Pors (Myrica gale) er en planteart i porsfamilien som vokser fra Helgeland i nord til Nord-Spania i sør, samt i deler av Nord-Amerika. Den er en løvfellende, sterkt duftende busk som vokser til knehøyde eller noe mer. Typiske voksesteder er kystnær myr. Den etablerte seg for alvor i Norden ved fremveksten av lyngheier for ca. 2 000 år siden, men allerede i Egtvedpikens grav fra eldre bronsealder finner vi pors som bestanddel av en drikk som virker som en blanding av øl og mjød.
I gammel tid ble pors brukt som krydderurt i øl for å få frem en bitter smak, og i gårdsøl brukes det fortsatt[1]. Første skriftlige omtale av pors som ølkrydder er hos Hildegard av Bingen.[2] Blader og ris av planten ble lagt i sengehalmen for å holde unna utøy, og avkok er blitt brukt mot skabb og som sårmedisin. Planten inneholder da også antibakterielle stoffer som er blitt brukt i kremer mot uren hud. Det finnes minst 150 organiske forbindelser i pors. Mange av disse er ikke funnet andre steder i planteriket.[3]
Pors har gitt navn til Porsgrunn. Planten ble nevnt i lover og forordninger i middelalderen, landsloven nevner f.eks når porsen skal høstes. Når gårdsbruk skiftet eier, spesifiserte man porsmyrer og retten til å høste pors i kjøpekontrakten.
Pors (Myrica gale) er en planteart i porsfamilien som vokser fra Helgeland i nord til Nord-Spania i sør, samt i deler av Nord-Amerika. Den er en løvfellende, sterkt duftende busk som vokser til knehøyde eller noe mer. Typiske voksesteder er kystnær myr. Den etablerte seg for alvor i Norden ved fremveksten av lyngheier for ca. 2 000 år siden, men allerede i Egtvedpikens grav fra eldre bronsealder finner vi pors som bestanddel av en drikk som virker som en blanding av øl og mjød.
I gammel tid ble pors brukt som krydderurt i øl for å få frem en bitter smak, og i gårdsøl brukes det fortsatt. Første skriftlige omtale av pors som ølkrydder er hos Hildegard av Bingen. Blader og ris av planten ble lagt i sengehalmen for å holde unna utøy, og avkok er blitt brukt mot skabb og som sårmedisin. Planten inneholder da også antibakterielle stoffer som er blitt brukt i kremer mot uren hud. Det finnes minst 150 organiske forbindelser i pors. Mange av disse er ikke funnet andre steder i planteriket.
Pors har gitt navn til Porsgrunn. Planten ble nevnt i lover og forordninger i middelalderen, landsloven nevner f.eks når porsen skal høstes. Når gårdsbruk skiftet eier, spesifiserte man porsmyrer og retten til å høste pors i kjøpekontrakten.
