Cladophora rupestris est une espèce d'algues vertes de la famille des Cladophoraceae.
Cette algue se présente sous forme de touffe de filaments ramifiés, de 5 à 15 cm de longueur, de couleur vert sombre.
Fixée aux rochers, on la trouve souvent sous les champs de Fucus[1], même en présence de sédiments.
Décrite sous le nom Conferva rupestris en 1753 par le naturaliste suédois Carl von Linné dans son Species plantarum, cette espèce a été transférée en 1843 par le botaniste allemand Friedrich Traugott Kützing dans le genre Cladophora, qu'il venait de créer[2].
Le terme « cladophora » signifie « qui porte des rameaux » en grec ancien et fait allusion aux ramifications des filaments ; quant au terme « rupestris », il signifie en latin « des rochers », référence à l'habitat préférentiel de l'algue[3].
Cladophora rupestris est une espèce d'algues vertes de la famille des Cladophoraceae.
Rotswier[1] (Cladophora rupestris) is een groenwier uit de klasse Bryopsidophyceae. Naargelang de streek wordt het ook wel takwier of donkergroen rotswier genoemd.
Rotswier is een stuk kleiner dan veel andere soorten van dit geslacht maar waarschijnlijk wel de best herkenbare. Het vormt struikjes die uit een groot aantal afzonderlijke draden bestaan. Dit wier bereikt een lengte van 10 tot 20 cm.
De Middellandse Zee-soort Cladophora pellucida wordt langer en heeft een fijnere structuur.
Zeer donkergroen.
Koloniseert grotere oppervlakken door scheuten vanuit de basis, die op enige afstand weer nieuwe bosjes wier vormen.
Rotswier komt voor op stenen en rotsen in het intergetijdengebied en vlak daarboven: vaak als een dikke, groene mosbedekking onder grotere bruinwiersoorten.
Komt voor in Noord-West Europa en is zeer algemeen in Zeeland, langs de Hollandse kust en in de Waddenzee.
Bronnen, noten en/of referentiesRotswier (Cladophora rupestris) is een groenwier uit de klasse Bryopsidophyceae. Naargelang de streek wordt het ook wel takwier of donkergroen rotswier genoemd.
Vanleg grøndusk er ein fleirårig grønalge som veks i Atlanterhavet, Austersjøen og Middelhavet. Han er vanleg langs heile kysten i Noreg. Planten veks på berg og steinar.
Planten er 5–20 cm høg, noko stiv, mørkegrøn og særleg rikt utstyrt med greintafsar. Forgreininga er tett, og greintafsane kan vere korte eller lange og retta til ulike sider. Tafsane er bygd av trådar av sylindriske celler i enkel rad.
Vanleg grøndusk er registrert i Austersjøen, Nordsjøen og Nord-Atlanteren og i Middelhavet, og i desse landa: Polen, Nederland, Belgia, Frankrike, Storbritannia, Irland[1] og Noreg.
Arten kan finnast på 15-20 m djupn, men er elles typisk for grunt vatn der han går inn som undervegetasjon i sagtangbeltet.
Vanleg grøndusk er ein fleirårig grønalge som veks i Atlanterhavet, Austersjøen og Middelhavet. Han er vanleg langs heile kysten i Noreg. Planten veks på berg og steinar.
Vanlig grønndusk (Cladophora rupestris) er en grønnalge i familien Cladophoraceae som danner inntil 10 cm lange busker under vann. De finnes ved kystlinjer på grunt vann og har mange små insekter på bladene som blir spist av større insekter. Bladene er mat for både insekter og fisk.
Vanlig grønndusk (Cladophora rupestris) er en grønnalge i familien Cladophoraceae som danner inntil 10 cm lange busker under vann. De finnes ved kystlinjer på grunt vann og har mange små insekter på bladene som blir spist av større insekter. Bladene er mat for både insekter og fisk.