Afrikabøffel (Syncerus caffer) er et stort klovdyr i kvegfamilien. Den er den eneste arten i slekta Syncerus.
Den mest kjente og største underarten, kafferbøffel (S. caffer caffer), har kroppslengde 240–340 cm, halelengde 75–110 cm, total høyde 135–170 cm og hornlengde 50–150 cm. Oksene blir opptil 680 kg tunge og kyrne 480 kg. Den minste underarten, skogbøffel (S. caffer nanus), har kroppslengde 220 cm, halelengde 70 cm, total høyde 100–120 cm og hornlengde 50–150 cm. Oksene blir 270–320 kg tunge og kyrne 265 kg.
Afrikabøffelen er den eneste nålevende representanten for stammen Bovini i Afrotropis. Den har gruppens kjennetegn som kraftig kropp og et lavt og bredt kranium der begge kjønn har horn. Ansikts- og fotkjertler mangler. Karakteristisk for arten er det kraftige hornskjoldet som oksene har over skallen.
Arten finnes i en rekke habitater som busksteppe, akasieskog, miombo, grasmark i fjellstrøk, kystsavanne og tropisk regnskog. Ørken og halvørken, som Namibørkenen og Sahel, er de eneste områder i Afrika sør for Sahara der afrikabøffelen ikke kan leve. Det er stor variasjon i kroppsbygningen, og en regner vanligvis med at det er tre eller fire underarter.
Skogbøffel (S. c. nanus) er utbredt i regnskogene i Vest-Afrika og Kongo, mens kafferbøffel (S. c. caffer) finnes på savanner og annet åpent landskap i østlige og sørlige Afrika. Noen forskere mener at kafferbøffelen er to underarter, og at bøflene i Øst-Afrika bør skilles ut som S. c. aequinoctialis. I det sudanesiske savannebeltet finnes mellomformen S. c. brachyceros.
Afrikabøffel er ikke en truet art, men utbredelse og antall er sterkt redusert på grunn av befolkningsvekst som legger beslag på arealene, krypskyting og kvegpest. Store deler av bestanden finnes i vernete områder.
Afrikabøffel (Syncerus caffer) er et stort klovdyr i kvegfamilien. Den er den eneste arten i slekta Syncerus.
Den mest kjente og største underarten, kafferbøffel (S. caffer caffer), har kroppslengde 240–340 cm, halelengde 75–110 cm, total høyde 135–170 cm og hornlengde 50–150 cm. Oksene blir opptil 680 kg tunge og kyrne 480 kg. Den minste underarten, skogbøffel (S. caffer nanus), har kroppslengde 220 cm, halelengde 70 cm, total høyde 100–120 cm og hornlengde 50–150 cm. Oksene blir 270–320 kg tunge og kyrne 265 kg.
Afrikabøffelen er den eneste nålevende representanten for stammen Bovini i Afrotropis. Den har gruppens kjennetegn som kraftig kropp og et lavt og bredt kranium der begge kjønn har horn. Ansikts- og fotkjertler mangler. Karakteristisk for arten er det kraftige hornskjoldet som oksene har over skallen.
Arten finnes i en rekke habitater som busksteppe, akasieskog, miombo, grasmark i fjellstrøk, kystsavanne og tropisk regnskog. Ørken og halvørken, som Namibørkenen og Sahel, er de eneste områder i Afrika sør for Sahara der afrikabøffelen ikke kan leve. Det er stor variasjon i kroppsbygningen, og en regner vanligvis med at det er tre eller fire underarter.
Skogbøffel (S. c. nanus) er utbredt i regnskogene i Vest-Afrika og Kongo, mens kafferbøffel (S. c. caffer) finnes på savanner og annet åpent landskap i østlige og sørlige Afrika. Noen forskere mener at kafferbøffelen er to underarter, og at bøflene i Øst-Afrika bør skilles ut som S. c. aequinoctialis. I det sudanesiske savannebeltet finnes mellomformen S. c. brachyceros.
Afrikabøffel er ikke en truet art, men utbredelse og antall er sterkt redusert på grunn av befolkningsvekst som legger beslag på arealene, krypskyting og kvegpest. Store deler av bestanden finnes i vernete områder.
