Fringilla er en slekt i underfamilien Fringillinae (som er monotypisk), som er én av tre underfamilier i finkefamilien (Fringillidae). Slekten består av fire arter, alle med opphav i den gamle verden. Dette inkluderer i hovedsak skogområder i Nord-Afrika, Europa og Vest-Asia, med unntak av bjørkefinken (F. montifringilla) som trives både på taiga og tundra. F. polatzeki (grancanariablåfink) er endemisk for Grand Canaria og relativt nylig skilt fra blåfink (F. teydea). Den mangler fortsatt norsk navn.
Typearten er bokfinken (Fringilla coelebs), som ble beskrevet av Carl von Linné i 1758.[1] Slektsnavnet Fringilla bestyr fink og har i ettertid blitt synonymisert med bokfink.[1]
Inndelingen og rekkefølgen av den følger HBW Alive og er i henhold til Collar, Newton & Bonan (2017).[2] Norske navn på artene følger Norsk navnekomité for fugl og er i henhold til Syvertsen et al. (2008).[3] Navn og beskrivelser i parentes er ikke offisielle navn, men kun midlertidige beskrivelser i påvente av offisielle navn.
Fringilla er en slekt i underfamilien Fringillinae (som er monotypisk), som er én av tre underfamilier i finkefamilien (Fringillidae). Slekten består av fire arter, alle med opphav i den gamle verden. Dette inkluderer i hovedsak skogområder i Nord-Afrika, Europa og Vest-Asia, med unntak av bjørkefinken (F. montifringilla) som trives både på taiga og tundra. F. polatzeki (grancanariablåfink) er endemisk for Grand Canaria og relativt nylig skilt fra blåfink (F. teydea). Den mangler fortsatt norsk navn.
Typearten er bokfinken (Fringilla coelebs), som ble beskrevet av Carl von Linné i 1758. Slektsnavnet Fringilla bestyr fink og har i ettertid blitt synonymisert med bokfink.