Gemsen (Rupicapra rupicapra) hører til oksedyrene (Bovinae) innen pattedyrgruppen hvaler og klovdyr. Den lever i høye fjell, som Alpene, Kaukasus, Appenninene, De pontiske fjell, Balkan, Karpatene og Tatrafjellene. Den utgjør en av to arter i slekten Rupicapra. Den andre (pyreneergemse) lever i Pyreneene og De cantabriske fjellene.
Gemsens kroppslengde kan bli inntil 1,1 meter, og høyden over bogen inntil 75 cm. Vekten ligger rundt 45 kg. Hornene er ca. 25 cm lange. Kroppsfargen er vekslende: om sommeren er den rødbrun med et lyst rødgult parti under og en svartbrun rand langs ryggen. Om vinteren er dyret mørkbrunt eller brunsvart og buken hvit. Gemsen lever dels i ensomhet, dels i mindre flokker. Den har velutviklet luktesans og hørsel. Den klatrer og beveger seg i fjellene med stor letthet, og kan til tider hoppe åtte meter langt.
Et antall gemser ble en gang før 1924 satt ut ved Rjukan, men disse døde.[1]
.jpg){kind=small}
Denne zoologirelaterte artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den. Gemsen (Rupicapra rupicapra) hører til oksedyrene (Bovinae) innen pattedyrgruppen hvaler og klovdyr. Den lever i høye fjell, som Alpene, Kaukasus, Appenninene, De pontiske fjell, Balkan, Karpatene og Tatrafjellene. Den utgjør en av to arter i slekten Rupicapra. Den andre (pyreneergemse) lever i Pyreneene og De cantabriske fjellene.
Gemsens kroppslengde kan bli inntil 1,1 meter, og høyden over bogen inntil 75 cm. Vekten ligger rundt 45 kg. Hornene er ca. 25 cm lange. Kroppsfargen er vekslende: om sommeren er den rødbrun med et lyst rødgult parti under og en svartbrun rand langs ryggen. Om vinteren er dyret mørkbrunt eller brunsvart og buken hvit. Gemsen lever dels i ensomhet, dels i mindre flokker. Den har velutviklet luktesans og hørsel. Den klatrer og beveger seg i fjellene med stor letthet, og kan til tider hoppe åtte meter langt.
Et antall gemser ble en gang før 1924 satt ut ved Rjukan, men disse døde.
