Hvitbryngressmett (Amytornis barbatus) er en art i slekten gressmetter (Amytornis) som inngår i alvesmettfamilien (Maluridae) og tilhører gruppen av sangfugler (Passeri), som er spurvefugler (Passeriformes). I følge nyere forskning sorterer arten som eneste art i underslekten Maluropsis, som er én av fire underslekter i Amytornis.[1] Arten overlever i kraft av to underarter.
Hvitbryngressmetten har ei blek kryptisk utfarget fjærdrakt og er tilpasset en livsstil på bakken. Den måler cirka 18–21 cm og veier omkring 15–22 g. Ansiktet har hvite og sorte markeringer og sort nebb. Kinnene er hvite og har sort øyestripe fra nebbroten og bakover mot nakken. Den sorte øyestripen forsterker inntrykket av den hvite stripen rett over danner øyenbryn, noe som trolig er opphavet til det norske navnet på arten. Øredekkerne er hvite med en sort skråstilt V. Oversiden er hvit, olivengrønn og sort i et spettet mønster. Stjerten er lang, løs og fra grå til sort. Undersiden er lys. Hunnen ligner hannen, men er litt mindre og dusere. Underaten diamantina er noe større enn nominatformen.
Arten er endemisk for et begrenset område i Sentral-Australia, i grensestrøkene mellom det ekstremt nordvestre New South Wales, det sørvestre Queensland og nordøstre Sør-Australia. Den trives på svampet flommark som domineres av lignum (Muehlenbeckia cunninghamii) og sumpgrønt (Eragrostis australasica) i et ellers svært tørt område av Australia. Fuglene eter frø og insekter som de jakter på bakken. Hekketiden er i juli–august.
Inndelingen følger HBW Alive og er i henhold til Rowley & Russell (2017).[2] Norske navn på artene følger Norsk navnekomité for fugl og er i henhold til Syvertsen et al. (2008).[3] Norske navn i parentes er ikke offisielle navn, men kun en foreløpig beskrivelse på en art som ikke har blitt offisielt navngitt enda.
Hvitbryngressmett (Amytornis barbatus) er en art i slekten gressmetter (Amytornis) som inngår i alvesmettfamilien (Maluridae) og tilhører gruppen av sangfugler (Passeri), som er spurvefugler (Passeriformes). I følge nyere forskning sorterer arten som eneste art i underslekten Maluropsis, som er én av fire underslekter i Amytornis. Arten overlever i kraft av to underarter.
