette plantesamfunnet, fortrengt av mer kravstore arter. Denne utviklinga fra nøysomme tundraplanter til eng og skog kan en se i avleiringer, blant annet i Skåne. Fordi det fins mye av de lett kjennelige og godt bevarte reinroseblada i dette materialet, har tida de stammer fra blitt kalla dryas-tida.
I en utvikling mot varmere klima vil en nå se det samme. Forsøk har vist at økt næringstilgang og høyere temperatur øker forekomsten av graminoidar (grass og starr) og urter på bekostning av reinroser.
Det er lite tradisjon om bruk av reinrosa i Sør-Norge. Samene har brukt den som medisin mot flere sykdommer. På Island har den også blitt brukt som medisinplante. Planta blei regna som generelt styrkende, blodrensende og god mot diaré. Vanligste bruksmåten var te av knuste blad. Mot snue ble et pulver av tørka og knuste blad av reinrose og smørblomst snust inn i nesa. Mot hardnakka hoste ble planta lagt på bålet, og røyken innhalert av den syke. Safta av friske blad ble brukt mot vorter.
I Sør-Europa har reinrose blitt brukt mot betennelse i munn og hals.
Undersøkelser har vist at reinrosa inneholder garvestoff og flere viktige mineraler, som kalsium og kiselsyre. Kiselsyra er med på å styrke slimhinnene og gi motstandskraft mot betennelse. Garvesyra er virksom mot diaré og slimhinnesår. Forsøk har vist at reinrosa virker appetittvekkende og stimulerer fordøyelsen.
Brukt til farging av garn gir reinrosa gule og brune nyanser. Om vinteren blir reinroseblad beita av reinsdyr. På Island blir blada kalt rjúpnalauf, fordi de er viktige som vintermat for ryper.
Reinroser blir planta i hager, særlig i steinbed.
Reinrosa ble utnevnt til fylkesblomst for Sør-Trøndelag i 1989.
Reinrose (Dryas octopetala) er ei fjellplante som vokser på løs, kalkrik grunn. Planta har vært brukt som medisin i flere samfunn, og har gitt navn til dryas-tida. Den er nasjonalblomsten til Island og fylkesblomst for Sør-Trøndelag.
