الأسماء في صفحات التنقل
Strandfuru (Pinus pinaster) er en furuart. Den tilhører underseksjonen Pinaster som hovedsakelig er utbredt i middelhavslandene.
Det kan bli opptil 40 m høyt. Kronen er glissen med brede kranser av spredtsittende greiner. På eldre trær er stammen naken langt opp. Barken hos unge trær er lysegrå med dype furer, men blir etterhvert mørkt purpurfarget, svart eller rødlig med dype, smale furer. Nålene sitter to sammen og er 15–20 cm lange. Konglene er kjegleformede og 8–22 cm lange.
De mørke greinene, store kongler, lange nåler og rødbrun stamme skiller strandfuru fra de andre furuartene i middelhavslandene. Arten viser flere tilpasninger til hyppige skogbranner: tidlig blomstring, kongler som blir modne over lang tid og tykk bark.
Innenfor utbredelsesområdet kan arten vokse under ganske varierende forhold. Den finnes fra havets nivå opp til 2100 moh. i Atlasfjellene. Nedbørforholdene varierer fra årsnedbør på 1400 mm og ingen tørketid til årsnedbør på 350 mm og fire måneder i året uten regn. Den vokser helst på sur jord, men trives også på sand og annen næringsfattig jord der mange andre trær ikke kan vokse.
Arten er utbredt i det vestlige middelhavsområdet både i Europa og Nord-Afrika, samt langs atlanterhavskysten i Portugal, Spania og sørvestlige Frankrike. Den er vanlig på Korsika, og det er noen små bestander på Sardinia og Pantelleria. De store furuskogene i Les Landes sørvest i Frankrike består av denne arten og er et resultat av omfattende skogplanting. Den blir ofte plantet for å stabilisere sanddyner og er naturalisert i Sør-England.
Strandfuru har stor økonomisk betydning i Spania, Frankrike og Portugal. Virket brukes til papirmasse, bygningstømmer og paletter for kunstmalere. Harpiksen brukes til fremstilling av terpentin og kolofonium.
Vekstform
Stamme
Hunnblomster
Hannblomster
Kongle
Innsamling av harpiks i Les Landes
Strandfuru (Pinus pinaster) er en furuart. Den tilhører underseksjonen Pinaster som hovedsakelig er utbredt i middelhavslandene.
Det kan bli opptil 40 m høyt. Kronen er glissen med brede kranser av spredtsittende greiner. På eldre trær er stammen naken langt opp. Barken hos unge trær er lysegrå med dype furer, men blir etterhvert mørkt purpurfarget, svart eller rødlig med dype, smale furer. Nålene sitter to sammen og er 15–20 cm lange. Konglene er kjegleformede og 8–22 cm lange.
De mørke greinene, store kongler, lange nåler og rødbrun stamme skiller strandfuru fra de andre furuartene i middelhavslandene. Arten viser flere tilpasninger til hyppige skogbranner: tidlig blomstring, kongler som blir modne over lang tid og tykk bark.
Innenfor utbredelsesområdet kan arten vokse under ganske varierende forhold. Den finnes fra havets nivå opp til 2100 moh. i Atlasfjellene. Nedbørforholdene varierer fra årsnedbør på 1400 mm og ingen tørketid til årsnedbør på 350 mm og fire måneder i året uten regn. Den vokser helst på sur jord, men trives også på sand og annen næringsfattig jord der mange andre trær ikke kan vokse.
Arten er utbredt i det vestlige middelhavsområdet både i Europa og Nord-Afrika, samt langs atlanterhavskysten i Portugal, Spania og sørvestlige Frankrike. Den er vanlig på Korsika, og det er noen små bestander på Sardinia og Pantelleria. De store furuskogene i Les Landes sørvest i Frankrike består av denne arten og er et resultat av omfattende skogplanting. Den blir ofte plantet for å stabilisere sanddyner og er naturalisert i Sør-England.
Strandfuru har stor økonomisk betydning i Spania, Frankrike og Portugal. Virket brukes til papirmasse, bygningstømmer og paletter for kunstmalere. Harpiksen brukes til fremstilling av terpentin og kolofonium.
