Myggsmetter (Polioptilidae) er ei lita delgruppe spurvefugler med omkring 15 små arter som fins i store deler av Amerika, med unntak av delene lengst sør i Sør-Amerika og de høgste regionene i Andes. De fleste myggsmettene lever som standfugler i tropiske og subtropiske områder, men nordmyggsmetten (Polioptila caerulea) i USA og sørlige Canada migrerer sørover vinterstid. Myggsmetter er nære slektninger av gjerdesmetter.
Disse sarte fuglene er mellomledd mellom sangere og gjerdesmetter i oppbygging og levevis, slik de flytter seg hvileløst gjennom løvverk på søk etter insekter. Myggsmetter er mest mjukt blålige til gråe i farga, og har de typiske lange spisse nebba til insektetere. Mange arter, og spesielt hannene, har karakteristisk svart hette eller mønster på hodet, og lange, oftest oppstående hale i svart og kvitt. De tre artene av de forsiktige knottsmettene er brunlige, fyldigere, har relativt kortere stjert og lengre nebb.
Knottsmettene forekommer i tett, ofte fuktig, krattskog, mens myggsmetter, avhengig av arten, lever i alt fra tørre kratthabitat (for eksempel kaliforniamyggsmett) til skogtaket i fuktig regnskog i Amazonas (for eksempel amazonasmyggsmett). De nordamerikanske artene hekker i busker eller tre, men hekkevanene til fleire av de neotropiske artene er i hovedsak ukjente.
En art ny for vitenskapen, den kritisk trua varillalmyggsmett (Polioptila clementsi), blei først beskrevet i 2005. Denne arten er medlem av amazonasmyggsmett (Polioptila guianensis) samlingen, som det nylig var lagt framlegg om inndeling i fire arter, men ikke alle autoriteter i systematikk har akseptert dette, blant disse American Ornithologists' Union, SACC.
Liste uten underarter:
Myggsmetter (Polioptilidae) er ei lita delgruppe spurvefugler med omkring 15 små arter som fins i store deler av Amerika, med unntak av delene lengst sør i Sør-Amerika og de høgste regionene i Andes. De fleste myggsmettene lever som standfugler i tropiske og subtropiske områder, men nordmyggsmetten (Polioptila caerulea) i USA og sørlige Canada migrerer sørover vinterstid. Myggsmetter er nære slektninger av gjerdesmetter.
Disse sarte fuglene er mellomledd mellom sangere og gjerdesmetter i oppbygging og levevis, slik de flytter seg hvileløst gjennom løvverk på søk etter insekter. Myggsmetter er mest mjukt blålige til gråe i farga, og har de typiske lange spisse nebba til insektetere. Mange arter, og spesielt hannene, har karakteristisk svart hette eller mønster på hodet, og lange, oftest oppstående hale i svart og kvitt. De tre artene av de forsiktige knottsmettene er brunlige, fyldigere, har relativt kortere stjert og lengre nebb.
Knottsmettene forekommer i tett, ofte fuktig, krattskog, mens myggsmetter, avhengig av arten, lever i alt fra tørre kratthabitat (for eksempel kaliforniamyggsmett) til skogtaket i fuktig regnskog i Amazonas (for eksempel amazonasmyggsmett). De nordamerikanske artene hekker i busker eller tre, men hekkevanene til fleire av de neotropiske artene er i hovedsak ukjente.
En art ny for vitenskapen, den kritisk trua varillalmyggsmett (Polioptila clementsi), blei først beskrevet i 2005. Denne arten er medlem av amazonasmyggsmett (Polioptila guianensis) samlingen, som det nylig var lagt framlegg om inndeling i fire arter, men ikke alle autoriteter i systematikk har akseptert dette, blant disse American Ornithologists' Union, SACC.
